Boiling Point: Road to Hell

I Deep Shadows spillverden, det vil si den største vi noensinne har sett på hele 625 km2, kan du integrere med alt og alle. Her finner du 37 helt ulike doninger, 17 virkelighetsbaserte skytevåpen, samt muligheten til å velge sin egen vei etter hvilken spillertype man er eller hvordan situasjonen utarter seg. Det går an å smyge seg gjennom Boiling Point, eller du kan skyte alt som rører på seg, eller forsøke å integrere og myldre med de datastyrte karakterene - eller rett å slett lage seg en god blanding og ta det som det kommer.

Det spesielle med Boiling Point er nok ikke det fleksible spillsystemet eller den grenseløse kjempeverdenen, men måten man påvirker alt rundt seg. Historien er typisk tradisjonell og kretser rundt den pensjonerte løytnanten Saul Meyers og hans kamp for å befri sin kidnappede datter. For å finne henne igjen i et nett hvor mafiaen og den lokale geriljaen hersker det meste, må spilleren være veldig taktisk men også forutseende og framfor alt utrolig smart. Alt man gjør i den gigantiske
verden kommer nemlig til å påvirke situasjoner lengre fram i spillet. Det betyr at hver person du møter i spillet kan forvandles til en venn eller en fiende, helt avhengi av hvordan du velger å oppføre deg. Å presentere seg selv i en ny by med å hensynsløst avlive en del av lokalbefolkningen leder så klart til at man får fiender, mens samme byfolk i stedet kan hjelpe deg med utrustning eller gjemmested om du behandler de bra. Ingen personer glemmer hvem du er, så å komme tilbake senere og håpe på at de har glemt det som har skjedd er ikke noe alternativ.

Når Gamereactor traff spillets produsent i Berlin for tre uker siden fortalte han ivrig om en av de funksjoner han selv var mest imponert i - nemlig noe så banalt som klokken. Tiden i spillet går hele tiden og din hovedperson har på seg et armbandsur som man enkelt kan ta fram og se på. Det gjelder å spionere, følge med på ulike viktige ting i spillet, for eksempel å få vite hvilke tider folk er hjemme, avtale møter med viktige personer eller å passe på butikkens åpningstider. Dessuten er et raid mot en narkotikabaron mye fiffigere etter at mørket har lagt seg, ettersom du da blir mye vanskeligere å oppdage. La oss forresten si at du faktisk er sugen på nettopp dette. Hadde det vært Splinter Cell hadde du fått smyge deg inn ubemerket. Hadde det vært Far Cry hadde du kjempet deg inn skutt alt som en illsint Iraker. Hadde det vært Shenmue hadde du måtte lete etter en arkitekt som kunne gi deg nødvendige informasjoner om hvor du skal gå for å kunne ta bakveien. Det fine med superambisiøse Boiling Point er at det faktisk byr på alle de løsningene, samt noen til. Hva sier du til å fly dit med helikopter og bombe alt sønder og sammen? Eller kjøre ned gjerdet med en militærjeep? Eller hvorfor ikke bli venn med gangstere og la de by deg inn i varmen? Antallet varianter er imponerende stort og lar deg som spiller være kreativ i dine løsninger. Spillet består i stor del av troverdig og tett jungel, småbyer og store luksus-villaer hvor de lokale narkotikabaronene utfører deres virksomhet. For å ta seg rundt i det store landskapet behøver man så klart en doning. Blant de 37 tilgjengelige finnes det alt i fra båter, til motorsykler, mengder av ulike
biler, panservogner og flere typer helikoptre. Større veier er livlig trafikkerte, i byene kan man se putrende vespa`er og over himmelen kommer ett og annet helikopter flygende. Alle doninger får du kjøre selv, og de fleste gangene kan du også kjøpe dem, selv om du ikke får kjøpt en bastant tanks av de lokale spansktalende haukene, så skal det også være å få tak i.
Boiling Point flørter også usjenert med rollespillsgenren. Poeng indikerer hvor bra man er på ulike ting som for eksempel styrke, raskhet og treffsikkerhet. Jo mer man anvender sine egenskaper, stiger også erfarenhetspoengene, akkurat som i de fleste andre rollespill ... det som uroer meg er at vi faktisk har sett det meste før. Fable lovet å bli helt fritt, med masse muligheter, Shenmue likeså og i Sonys Getaway skulle det i prinsippet gå an å gjøre alt. Men vi vet hvordan det gikk. Spillene ble bra, men ikke hva utviklerne hadde lovet - ikke engang i nærheten. Om utviklerne bak Boiling Point: Road to Hell lykkes å levere alt de har lovet, gjenstår og se - og om det blir tilfellet kommer dette spillet til å rocke - hardt.