Norsk
Gamereactor
forspill
Alien: Isolation

Alien: Isolation

Creative Assemblys bidrag til survival horror-sjangeren skremmer livet av oss også den andre gangen vi får teste...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Dette er vårt andre møte med Creative Assemblys bidrag til survival horror-sjangeren, og nok en gang er pulsen høy når testingen er over. Det er en ny runde med stressede situasjoner hvor vi prøver å løse oppgaver ombord på en romstasjon mens vi helst vil unngå oppmerksomheten til den morderiske xenomorphen.

Denne demoen varer i en time, og er dermed omtrent dobbelt så lang som den forrige. Det betyr heldigvis at vi får se noen nye elementer. Utvikleren har tydeligvis tatt til seg kritikken fra forrige runde, for de fleste ankepunktene er ryddet opp i eller fjernet. Vi lurte blant annet på hvordan de skulle makte å holde på oppmerksomheten vår i lengden, og som svar får vi se mer av hva denne reisen til det ytre rom skal fylles med.

Vi er fortsatt strandet på en romstasjon og vi spiller fortsatt som Ellen Ripleys datter, Amanda. Reglene er enkle: Vi kan ikke drepe fienden, og den kan oppdage deg hvis du er synlig eller lager lyd. Det beste våpenet du har er en bevegelsessensor som viser hvis noe skulle nærme seg. Å løpe noe sted er uaktuelt, for dette lager lyd som romvesenet kan følge og det betyr som regel at du kommer til å dø innen kort tid. Selv om vi vet alt dette før vi starter runden, er pulsen likevel betraktelig høyere idet spillet begynner.

Alien: Isolation
Dette er en annonse:

Denne gangen kommer vi inn i en sykehusfløy, men vi er ikke alene. Den lydløse morderen er aldri langt unna, og av og til kan vi se at den krysser vår sti gjennom luftekanaler i taket. Blant de mange døde kroppene og ødelagte omgivelsene ser vi mennesker som samler inn ting for å overleve. Disse er langt fra vennlig innstilt, og det er tydelig at omstendighetene har sørget for at alle kun tenker på seg selv.

Vi sniker oss langsomt frem for å se hvordan de reagerer, og svarer kommer kjapt i form av et våpen avfyrt i vår retning. De blir ikke engang ferdige med advarslene før de løsner skudd, og vi løper i motsatt retning. Vi finner et skjulested hvor vi kan høre trusselropene endre seg til dødsskrik. Når vi titter frem igjen, ser vi bare istykkerrevne kropper og masse blod. Et pip på sensoren viser at noe beveger seg gjennom luftekanalene og vekk fra åstedet.

Den andre gangen dette skjer blir vi vitne til hele slakten, og vi kan ikke annet enn å føle litt skyld for å ha forårsaket det. På samme måte som Xenomorphen blir de overlevende generert tilfeldig, noe som betyr at ingen gjennomspilling er lik den forrige. En vei som var trygg tidligere er nå full av mennesker som ikke vil meg vel. Ved å bruke crafting-systemet kan jeg benytte ting jeg har plukket opp til å lage Molotiv-cocktails og støyende apparater som fanger fiendenes oppmerksomhet. Dette er ting vi raskt verdsetter høyere enn noe skytevåpen.

Det meste av utstyret kan lages av de samme komponentene, så man må selv bestemme hvilken spillestil man vil ha. Vår favoritt blir en såkalt Sonic Transmitter, det tidligere nevnte apparatet, som raskt kan brukes til å tiltrekke oppmerksomhet. Vi kaster en slik inn blant en gruppe menneskefiender før vi løper vekk. Nå begynner det å skje en del forskjellige ting.

Dette er en annonse:

Vi hadde ikke lagt merke til at en av dem hadde sneket seg innpå oss, og han begynner nå å skyte. Vi dukker instinktivt inn bak nærmest seng, ute av syne for både skytteren og gruppen med mennesker. Vi hører først skrik fra veien bak oss før skytteren begynner å skrike. Vi ser en hale rulle ut fra oven, og skytteren fører av noen skudd. På et brøkdels sekund dukker den utenomjordiske skapningen, beveger seg gjennom rommet og gjennom mannen. Farten er fryktinngytende.

Alien: Isolation

Dette er likevel ikke det verste vi møter på romstasjonen. I et annet område støter vi på en synthetic, en menneskelignende robot, som begynner å følge etter oss i gangfart mens den rolig forteller hvordan den skal drepe oss. Vi er innelåst sammen helt til vi klarer å hacke en terminal, og det er her vi får oppleve hvor frustrerende spillet kan være. Det er kanskje bare kontrolleren vi bruker, men det fungerer ikke spesielt bra å løpe ved å trykke ned analogspaken. Flere ganger er vi faktisk usikre på om vi løper eller ikke. Ettersom det er essensielt at vi løper til terminalen for å få nok tid til å hacke den, kan vi merke en voksende frustrasjon den tredje gangen roboten får tak i oss og banker oss til døde. Vi bruker opp alt av cocktails og ammunisjon, og det er først når demoen er over at utviklerne poengterer at vi overså EMP-granatene som lå i rommet. Disse kunne stoppet roboten langt mer effektivt, men siden det var så mørkt så vi ikke noe som helst.

Det er trist å oppleve slike irritasjonsmomenter, men det senker ikke forventningene. Dette er et spill vi gjerne vil vite mer om, samtidig som vi ikke vil vite for mye om før det er ferdig i oktober.

HQ

Relaterte tekster

Alien: IsolationScore

Alien: Isolation

ANMELDELSE. Skrevet av Ruben Jones

Ridley Scotts Alien er et mesterverk, men det samme kan ikke sies om spillene basert på merkevaren. Dette har Creative Assembly endret for alltid...



Loading next content