Ninja Gaiden er tilbake i en fjerde del, og dermed er det 13 år siden sist vi gikk i skoene til kultninjaen i hovedserien. Team Ninja Sammen med PlatinumGames har Xbox Games Studios blåst nytt liv i merkevaren i forkant av et storslått comeback med Ninja Gaiden 4 denne høsten. Etter kunngjøringen i begynnelsen av året var det mange som hevet øyenbrynene da Ryu Hayabusa ikke lenger var i front og i fokus, da det i stedet ble introdusert en ny hovedperson ved navn Yakumo. Jeg har spilt gjennom åpningskapitlene og hakket opp kropper i alle mulige vinkler for å se om skarpheten serien lenge har stått for er opprettholdt etter alle disse årene.
Ninja Gaiden 4 begynner om bord på et løpsk tog i utkanten av Tokyo, et kortere nivå som fungerer som en grunnleggende opplæring i det brede og avanserte kampsystemet vi forventer fra serien. Jeg tar rollen som den unge oppkomlingen Yakumo fra Raven -klanen, en rivaliserende klan til Hayabusa, som gjør sin debut her. Å spille som Yakumo er heldigvis velkjent for de som har spilt serien før, ettersom den nye ninjaen deler mange av seriens eldre og etablerte bevegelsesmønstre. Fans av de eldre spillene vil føle seg hjemme, men det er ikke dermed sagt at det er et selvspillende piano, for tempoet er høyt, fiendene er mange, og vi blir umiddelbart møtt med et utall nye angrepsmønstre, spesialer, mekanikker og evner som vi må mestre.
Av med hodet hans.
Yakumo praktiserer Bloodbind Ninjutsu, noe som betyr at etter å ha bygget opp en måler i kamp ved å søle blod, kan du nå et forhøyet stadium der nye angrep kan brukes gjennom Bloodraven Form. I kampene har du to grunnleggende hovedvåpen til rådighet; Takeminakata er et dobbelt sett med katanaer for raskere offensivt spill på bekostning av mindre skade, mens Yatousen er et klassisk sverd for litt langsommere angrep, men med litt mer skade. Når du går inn på Bloodraven Form, skapes det et blodsbånd med våpenet ditt, som dermed får nye, mer ødeleggende egenskaper, der den doble katanaen blir til en lengre Tachi og sverdet i stedet forvandles til en massiv lanse som kan gjennombore motstanderen eller svinges med større dekningsgrad. Det oppfordres til å sjonglere mellom de ulike konfigurasjonene for å slakte motstanderne på slagmarken på en mest mulig effektiv måte, noe som gjøres sømløst ved å holde en knapp nede. Bloodraven -angrepene er også nødvendige når motstanderen lader opp kraftigere angrep som ellers ikke kan motvirkes eller brytes med normale angrep. Dette skaper et rom og en dynamikk på arenaen der det minste avvik i fokus fort betaler seg i fravær av oppmerksomhet.
Glir mot seier.
Etter åpningssekvensen på toget som endte i et luftbårent angrep, tar jeg del i et nivå som foregår en uke tidligere i historien. Yakumo har nettopp infiltrert et høyrisikofengsel bevoktet av The Divine Dragon Order som ligger dypt inne i et fjell, der oppdraget er å myrde en prestinne ved navn Seori for å oppfylle Raven -klanens profeti, ettersom kvinnen er knyttet til The Dark Dragon som har lagt en forbannelse over verden. Prestinnen blir lokalisert, og med litt list og ny informasjon blir scenariet i stedet til en fangeflukt, ettersom kvinnen spiller en sentral rolle i oppgaven med å heve forbannelsen som The Dark Dragon har lagt over verden - den samme entiteten og erkefienden som Ryu Hayabusa har kjempet mot før, men ikke klart å tilintetgjøre helt. Etter det vellykkede oppdraget og flukten er det klart at den aggressive D.D.O.-generalen i mellomsekvensen som nettopp fant sted, er i direkte kontakt med Hayabusa-klanen. I Ninja Gaiden 4 krysses Yakumo og Ryu Hayabusas veier, og spilleren får ta del i begge sider av historien over tid, selv om Yakumo er i fokus i den to timer lange forhåndsversjonen jeg prøvde.
