Cold Fear

Nå prøver Ubisoft å gå nye stier med deres Cold Fear. Denne gangen kaster vi oss ut i Survival Horror på åpent hav. Et mystisk skip, nifse skapninger og kraftige bølger vil gjøre sitt for å holde deg våken. Kystvakten Tom Hansen finner raskt ut at han er på dypere vann enn han burde, og innen relativt kort tid kommer vi til å kjempe oss igjennom horder av udødelige. Et russisk hvalfangerskip er skueplassen for dette noe spesielle opprøret og det gir plass til litt annerledes dynamikk til de forskjellige scenene. Etter en litt rotete intro som ikke etterlater seg annet enn spørsmål befinner vi oss plutselig på skipets dekk. Vannet tårner seg truende rundt skipet mens mørket faller på. Store bølger kaster seg frådende inn over båten - inn mot vår stakkars hovedperson. Hurtig finner man ut at man har kommet opp i en spesiell situasjon. Bølgenes dynamikk er glimrende integrert og spiller fra starten en avgjørende rolle. Alt er nemlig i bevegelse og det gir en innflytelse på ens fremferd. Bølgene kan skade én, ting kan svinge inn i én og man skal passe på å ikke miste fotfeste. Disse faktorene, samt små diskré avsløringer, er med på å gjøre historien meget spennende, og strammer løkken helt fra starten av.

Som det hører til denne sjangeren, vil du oppleve en del skremselsmoment. Mens man er i et rom vil lynet lyse opp vinduene og avsløre noe som passerer utenfor, vesener vil falle ut av skap og skapninger man trodde var døde vil plutselig hoppe opp som troll i eske. Alt dette er standard i spillet og det gir et stadig sug i magen. Gameplayet varierer fra et tredje- til et førstepersonsperspektiv. Mens vi følger Tom Hansen på hans ferd rundt på skipet følges begivenhetene fra et klassisk tredje persons perspektiv. Her er vi slaver av et relativt stasjonært kamera som gir en masse blinde vinkler. Det er den ordinære måten å skape sjokkeffekter på og det kan føles en anelse tungt. Heldigvis skifter perspektivet når vi skal svinge med våpnene. Her kommer vi ut for førstepersonsopplevelse som gir langt større bevegelighet når beistene skal drepes. Presisjonen er relativt god og det belønnes om du kan treffe spesielle deler av fiendene.

Cold Fear har lagt veldig mye vekt på kampene, men det er også blitt plass til en rekke puzzels for de små grå. Her skal man slukke ild med sprinklersystemer og finne nøkkelkort for å åpne lukkede områder. Dessverre strekker ikke fantasien helt til, det hadde vært bra med mer vekt på dette området. Samtidig spiller historien litt andre fiolin. Man får aldri forklart de store tingene og det har en tendens til å ende med "hente ditt og datt, skyt ham og åpne den døren". Når man tenker på hvordan et spill som Fatal Frame var med på å skape et urovekkende scenario uten horder av udødelige så kan man tenke litt over at det ikke er andre som er hoppet på dette. Likevel vil vi enda ikke avskrive Cold Fears muligheter. Scenariet på båten er glimrende og det er en konstant trykket stemning som holdes godt oppe av sjokkeffekter. Når kampene samtidig faktisk fungerer, er det vanskelig å ikke være helt tilfreds. I tillegg er den tekniske siden av begivenhetene glimrende. Spesielt bølgegangen er godt fanget opp, måten skipet ruller i bølgenes makt er en fryd for øyet og det gir klart en ekstra puff til gameplayet. Lydsiden understreker alvoret og er med på å bygge opp til hektiske øyeblikk hvor man sitter med kniven på strupen. Det blir spennende å se om Ubisoft klarer å fange balansen før utgivelsen, og da tar vi naturligvis enda en tur til det opprørte havet.