De to Unravel -spillene, som ble utgitt i henholdsvis 2016 og 2018, er blant de koseligste spillene jeg vet om, og spesielt sistnevnte fortjener mye oppmerksomhet for det strålende samspillet som ble tilbudt med flere virkelig smarte gåter og utfordringer, samt for å ha unike nordiske miljøer. Så, hva har dette med Hela å gjøre? Jo, det er stort sett de samme folkene som står bak dette eventyret også, og det er nok en gang nyskapende co-op som står på menyen, men denne gangen i tre fritt utforskbare dimensjoner.
Designet er gjennomgående koselig.
I Hela får vi oppleve verden gjennom øynene til en liten mus, sammen med opptil tre andre følgesvenner. Jeg var nylig på en presentasjon av Hela og fikk se mye gameplay, noe som gjorde meg ivrig etter å komme i gang med eventyret, som igjen har et tydelig nordisk preg. Historien ble bare overfladisk beskrevet, og dreier seg om en snill heks som er blitt syk og trenger hjelp. Inntrykket jeg fikk er at dette mest er en unnskyldning for å ha det gøy sammen med andre spillere i et veldig åpent eventyr.
Hele spillet kan spilles alene eller med opptil fire personer, og det ser ut til å ha flere utfordringer med løsninger som krever mer enn én person. Dette løses imidlertid enkelt ved å lage en klone av deg selv når det trengs, noe som betyr at dere kan trekke tunge gjenstander, løfte ting opp og hjelpe hverandre på alle mulige måter.
Det ser ut til å være mye å utforske i omgivelsene.
Den store spillfunksjonen i Hela er at den lille musen i hovedrollen bærer en froskeryggsekk (en pose som ser ut som en frosk), som både kan strekke ut tungen og fungere som gripekroken i Just Cause -spillene, eller til og med blåses opp slik at du kan gli. Spillet er tydelig fysikkbasert på en måte som minner om det nevnte Just Cause, og det finnes tilsynelatende et mangfold av måter å løse problemer og utforske ting på.
For eksempel kan én person gli, og en annen person kan holde seg fast via frosketungen, og man kan til og med feste frosketungen til gjenstander og dra dem dit man vil. Tungene kan også brukes til å plukke opp gjenstander, klatre på ting, haike med en løpende hare og til å svinge seg rundt som Tarzan i den tilsynelatende åpne spillverdenen.
Det blir ikke mye mer sommer i nord enn dette.
Alt dette ser veldig morsomt ut, og jeg kan tenke meg at det vil føre til mye latter og nysgjerrighet når man sammen med venner skal finne alternative løsninger, komme til vanskelig tilgjengelige steder eller finne lure hemmeligheter. En ting som imidlertid slo meg, var at utvikleren, Windup, bestemte seg for å designe frosketungen som et "gjennomsiktig" objekt. Tungen har altså ingen egentlig kollisjonsprogrammering og kan gli gjennom ting, det være seg kroppene til dyrene du haiker på, og så videre. Som spillteknisk valg er det nok riktig å tillate en mer fleksibel bruk, men det er likevel verdt å nevne som et lite og uventet element.
Takket være dette er det tilsynelatende ingenting som bremser det lekne gameplayet, der dere kan suse mellom tette, nordlige skoger, skravle med hverandre, svinge dere gjennom trærne, utforske hus og ha det gøy med tingene dere finner, enten det er en fotball, en verktøykasse eller noe annet. Gåtene ser også ofte ut til å være fysikkbaserte, der for eksempel insekter kan blokkere veien til noe. Dette kan løses ved å dra med seg litt kaffe for å distrahere dem. I andre tilfeller må du løfte gjenstander, og du kan bruke frosketungen din på finurlige måter for å flytte tunge gjenstander på en måte som små mus ellers ikke ville klart.
Vi vet ennå ikke om det er kamp, men Windup sier at ikke alle dyrene er våre venner - i hvert fall ikke til å begynne med - noe som får meg til å mistenke at de kanskje må beseires, reddes eller at man må gjøre dem en tjeneste før man kan bli venn med for eksempel en skjære.
Det som slår meg med Hela, er hvor godt Windup har fanget naturen og omgivelsene i denne delen av verden. Musikken kommer også fra den samme folkemusikkgruppen som sto bak Unravel, noe som forhåpentligvis betyr at det blir et minneverdig lydspor.
Hvis dere er flere som spiller, kan dere velte tyngre gjenstander, men dere kan også klone dere selv og spille co-op alene, for å si det sånn.
Den eneste bekymringen jeg har ut fra det vi har sett så langt, er at Hela ser ut til å være mer basert på at spillerne skal ha det gøy sammen enn at eventyret faktisk byr på en engasjerende utfordring. Det er mulig at utdraget av spillet vi så ikke er helt representativt for helheten, men en tydelig fortelling og klare mål å overvinne hjelper med følelsen av å komme seg et sted og presentere mening, og jeg håper det er noe som leveres i den fulle opplevelsen, som forhåpentligvis ikke er for langt unna med tanke på hvor ferdig det så ut.
