Norsk
Gamereactor
forspill
Dead Rising

Dead Rising

Gamereactor har slaktet zombier med kniver, gressklippere og jernrør i Capcoms Xbox 360-debut. Og mye har blitt forandret siden vi sist spilte det, mesteparten til det bedre...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg vil innlede denne smugtitten med å forklare alt som er dårlig med Dead Rising. Det er f.eks. tynt mellom lagringspunktene, fiender oppstår der man nettopp har renset området, ved en nærmere gransking er mye av grafikken ganske primitiv, man må laste inn spillet veldig ofte og egentlig er det tidenes mest repetitive spill. Men det har i grunnen ikke vært noe annet enn småfeil. Dead Rising er nemlig ren og skjer spillglede fra start til slutt. Dere vet av samme herlige type som under Nintendos glansdager der man fikk komprimere alt som var artig for at det skulle få plass på de ytterst begrensede kassettene.

Spillet handler om journalisten Frank som har fått ett mystisk tips om at noe stort holder på å skje i den litt bortgjemte byen Willamette et sted i Colorado. Vel, der innser Frank at tipset stemte og det for fullt. De som har sett filmen Dawn of the Dead vet hva som ventes. Byens innbyggere har nemlig blitt forvandlet til zombier og hele byen er å betrakte som en krigssone. Journalisten i Frank gjør at han gjerne vil dokumentere det hele nærmere for å få en garantert Pulitzerpris. Det skulle han ikke ha gjort, for kjapt går saker og ting på tverke siden Frank kommet seg inn i byens gigantiske kjøpesenter. En senil dame bestemmer seg nemlig for å åpne alle dører så hun kan slippe inn sin hund Madonna som befinner seg utenfor blant alle zombiene.

Dead Rising går i akkurat samme fotspor som klassiske beat'em ups som Final Fight og Double Dragon, men alt er så mye mer omfattende. Der man kan støte på 3-4 fiender i gangen i de gamle klassikerne er det her fort opp til 30-40 og der det fantes rundt fem våpen, finnes det her sikkert 500 ulike. Overalt finnes det zombier som blokkerer din vei og Capcom har treffsikkert gitt dem den klokkerene hjernedød-føelsen som en, tja, hjernedød fiende faktisk bør ha.

For eksempel kan man enkelt gjemme seg for en zombie ved å stille seg bak en av butikkens disker. At zombiene bare kan gå rundt noen meter for å komme til deg vet de ikke og kjemper i stedet forgjeves med å klatre over. Frank på sin side har betydelig større muligheter. Han kan bruke praktisk talt alt han ser for å passe på at disse udødelige fiendene fortsatt holder seg døende.

Dette er en annonse:

Å slåss i Dead Rising er en ren fornøyelse. Frank har noen enkle angrep og man bruker X-knappen for å dele ut slag. Gjennom å holde inn X-knappen får man hardere angrep mens kjappe klikk gir raske, men løsere slag. Mer avansert enn dette blir det ikke - og jeg savner det heller ikke. Jeg kjemper hardt og finner stadig ut nye metoder for å forvandle zombiene til konfetti. Jeg hugger fast kleshengere i hodet deres, kapper av lemmer med kjempefete stridsøkser, skyter deres smale slanke ben med velplasserte hockeypucker, meier dem ned med sykkel og kjører over dem med motordrevne gressklippere så lemmene fyr i luften. Alt mens jeg ler høyt og ondskapsfullt.

Capcoms kjempestore kjøpesenter er utrolig bra lagd og man kan bare tenke seg hvor mye arbeid de har gjort for å få til alt sammen. Det er akkurat som et klassisk amerikansk kjøpesenter, med mye luft og mange små butikker. Overalt finnes det lange korridorer med klesbutikker, antikvitetshandlere, gullsmeder, sportsbutikker, musikkbutikker, leketøysbutikker og mye, mye mer. Det føles veldig spennende å gå rundt i kjøpesenteret i dets glade og trivelige miljøer. For her er all innredning tipp topp og alt ser nytt og flott ut etter at byens innbyggere ble forvandlet til zombier. Det er en enorm kontrast mot for eksempel Condemned: Criminal Origins og løfter spillet ytterligere.

Hver eneste butikk inneholder noe som Frank kan bruke. Kanskje er det litt for godt til å være sant. Her finner du DVD-filmer til å kaste på de udødelige eller andre merksnodige saker og ting. Men de har også flere finesser. For eksempel kan Frank når som helst gå inn i en butikk og bytte utstyr. Synes du hans slitne bukser samt skinnjakke føles litt stereotype og tenker at en vakker rosa kjole ville fungere bedre, ja så er det bare å bytte. Og Frank bærer klær på en elegant måte, uansett hva det er han har på seg.

