Hvorfor forsøke seg på Castlevania i 3D igjen?
Jeg synes utviklerne har råd til å ta sjanser med Castlevania. Sistnevnte er en av de spillseriene som fungerer best i 2D, og i denne seriens tilfelle utviklerne sett det og pumpet ut med kvalitetstitler i bærbar format med jevne mellomrom. Spill som eksellerer på alle sett, men som begynner å få det litt for trangt i stallen. Ettersom tilgangen på Castlevania-spill ikke akkurat er liten føler jeg at Konami bør få lov til å eksperimentere litt. Det er ikke vits i å rope om et nytt, overpriset og høyoppløselig 2D-Castlevania til de stasjonære konsollene før de gjør det. Men dessverre ser det ut til å bli med tanken.
Hvordan har de krydret serien denne gang?
For det første har de tråkket i salaten to ganger i forsøket på å lage et moderne actionspill ála God of War. Men denne gang har de fått med noen kjente stemmeskuespillere, som slåsskampen fra Trainspotting og Kaptein Jean-Luc Picard. Det er vestlige utviklere som strammer i tøylene, men de får til gjengjeld råd og støtte fra Kojima Productions. Det er i alle fall det som står i PR-materialet. Akkurat hva det innebærer er vanskelig å si, men jeg har enda igjen å sett noen bilder av en røykende Gabriel i en pappeske. Noe av det kuleste de har fått med er de gamle Castlevania-låtene som spilles i starten av spillet, som denne gang er utført av et klassisk orkester. Castlevania: Lords of Shadow later til å være like gammelt som nytt, og det eneste som gjenstår er å se om balansen er korrekt.
Får vi se androgyne menn med pisker igjen?
Nja. Vi får ikke se likblek hud eller spede, androgyne kropper, i alle fall. Gabriel, den nye kisen, er ikke akkurat en Gears of War-macho, men man kan se antydningen av et par brede skuldre hos nykomlingen. Man kan til og med skimte en skjeggstubb eller to på kinnene hans! Gabriel er en slags supersnill ridder, som har sverget å beskytte alt liv fra overnaturlige krefter. Behøver han mer motivasjon enn sin ridderlighet for å gå rundt som en annen barbarer gjennom hele spillet? Svaret på dette spørsmålet er selvfølgelig ja, men klisjébarometeret er ikke helt fullt allerede av den grunn. Det blir det ikke før hans store kjærlighet blir drept av en eller annen idiot. En skulle trodd at Kojima ville gått inn med et stort varselskilt da Mercury Steam kom inn med tidenes største TV- og spillklisjé, men den gang ei. Dessverre.
Hvordan slåss man? Får vi se noen fete bosser?
Gabriel løper som besatt med et våpen som består av et tau, der et kors er festet som tyngdepunktet. Det nesten pisklignende våpenet blir brukt av vår kjære helt både støtt og stadig, og vi får kombinasjonsangrep og ville overfall fra alle vinkler. Dessuten er de klassiske tilleggsvåpnene med. Det hellige vannet, kniven og de andre lekesakene. Hele arsenalet kommer til å bli hyppig brukt idet stakkars Gabriel skal gyve løs på titanene, som er spillets bosser. De er gigantiske berg, som krever at Gabriel må klatre rundt dem for å finne deres ankepunkter. Det var akkurat det jeg håpet på da jeg spilte Shadow of the Colossus den første gangen - at utviklere verden over en gang kom til å prøve seg på noe sånt. Mellom actionscenene kommer Lords of Shadow til å fokusere på plattformelementet og generell utforsking. Gabriel kommer også til å bruke våpenet for å nå de mer vanskelige stedene i spillet.
Hvordan passer historien inn i Castlevania-universet?
Det gjør den ikke. Utviklerne er redde for å skremme bort nye spillere, og bestemmer seg derfor for å begynne på ny frisk. Du finner naturligvis en haug med referanser til de eldre spillene i serien, men Castlevania: Lords of Shadow kan ikke plasseres på den vanlige tidslinjen. Personlig har jeg spilt igjennom og elsket mange Castlevania-spill uten å ha vektlagt verken handling eller nøkkelpersoner. Historiefortelling er ikke akkurat Castlevanias sterke side, og det er derfor jeg håper at Lords of Shadow vil bli nedtonet. Ingenting bør stå i veien for litt piskeaction og utforsking.
Jeg har et konsentrasjonsproblem. Kan du gi meg et sammendrag?
Ok, da. Vestlige utviklere gir Castlevania en ny dimensjon. De gir spillkonseptet en røffere stil, siden de er inspirerte av nyere verk for å hekte fast nye spillere. Deretter slenger de inn et arsenal av gigantiske bosser. Med hjelp fra Kojima Productions håper de å kunne gjøre noe helt nytt, samtidig som de respekterer røttene. Vi tør ikke å uttale oss om hvordan vi tror sluttresultatet vil bli enda, siden vi er usikre på om det blir en fjasete God of War-kopi eller en frisk nyvinning for Castlevania-serien. Hvem vet? Jeg husker fremdeles at jeg hadde mine tanker rundt Metroid Prime før det ble lansert. Vel. Så feil kan man altså ta.