Ryu Hayabusa viser hvem som bestemmer i en av spillets bosskamper.
Deretter tar spillet oss tilbake til nåtiden, der Yakumo etter den innledende togsekvensen begir seg ut i gatene i et cyberpunket og industrialisert Tokyo i ruiner. Regn og ondskap oversvømmer gatene som følge av forbannelsen som hviler over verden, og de nedslitte, mørklagte bakgatene åpner seg opp i større miljøer som innbyr til utforskning. Jeg kommer snart over en helligdom og et alter som fungerer som en forkledd kommandosentral, der Umi, en alliert i Raven, fungerer som en butikk for defensive og offensive gjenstander i tillegg til å tilby en enorm liste med sideoppdrag via DarkNest -terminalen. Disse mindre sideoppdragene består av enklere oppgaver som å drepe et visst antall fiender, finne en bestemt gjenstand eller streife utenfor hovedmålet på jakt etter skjulte kamputfordringer med høyere vanskelighetsgrad, der du blir belønnet for å ha fullført oppgaven neste gang du interagerer med det tilbakevendende senteret.
Å kjøre inn i magen på motstanderen er veien til hjertet.
Å lære i kamp krever utvikling. Heldigvis finnes det en annen NPC, Tyrant, som fungerer som en verdifull dojo med informasjon, taktikker og nye angrep som kan kjøpes via spillets valuta fra kampene. Kampene representerer som nevnt ulike kampformer i tillegg til bevegelser som best kan beskrives som input-kommandoer man finner i et hvilket som helst kampspill, noe som krever mye av meg som spiller. Det er både utfordrende og tilfredsstillende å lenke disse manøvrene sammen, og kampdansen er lett å komme inn i, men utfordrer selv de beste hvis du vil bli en mester.
Slice and dice ... alt må dø ...
I nivåene venter ikke bare død, elendighet og blod, for det er drysset ut skjulte kister og nye evner rundt omkring, noe som betyr at nysgjerrigheten belønnes når du avviker fra hovedstien. Etter å ha løpt langs vegger i ulike vinkler, svingt meg i gripekroker fra stillaser og hoppet vertikalt i trange rom, sto jeg foran en portal kalt Purgatory, en skjult arena med angrepsbølger av trusler der belønningen står i forhold til vanskelighetsgraden og innsatsen du legger ned. Å gå inn i utfordringen med 75 % av helsen min borte er en enorm utfordring, men når jeg går seirende ut av den med nyvunne evner i tillegg til Ninjacoins som jeg snart kan investere, er det verdt det.
Kanonføde og fiendeutvalg i denne forhåndsversjonen besto hovedsakelig av en hvitpansret militærgruppe og mindre av de titulære demoniske elementene, noe som i stedet er lovet i spillets siste kapitler. Forhåndsversjonen avsluttes med en bosskamp, en skikkelig sint og større shinobi med flere helsestenger som jeg må slite ned før jeg kan fortsette oppdraget mitt. Apropos kapitler, du kan også spille gjennom alle kapitler og historienivåer via spillets hovedmeny med favorittkarakteren din, og på Challenge Mode står du fritt til å klatre på topplistene, enten på tvers av komplette nivåer eller selektive bosskamper der du fritt kan velge mellom Yakumo eller Ryu Hayabusa.
...via en stilsikkert regissert ninjamassakre.
Ninja Gaiden 4 foregår kronologisk etter Ninja Gaiden 3, som ble lansert i 2012. Etter Xbox Developer Direct i januar var det kanskje mange som lurte på hovedpersonen, men frykt ikke, Yakumo passer godt inn i den intense handlingen, den brutale volden og det nådeløse tempoet. Team Ninja og PlatinumGames vet hva de driver med, og den 21. oktober kan du se det med egne øyne når Ninja Gaiden 4 lanseres på dag én til Xbox Game Pass i tillegg til å være på PC og PlayStation 5.