Med snaue tre uker igjen til lansering av Ubisofts neste åpen-verden-spill, Watch Dogs 2, har vi fått en siste sniktitt i San Francisco og byens nærliggende områder. Anmeldelsen er ikke langt unna, men først en siste rapport fra to timer i selskap med den nye protagonisten, Marcus Holloway.
I tillegg til bykjernen får vi tilgang til de tre distriktene Marine County, Oakland og Silicon Valley. Førstnevnte er et landlig område, men sistnevnte er som kjent yngleplassen for mye av dagens teknologiutvikling. Ved første øyekast viser spillkartet oss en oversikt som ikke er full av symboler, men heller hovedpunkter som er av interesse. I likhet med Grand Theft Auto V er vi nødt til å finne en rekke ting før symbolene kommer frem på kartet, så vi føler oss ikke overlesset med oppgaver.
Ubisoft Montreal har oppgradert kjørefysikken og lagt til en avansert skademodell for de mange kjøretøyene vi skal bruke opp og ned i San Francisco. De har også lagt ned mye arbeid i figurenes bevegelser, og det kommer godt til syne i hvordan parkour-drevne Marcus smidig forserer hindringer i hans vei. Han ser ut til å bevege seg med letthet og vi har mer frihet enn i forgjengeren, men han er ingen Ezio Auditore.
Watch Dogs 2 er satt til nåtiden, og spillet prøver å ta hensyn til mange av dagens trender. The Internet of Things, et liv fullt av nettverk og våre digitale spor - alt dette blir tatt opp på en eller annen måte. For eksempel kan noen av oppdragene komme fra at Marcus skanner visse personer med telefonen sin, og dermed får tilgang til nyttig informasjon. Personene som er representert i spillet er unge, frie og ville, og det er mest dette som er tonen i spillet. Ikke fortvil, det vil fortsatt bli tatt tak i noen litt mer alvorlige temaer. Noen oppdrag ser ut til å fange essensen av tiden vi lever i, og selv om kanskje dette ikke er spesielt appellerende er det lett å la seg underholde av hvordan spillskaperne tolker verden.
Flerspilleren var et viktig element i det første spillet, og oppfølgeren forsøker å bygge videre på det vi så for noen år siden. I mange oppdrag kan andre spillere se deg og kanskje gripe inn, så man kan si at Watch Dogs 2 har en sømløs flerspiller som blander offline-innhold med tradisjonell multiplayer. De eneste lasteskjermene du ser er de som dukker opp når du hopper til et annet sted på kartet, og det å koble til eller forlate en server påvirker ikke spillingen din. Fra det vi har sett så langt virker det dog som om flerspillerdelen byr på lite variasjon, og vi håper det ferdige spillet har mer å by på.
Det var også en annen ting vi hang oss opp i under prøvespillingen, og det var at snikingen, eller stealth, ikke fungerte spesielt godt i flerspilleren. Vi testet noen enkle hacke-oppdrag der vi skulle snike oss gjennom et bevoktet område og laste ned data fra server. Deretter begynner vaktene å lete etter deg, og helvete bryter lys hvis de finner deg. Det var i disse øyeblikkene vi savnet muligheten til å laste inn forrige lagringspunkt. I stedet måtte vi la oss bli skutt slik at vi døde, og dermed tatt med tilbake. Man kan selvfølgelig skyte seg ut, men snikerne blant oss skulle gjerne ønske at opplegget var annerledes. Disse situasjonene har en enda større tendens til å eskalere når man møter på andre spillere, noe stealth-tilhengere bør ha i bakhodet.
Watch Dogs 2 kan bli veldig moro, og Ubisoft satser på å sjarmere oss med ungdommelig overmot, overdrevne personligheter, moderne teknologi og trender i sosiale medier. Spillet føles i hovedsak bra på nåværende tidspunkt, men vi har fortatt et par punkter på blokka som bekymrer oss. Det gjenstår å se om Ubisoft har det som trengs for å få oss til å reise til California denne høsten.
