Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
forspill
Anthem

Anthem: De første timene

Eirik har spilt de tre første timene av Anthem, og sitter igjen med en følelse av at dette kan bli en ny storhet fra Bioware.

Bioware overrasket de aller fleste da de avduket Anthem. Å gå fra studioets mer lineære og historiefokuserte spill til noe som bar preg av å handle mer om å fly rundt i Iron Man-lignende drakter, drepe merkelige skapninger og finne bedre utstyr sammen med venner er ikke noe man forventer fra skaperne av Mass Effect og Dragon Age. Var studioet i ferd med å forlate røttene sine for å i stedet følge i Destiny og The Division sine fotspor? Vel, etter å ha spilt de første timene av spillet kan jeg betrygge dere med at Bioware holder seg relativt godt på stien de har fulgt i alle disse år. De utforsker bare noen nye kroker mens de gjør det.

Anthem

For alt starter med en ganske imponerende sekvens hvor vi får en kort oppsummering av hva Freelancere er, hvorfor verdenen ikke er fylt med de Iron Man-lignende Javelin-draktene og hvordan ting gikk så galt at de færreste tør å begi seg utenfor det store fortet kalt Fort Tarsis. Allerede her er det klart at Bioware har lagt et meget godt grunnlag for et fascinerende univers fylt med mysterier og potensial. Fortet beskytter mange interessante karakterer du kan snakke med og spørre om ulike ting eller bare overhøre hverdagslige prat som gir mer informasjon om hvordan livet er i dette universet. Personlig liker jeg denne tilnærmingen veldig godt, for det gir oss valget mellom å få så mye eller lite historie vi vil i klassisk Bioware-stil. Ben Irving, spillets hovedprodusent, kunne fortelle at de hadde noe av den samme tankegangen siden det lar dem raskt legge til enda mer historie (eller narrative som han foretrekker å kalle det) i fremtiden. Her er det selvsagt viktig å poengtere at dette kanskje blir kjedelig eller endrer seg etter de første timene jeg fikk spille, men denne smakebiten ga meg i alle fall lyst på mer.

Det samme gjelder gameplayet. Du har sikkert hørt det flere ganger, men det må bare gjentas; Anthem føles helt fantastisk å spille. Spider-Man har fått en god del velfortjent skryt for hvor gøy og lett det er å svinge seg gjennom Manhattan, og jeg mener Anthem setter standarden for hvordan det å fly rundt føles. Å bare hoppe opp i luften eller kaste seg utenfor et stup før man aktiverer rakettene spredd utover drakten er både lett og ekstremt tilfredsstillende. Dette er ekstremt viktig, for både omgivelsene og kampsystemet er laget med disse egenskapene i tankene. Om det er hvordan to berg tilfeldigvis danner en liten tunnel du kan fly under for moro skyld, hvor kult det er å ta en barrel-roll i luften for å unngå skudd fra fiender mens du fyrer av en haug med raketter ned på dem. Alt føles naturlig og følsomt. Jeg mener virkelig "alt" når jeg sier det forresten, for det er tydelig hvorfor menneskeheten har satt sin lit til Javelinene.

Anthem

Bioware har nemlig virkelig tatt noen grep når det kommer til kampsystemet. Hvert våpen føles kraftig og effektivt når det blir brukt i de rette situasjonene, noe som blant annet skyldes hvor gode kontrollene er og den generelle følelsen du får når avtrekkeren presses inn. Det er uansett ingenting sammenlignet med de spesielle egenskapene til hver drakt. Å utrydde en stor gruppe fiender med Ranger-draktens rakettregn, å se en stor slemming absolutt forsvinne i Storm sine lynnedslag eller å kutte seg gjennom alt som kan krype og gå som smør med Interceptor-draktens sylskarpe kniver er nærmest euforisk. Timer du disse og de mindre egenskapene med angrepene til de du eventuelt spiller sammen med blir følelsen enda bedre ved at å blande enkelte av dem belønner oss med ekstra sterke kombinasjonsangrep- Deretter topper det hele seg om fiendene ender opp som spennende loot med utallige varianter på bakken når røyken har lagt seg.

For loot-systemet virker meget lovende. Hver ting du plukker opp vil ha vidt forskjellige perks og egenskaper, så du trenger tydeligvis ikke å frykte en haug med kopier i samlingen din. Om egenskapen som forbedres av utstyret er den samme kan du være veldig sikker på at prosentandelen er forskjellig siden det tilfeldige systemet har flere hundre forbedringer å velge blant. Har du for eksempel Infusion som gjør at fiendene har fem prosent ekstra sjanse for å fryse fast når du kaster en isgranat kan du banne på at lignende utstyr vil ha en større eller mindre prosentandel. Slikt pirrer helt klart meg til å bare fly rundt i noen minutter når jeg har litt ledig tid for å se om jeg finner en bedre utgave av det jeg allerede bruker.

AnthemAnthemAnthemAnthem

Så har vi presentasjonen da. Noen av dere fryktet nok at Bioware ikke har anelse om hvordan Frostbite-motoren kan brukes etter de merkelige sakene vi først så i Mass Effect: Andromeda, men disse bekymringene kan du legge så godt til hvile at de ville gjort Tornerose misunnelig. Utviklerne hevder at sekvensene i Fort Tarsis spilles i førsteperson siden det øker innlevelsen, men du kan være helt sikker på at det også skyldes at de vet akkurat hvor bra spillet ser ut. Ansiktsanimasjonene er noen av de beste vi har sett i DICE sin imponerende motor, og å gå over til tredjeperson når du inntar Javelinen din er ikke noe å kimse av heller. Å se hvordan en Interceptor tar en grasiøs piruett om du suser ned mot bakken eller blanding av redsel og ærefrykt når du møter på en av de større titanene er noe jeg gleder meg til å oppleve flere ganger. Dette gjør sitt for at det å utforske frodige omgivelser fylt med søte dyr eller mystisk arkitektur som skjuler fiender så små som ulver og store som bygninger bare føles som glasuren på kaken. Skalaen føles enorm når det kommer til både størrelse og kvanitet til tider, men etterlot meg også litt bekymret.

Denne uroen skyldes mangel på variasjon. Både de få fiendetypene jeg kjempet mot og områdene jeg utforsket var de samme vi har sett utviklerne vise fram i trailere og streams gang på gang. Slikt ville ikke vært så bekymringsfullt om utviklerne bare hadde vist fram begynnelsen av spillet, men flere av endgame-streamene de har gjort inneholdt de eksakt samme fiendene som jeg kjempet mot fra første stund. Greit nok, det er utrolig gøy å drepe dem, men de færreste av oss liker å spise det samme hver eneste gang uansett hvor godt det er. Jeg liker dog å se positivt på ting, så jeg liker å tro at de bare sparer andre fiender og områder til resten av spillet.

Anthem

Om det er tilfellet kan Anthem ha en mulighet til å gjøre de middels til lave forventningene mange tydeligvis har til skamme. Etter disse første timene satt jeg igjen med de samme følelsene som første gang jeg spilte Mass Effect. Atter en gang utforsket jeg et fascinerende univers med interessante personer og skapninger. Samtidig har kontrollene fått seg en real oppgradering mens de meget modifiserbare ferdighetene vekker superhelten i meg til live. Nå spørs det bare om resten av spillet byr på mer variasjon og engasjerende ting å gjøre når historien er fullført. Lykkes Bioware med dette kan Anthem ende opp som en ny stjerne på CV-en deres.