Når du setter geniet bak filmer som The Fifth Element, Leon, Le Grand Bleu/Det Store Blå, Nikita og Taxi til å lage en eventyrfortelling, er det ikke rart vi gleder oss. Mannen har en måte å fortelle historier på som virkelig trollbinder, og vi må innrømme at vi smuglest litt i boken bak hans nye spill. Når utviklingsjobben av spillet i tillegg gis til et firma som holder til et steinkast fra Besson selv, skjønner vi at mannen mener alvor. Han har tenkt å være med på utviklingen av spillet. Vi tryglet utgiverne Atari om en ekstra tidlig kopi av spillet, og satte oss ned med det som kanskje kan bli det beste vintereventyret for 2007.
Luc Bessons nye film har fått tittelen Arthur & The Minimoys, eller Arthur & The Invisibles i USA, og er et godt gammeldags ekte eventyr. Både spill og film er selvsagt basert på boken med samme navn, og du hopper inn i rollen som Arthur som havner i en magisk verden, når han må prøve å redde bestefaren og resten av familen sin. Bestefaren er forsvunnet som dugg for solen, og alt som er tilbake er en bok med oversikt over lite kjente afrikanske stammer. Blant dem er de bittesmå Minimoys og Arthur drar selvsagt for å oppsøke dem. Her treffer han opplagt nok på en vakker prinsesse, men som i alle tilsvarende fortellinger, også en ond trollmann. Gjennom spillet følger vi de tre hovedpersonene Arthur, Betameche og Selenia på deres jakt for å både redde den magiske drømmeverdenen, men også Arthurs forsvunnede bestefar.
Høres det barnslig ut? Tja, dette er utvilsomt både en film og et spill som både barn og vi voksne Gamereactor-folk blir sjarmert av, og stemmene tilhører såpass oppegående folk som Madonna, David Bowie, Mia Farrow, og ikke minst Snoop Dogg. Du kan hele tiden skifte mellom de tre bittesmå karakterene, ja, Minimoys er faktisk bare noen millimeter høye og når Arthur kommer til deres verden blir han like liten selv. Dette åpner for fantastiske designmuligheter når det gjelder omgivelsene, og selv om dette ikke er en milepæl rent teknisk, så er det lekkert gjennomført, og stemningen i spillet er helt unik.
De tre karakterene har selvsagt vidt forskjellige angrep, og derfor fungerer konseptet med at du kan skifte mellom dem med et enkelt trykk veldig bra. Arthur har en liten Bruce Lee boende i seg, prinsesse Selenia er en skikkelig furie med sverdet, mens den lille underlige Betameche kaster rundt på dødelige frisbee’er, samtidig som han behersker en liten dose magi.
Det er vanskelig å fortelle mye om handlingen i spillet uten å røpe detaljer som er vesentlig for alle som har tenkt å se filmen eller prøve spillet, men dette er utvilsomt et nytt høydepunkt fra Luc Besson. Det er definitivt et spill som er annerledes de aller fleste familiespill i dag, men på en positiv måte. Det er en enkel, men gripende fortelling som fenger mennesker i alle aldre, og det er helt klart ikke gjort noen forsøk på og gjøre raske penger på en lovende filmlisens. Teknisk sett snakker vi selvsagt ikke om Gears of War-nivå her, og til tross for at Playstation 2 synger på siste verset når det gjelder de helt banebrytende spillene, ser Arthur & the Minimoys forbausende vakkert ut. Det er helt tydelig at utviklerne har vært fulllstendig klar over sine begrensninger, og heller utnyttet fordelene, og ved hjelp av en litt slørete grafisk stil glatter de over mye. Den magiske verdenen er ikke helt ulik det vi så i Kameo: Element of Power til Xbox 360, men samtidig mye mer stemningfull og trivelig, og det er nesten som man bare vil vandre rundt en stund for å se på alt.
Nå lanseres ikke bare Arthur & the Minimoys til PC og PS2, det kommer også håndholdte versjoner til Nintendo DS og PSP. Spesielt PSP-utgaven ser fantastisk ut, og hadde det ikke vært for at spillet først lanseres tre uker etter jul, hadde nok dette lagt under mange juletrær. Den litt tåkete grafikken, men samtidig med sterke farger passer ypperlig til det håndholdte formatet, og noen av PS2s begrensninger forsvinner på grunn av størrelsen på skjermen.
Det høres kanskje ut som jeg er stor fan av Luc Bessons bok. Det er jeg faktisk ikke og som et eventyr for både voksne og barn faller den litt gjennom. Barn elsker den utvilsomt, men den har ikke samme crossover-appell som for eksempel Harry Potter-bøkene eller de glimrende His Dark Materials. Hvordan filmen bli vet vi ikke noe om akkurat nå, men det som synes klart er at historien passer et format hvor man kan gjøre verdenen levende bedre. Det er faktisk første gang i mitt voksne liv at jeg har måttet innrømme at jeg liker et spill bedre enn boken det er basert på. Spillet er også enkelt slik at det passer for de fra 6-7 og oppover, men det er mye å utforske, interessante karakterer, morsomme kampsekvenser og en visuell stil man aldri går lei. Minimoys er jo også så sjarmerende at man skal være ordentlig surmaga for å ikke trekke på smilebåndet med jevne mellom.
Vår versjon av Arthur & the Minimoys var ikke helt ferdig og det finnes selvsagt forbedringspotensiale frem mot lansering. Alle sekvenser hvor man flyr eller bruker former for kjøretøy fungerer ikke spesielt bra. Kontrollene er klønete og man føler virkelig ikke at man har, ja, nettopp - kontroll. Dette burde være plankekjøring for utviklerne Etranges Libellules som tror alt stod bak utviklingen av V-Rally i gode, gamle dager. Gjennom spillets gang støter man også på en rekke småbugs og grafikkglitcher, men slik er det jo ofte før den siste finpoleringen går i gang. Kontrollene fungerer ellers stort sett bra, og bortsett fra ved et par anledninger oppfører kameraet seg også forbausende eksemplarisk.
Jeg skal ihvertfall gjennom eventyret om Arthur & the Minimoys på Playstation, PC eller PSP, mest fordi jeg liker spillets utfordring, og synes at historien tross alt er sjarmerende. I bokform blir det litt for tamt, men som bakgrunn for et familiespill tror jeg det vil fungere utmerket. Karakterene er også så sympatiske at man må nesten finne ut hva som skjer med dem. Arthur & the Minimoys kan bli en bommert hvis ikke Etranges Libbelules retter opp smågrumset på slutten, men vi håper og tror at de vet sitt eget best.