Vanligvis vil jeg påstå at jeg følger relativt godt med på spillverdenen. Likevel oppdaget jeg ikke Bodycount før støvet hadde lagt seg etter årets E3 - ikke mer enn ett år etter alle andre i hele verden... Folkene som skapte Black, et av de mer suksessfulle skytespillene til forrige generasjon, er de samme folkene som nå lager Bodycount. Når i tillegg motivasjonen for Bodycount var den samme som deres tidligere spill, ble det plutselig vanskelig å vente på utgivelsen i september.
Codemasters Guildford Studio har dog ikke sendt rare forhåndstitten til oss. Jeg har fått skyte fritt rundt meg på tre forskjellige nivåer i en modus som kreativt nok kalles Bodycount. Det er ikke så mye plott jeg klarer å få ut av disse timene, men noe har jeg likevel klart å snappe opp. Du er en leiemorder for en mer eller mindre abstrakt organisasjon som kalles «The Network». Denne organisasjonen har som mål å løse større konflikter der situasjonen ofte har brutt ut i livlige samtaler der skytevåpen, kuler og granater har blitt en del av dialogen. Din oppgave blir å megle i disse konfliktene - noe man kan løse ved å skyte alle man ser: Om ingen av kranglefantene lever, så har man på en måte løst konflikten.
Man legger raskt merke til at det er våpnene som er de egentlige hovedpersonene i Bodycount, og de finnes i hopetall. Utvalget skytevåpen spenner seg fra små, lyddempede håndvåpen til kraftige hagler. Geværene dekker store deler av skjermen og er ganske godt detaljerte og animerte. Når du holder inne en skulderknapp får du karakteren din til å trekke våpenet litt tilbake slik at det blir bedre å sikte, samt at du blir stående stille. Tommelspaken en ny funksjon der du lener karakteren i forskjellige retninger for å titte frem fra skjulestedet ditt. Dermed kan du stå i le av gjenstander du mener bør kunne stoppe en del av kuleregnet, mens du tidvis kan skyte tilbake. Dette krevde litt tilvenning og jeg ble flere ganger skutt i hjel mens jeg vred meg i alle retninger bak plaststoler og parasoller. Etter hvert som jeg behersket kontrollene ble det mer flyt over krigføringen og jeg maktet å koble sammen fellingen av fiender i kombinasjonslenker. Desto lengre og bedre kombinasjon man har, jo bedre vurdering får du på slutten av oppdraget.
Destruksjon og kaos er nøkkelord i de fleste kampsituasjonene jeg opplevde i Bodycount. Biter av betong, hus, glass, tre og alt annet du står i nærheten av flakser veggimellom og det hele føles veldig intenst og kult. Kontrollen er noe treg, noe man i en viss grad kan kompensere ved å endre innstillinger i spillet. Du har anledning til å ha med deg et par våpen på turen din i tillegg til kniven, og det går raskt å bytte mellom dem. Men har du mot all formodning ikke ladd våpenet før du bytter så tok det av og til flere sekunder før det fungerte å lade om. Det hendte mer enn én gang at jeg måtte løpe rundt i panikk i et forsøk på å gå i dekning fordi jeg ikke fikk ladet om.
Men så fort kampens hete roer seg og du får anledning til å eksperimentere litt, klarer ikke Bodycount å leve opp til forventningene. Ødeleggelsene er svært inkonsekvente noe som bidrar til at betongsøyler kan i stor grad pulveriseres i ansiktshøyde, men sikter du høyere opp på stolpen gjør ikke kulene større skade enn ett ørlite kulehull. Plaststoler kan skytes i et titalls småbiter, mens bordet like ved ikke får kulehull engang. Jeg opplevde til og med at en japansk foldevegg kunne skytes i stykker, men i et annet hus var den plutselig uovervinnelig. Flere ganger opplevde jeg i tillegg at jeg kunne gå gjennom vegger og andre objekter. Jeg kunne også stå på taket av en brennende bil uten at det fikk noen nevneverdige konsekvenser.
Selv om Codemasters Guildford Studio har brukt store deler av fargepaletten i de varierte omgivelsene, så tar det ikke spesielt lang tid før man legger merke til de heller kjedelige teksturene, den noe labre detaljgraden og de slappe væreffektene. Rekonstruksjonen av naturfenomener som flammer og bølgende hav er urovekkende dårlig gjennomført, og det ødelegger for min del mye av stemningen og innlevelsen.
Dessverre er ikke dette de eneste problemene Bodycount lider av. Musikken er i beste fall veldig varierende og bidrar lite til stemningen. Fysikkmotoren er halvveis tilstedeværende så stoler med to bein står like støtt som stoler med fire bein. Lydeffektene er altfor ofte kjedelige og samplet i dårlig kvalitet. Så langt må jeg si at jeg syntes det er mye som tilsier at Guildford Studio sitt første spill kanskje ikke blir den store suksessen som det kunne ha vært. Jeg håper og ber at noen har gjort en feil og sendt oss en eldgammel kode, slik at de fleste krøllene er glattet ut når spillet skal utgis, ellers kommer Bodycount til å bli en trist affære.