Shogun: Total War - Mongol Invasion

For et år siden stiftet vi bekjentskap med Shogun: Total war. Det var på mange måter et banebrytende spill, og fikk fort en horde av fans. En slik suksess kan man selvfølgelig ikke la ligge, så derfor kommer det nå en utvidelse. Det betyr også, at man må ha det gamle spillet, for at det nye skal virke.

Før Shogun
Utgangspunktet for spillet er flyttet tilbake i tiden, til det 13. århundre, hvor Djengis Khans barnebarn - Kublai Khan - hersket over det største riket, verden har sett. I virkelighetens verden forsøkte mongolene å innvandere Japan, men på grunn av uheldige omstendigheter, blant annet været, ble invasjonen stoppet før den kom ordentlig i gang. Spillet tar utgangspunkt i hva som kunne ha skjedd, hvis den mongolske flåten hadde nådd den Japanske kysten og begynt landgangen.

Man kan naturligvis velge, om man vil stå i spissen for de aggressive mongolene eller styre Japans forsvarskamp. Alt ettersom hva du velger, opplever du to forskjellige spill. Mest annerledes fra det opprinnelige spillet er det å styre mongolene, for her skal du ikke bygge eller utvikle dine tropper. Troppene kommer langsomt rullende inn på den Japanske kysten, og du må bare ta det du får og gjøre det beste ut av det.

På en side ødelegger dette mye av strategi-elementet, for nå handler det slett ikke om økonomi. Du skal bare bestemme, om du vil angripe eller la være. Til gjengjeld vil litt mer utålmodige typer finne seg godt til rette, uten å bekymre seg om det er nå man burde oppgradere sine bueskyttere til 3. level.

Hjemme er best
De mer innbitte strategispillerne må ty til Japanerne, for her er alt som i det gamle spillet. Man skal fortsatt bruke sine ressurser med omtanke og flytte troppene sine rundt i landskapet med største forsiktighet. En enkelt feilvurdering kan bety forskjellen mellom suksess og fiasko. Men også her er det problemer. For det er umulig å forutse, hvor og når mongolene får en ny ladning friske folk, og derfor er man helt overlatt til flaksen, noe som ikke kan kalles strategi.

På tross av de strategiske problemene er det underholdene å spille spillet, ikke minst fordi det har kommet mange nye enheter siden sist. Mongolenes er naturligvis ikke sett før. Her er det seks forskjellige enheter som skal kontrolleres. Alle mongolenes tropper er krigstropper, så det er ingen mulighet for diplomati. De japanske troppene er utvidet med fire nye enheter. Best er Kensai’en, som nesten er en enmanns hær. En lekker detalje er at, fordi vi nå befinner oss før det opprinnelige spillet, er geværene byttet ut med armbrøster.

Oi, for et vakkert landskap
Grafikken er stort sett den samme som i Shogun: Total war. Det virker som om programmererne har tenkt: "Den fungerte før, så hvorfor endre den?". Og man blir stadig imponert over å se sin hær på noen tusen menn bevege seg i krig mot fienden, akkompagnert av meget stemningsfull japansk musikk.

Eneste anke med hensyn til lyden i Mongol Invasion er, at i mellomsekvensene blir monologen lest opp på et språk, det er ikke japansk og i hvert fall ikke. Engelsk. Er det Mongolsk?! Det virker uansett temmelig drepende for stemningen.

Konklusjon
Shogun: Total war - The Mongol invasion er jo bare en utvidelse, og derfor kan man ikke vente seg et helt nytt spill. Man får mye nytt for pengene, men jeg synes ikke helt at det man får er like bra som det opprinnelige. Der hvor alle elementene i det opprinelige spillet var i total balanse, er det her flere steder hvor spillet virker mindre gjennomtenkt. Men det er et bra spill, og det er kun i sammenligning med Shogun: Total war, at det ser litt blekt ut.