Når man har vent seg til disse mulighetene blir det som et paradis der man løper rundt og utfører saker bare fordi man kan. Hvert eneste plagg skal prøves og man vil så gjerne prøve å svinge det neonlilla plastlasersverdet fra leketøysbutikken. Men Frank er ikke den eneste overlevende i kjøpesenteret, og han bør forsøke å redde så mange mennesker som mulig.

Dette er en annonse:

Ettersom Frank tross alt er en journalist kan man når som helst fotografere. Spillet har et innebygd system som gir deg høyere poeng for bedre bilder. Å ta bilder av tre sultne zombier som velter seg over en kvinne gir fine poeng, å ta bilde av et gråtende par gir fin dramatikk i bildene og et skikkelig skrekkfoto på hundre blodrøde zombier er selvsagt en ren jackpot. Det gjelder å alltid bedømme hvor stor sjansen er for at man blir overfalt med tanke på verdien av bildet og et skikkelig sterkt bilde er alltid farligere å få knipset.

Å redde mennesker i nød til kjøpesenterets beskyttelsesrom, å slakte udødelige eller lignende gjør at Frank får flere såkalte prestisjepoeng. De gjør ham sterkere og gir ham også flere bevegelser. Fra i begynnelsen å ha vært en ren slugger blir Frank snart en hardbarket fribryter som sliter av hoder på løpende band og knuser skaller som om han aldri har gjort noe annet. De små tilskudd som hele tiden gis til bevegelsessytemet er akkurat hva som kreves for at spillet skal beholde sin friske side, til tross for at det i grunnen er et veldig monotont opplegg.

At en stor del av folket bak Dead Rising har vært innblandet i Resident Evil 4 ser vi tydelig. Blant annet finnes den mystiske Carlito som også er tremenning med Luis fra Resident Evil 4 etter å dømme av både utseende og den merkelige væremåten som gjør at han uventet dukker opp og utfører merkelige ting. Også rent spillmessig går mye igjen, blant annet i knappoppsettet. Dessuten minner fortellingen en hel del om akkurat Resident Evil i det at man er midt oppe i en stor konspirasjon der det går rolig og sannheten slippes i veldig små doser.

Det føles spontant som om Dead Rising er et spill som ikke har vært mulig å utvikle til foregående generasjon, tross at det grafisk sett har en del skavanker. For eksempel er grafikken ganske blokkete, det laster inn uventet ofte og en hel del av effektene er primitive. Dette til tross så imponeres jeg stort av Dead Risings grafikk. Alt er mirakuløst detaljert og omgivelsene er virkelig troverdige, og får det til å føles som om man befinner seg inni et amerikansk kjøpesenter. Sikten er hele tiden uhindret - å se utover en enorm park hvor man ser hundretalls zombier vandre rundt på området er en enormt mektig følelse. Legg til en bra fysikkmotor for alle objektene man kan kaste rundt seg, fri ødeleggelse, fete teksturer, lekkert realtidsanimerte mellomsekvenser og du skjønner at Capcom har tatt frem det beste i sitt aller første neste generasjonsspill. Alt føles troverdig og organisk, eller så mye det nå kan gjøre i tidenes heftigste hack’n’slash-spill.

Dere skjønner, jeg elsker Dead Rising. En rekke spørsmålstegn finnes likevel fortsatt. Det største er spillbarheten, for selv om jeg hopper opp og ned av glede når jeg finner et sylskarpt katana-sverd hos en antikvitetsforhandler og ler som en usedvanlig ond skurk når man slenger en zombie mot en sementvegg med en parkbenk - så har jeg faktisk bare spilt i noen timer. Hvor lenge er dette artig egentlig, holder virkelig konseptet for et spill?

Av konklusjonen å dømme er Capcom på rett vei. Jeg har hele tiden hatt Dead Rising på listen over de spill jeg ser frem imot og etter noen timers spilling gleder jeg meg enda mer. Det er altfor få spill nå til dags som virkelig fokuserer på denne enkle og øyeblikkelige spillgleden jeg verdsetter så høyt. Glem lange dialoger, dårlig gameplay og hyperrealisme. Dead Rising handler om å ha det artig og om ikke noe går veldig galt i utviklingens sluttfase, kommer alle zombie-fantaster til å feire julaften den 15. september i år.

Dead RisingDead RisingDead RisingDead Rising
Dead RisingDead RisingDead RisingDead Rising
Dead RisingDead RisingDead RisingDead Rising
Dead RisingDead RisingDead RisingDead Rising

Relaterte tekster

Dead RisingScore

Dead Rising

ANMELDELSE. Skrevet av Thomas Tanggaard

Capcom tar kunsten å drepe zombier til et helt nytt, sykt nivå i Dead Rising. Gamereactor har knekt titusentalls zombie-skaller og er klar til å fortelle hvor artig vi egentlig har hatt det.



Loading next content