Emio - The Smiling Man: Famicom Detective Club

Spekulasjonene gikk varme da Nintendo for et par måneder siden la ut en nifs og mystisk video med en person ikledd trenchcoat og en papirpose med et skummelt smilefjes på hodet. Mens de aller fleste tippet noe i retning skrekksjangeren, var det nok temmelig få av oss som forestilte seg at dette senere skulle bli avslørt som et nytt Famicom Detective Club-spill.

Å bryte med forestillinger og forventninger hører på sett og vis med til seriens historie. Det er ikke mange år siden de fleste av oss ble tatt på senga da Nintendo hentet frem en tretti år gammel serie som tidligere var forbeholdt det japanske markedet, pusset opp de to første spillene og relanserte dem til Nintendo Switch. Da jeg anmeldte Famicom Detective Club: The Missing Heir And The Girl Who Stands Behind for tre år siden kalte jeg prosjektet et spennende dypdykk ned i Nintendos arkiv av mindre kjente spill, selv om spillmekanikkene var noe tungrodde og det første spillet ikke hadde tålt tidens tann like godt. Lite visste vi den gang at serieskaperen Yoshio Sakamoto, best kjent for sitt arbeid med Metroid-serien, hadde planer om å føre serien videre med et helt nytt mordmysterium å løse.

Nok en gang inntar du rollen som en ung og lovende detektiv i Utsugi Detective Agency. Denne gangen blir byrået kalt inn av det lokale politiet for å bistå i etterforskningen av dødsfallet til en ungdomsskoleelev. Det uvanlige er at offeret blir funnet med en papirpose med et grotesk smilefjes på hodet, noe som gjør at saken fort kobles opp mot to spesielle faktorer. Den ene er en rekke uløste drapssaker fra 18 år tidligere, der unge jenter ble funnet myrdet med lignende papirposer på hodet. Den andre er den skumle vandrehistorien om Emio, den smilende mannen som dukker opp om natten og dreper gråtende jenter for å gi dem et smil som varer inn i evigheten.

Etter et par timer med en litt for rolig start begynner mysteriet for alvor å bli oppriktig engasjerende. Uten å gå i detalj blir historien til tider også grotesk, noe som forklarer spillets høye aldersgrense. Samtidig er historiefortellingen litt ujevn underveis, med lengre partier uten altfor nyttig informasjon eller progresjon. Det verste er likevel noen av birollefigurene, som ender opp som så parodiske karikaturer at hver minste minutt med dem føles som ett for mye. Dette gjelder særlig en lærer som tilfeldigvis har en fortid med din søte detektivassistent, og måten dette etter hvert utvikler seg til en figurativ pissekonkurranse om hvem som har tilbrakt mest tid med henne da hun var på det søteste (og når dette i så fall måtte være) blir så ekstremt kleint forsøk på humor at du bør ha en god stabel med puter i nærheten som du kan begrave fjeset ditt i underveis.

Det som til syvende og sist vil avgjøre hvor godt spillet faller i smak hos den enkelte spilleren vil nok likevel være slutten. Du får naturligvis ingen detaljer eller avsløringer servert i denne anmeldelsen, men det er verdt å merke at Sakamoto selv i forkant av lanseringen har sagt at slutten kommer til å være splittende. Personlig synes jeg den narrative metoden som benyttes i den siste delen kunne vært bedre, men selve historien som blir fortalt er dypt engasjerende og løfter virkelig spillopplevelsen som helhet. Dermed er det heldigvis dette som blir sittende igjen etter spillet, ikke alle de smertefulle minuttene med tåpelige birollefigurer.

For å hjelpe til med å bygge opp under stemningen byr Emio - The Smiling Man på en ganske pen audiovisuell presentasjon. Streken og fargepaletten er meget god, og detaljerte bymiljøer gir deg virkelig følelsen av å være i en japansk småby med landlige omgivelser rundt omkring. Musikken må også trekkes frem som et pluss, med alt fra behagelig bakgrunnsmusikk på kaféer til uhyggelige toner når vandrehistoriene om Emio fortelles. Noe annet er naturligvis ikke å forvente av Takeshi Abo, mannen som i sin tid komponerte musikken til Steins;Gate, ett av de beste spillene innenfor den japanske visuelle roman-sjangeren. Derimot er det synd at spillet ikke byr på engelsk stemmeskuespill for dem som måtte foretrekke det, noe som kan drive bort noen potensielle spillere. Det japanske stemmeskuespillet er absolutt godkjent, men klippingen er det litt verre med, ettersom hver replikk blir hengende i lufta ett til to sekunder for lenge før neste setning kommer inn.

Brukergrensesnittet fra relanseringen av de to første spillene har fått et nytt malingsstrøk, men i det store og det hele er det den samme spillestilen vi får servert her som i 2021. Det aller meste av progresjonen skjer ved å velge de rette dialogsekvensene, med noen små avbrekk hvor du må trykke på rette gjenstand i omgivelsene for å innlede neste samtaletema. Hvis dette høres litt tungrodd ut har du rett, og mangelen på videreutvikling av formelen føles først og fremst som en forspilt sjanse. I de få tilfellene der du må svare på spørsmål får du bare et lite sukk fra medarbeiderne dine hvis du svarer feil. Her er det med andre ord ingen mulighet for verken å feile eller dø, noe som gjør at det hele blir nokså risikofritt og tamt. Famicom Detective Club-spillene har opprinnelig vært en inspirasjonskilde for senere visuelle roman-serier, men sammenlignet med den videreutviklingen vi har sett i sjangere i form av for eksempel Danganronpa- eller Ace Attorney-spillene føles det som at læremesteren nå har falt bak sine elever. At nyversjonen av de originale spillene måtte følge den originale spillformelen til en viss grad kan jeg forstå, men at helt nytt spill ikke eksperimenterer mer er kritikkverdig.

Emio - The Smiling Man: Famicom Detective Club byr på et uventet comeback for en gammel og mindre kjent Nintendo-serie, og det er moro å se selskapet ta en sjanse på å puste nytt liv i noe som er såpass nisje. Resultatet er dessverre noe ujevnt, men til tross for lite kreative spillmekanikker og enkelte frustrerende birollefigurer byr spillet på en spennende fortelling med en minneverdig - om enn splittende - avslutning. Vil du ha et godt mordmysterium som samtidig streifer innom det gufne og ubehagelige er det god sjanse for at dette vil falle i smak.