Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
forspill
Middle-earth: Shadow of War

En siste kikk på Middle-earth: Shadow of War

Vi har allerede sett på spillets online-del, så denne gangen handler det om kampen mot en Balrog og Shadow Wars...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Tidligere i august kunne du lese om de nye online-mulighetene som kommer med Middle-earth: Shadow of War, og nå har tiden kommet til å fokusere på historien de nye Shadow Wars.

Vi fikk naturligvis ikke avslørt viktige elementer i historien, men vi fikk smake litt på noen godbiter fra midten av spillet. Talion kommer nemlig til å stå ansikt til "ansikt" med en Balrog, og selv om det fristet å følge i Gandalfs fotspor følte jeg ikke at denne delen leverte som forventet.

Middle-earth: Shadow of War
Dette er en annonse:
Middle-earth: Shadow of WarMiddle-earth: Shadow of WarMiddle-earth: Shadow of War

Etter en kort prat med creative director Michael de Plater, som forøvrig trakk frem Nemesis-systemet som et favorittaspekt, begynte kampen mot Balrogen. Alle fans av trilogien husker ringens brorskaps møte med beistet i Moria, og for min del var det kanskje den beste sekvensen fra filmene. Kunne Monolith fange essensen av dette i spillform?

Etter å ha testet det med egne hender og øyne må jeg dessverre slå fast at møtet med Balrogen sto for den verste opplevelsen fra min tid med spillet. Det var visuelt slående, men selve kampen var kjedelig og ensformig. Det minnet mest om en kamp mot en klassisk plattform-boss fra 90-tallet, og slett ikke som et møte med Midgards dødeligste vesen. Med lysende trefflater og et gjennomskuelig mønster var kampen over nesten før den hadde startet. Halvveis inn i basketaket dukket det også opp et magisk vesen som hjalp til, og deretter var det kun å hamre løs på angrepsknappene. Monolith er en vei å gå før dette blir interessant, men jeg vet altså ikke om de har planer om å endre dette før lanseringen i oktober.

Etter kampen fikk jeg flere historiedetaljer fra de Plater. Han trakk særlig frem Shelob, som vil være blant de viktigste figurene Talion samhandler med. Her er hun i skikkelsen av en person med samme magiske rolle som Galadriel, og de Plater la vekt på at figurene vil befinne seg mer i en moralsk gråsone en slik vi kjenner dem fra filmene og boken. Han sammenlignet det med Game of Thrones, der figurene ikke er veldig onde eller veldig gode - men at man får et skikkelig innblikk i deres motiver. Han beskriver historiens essens som et tematisk fokus på "death and deathlessness", og jeg ble i hvert fall veldig nysgjerrig på å finne ut mer om hvordan det vil utarte seg.

Dette er en annonse:

Han ønsket naturligvis at spilleren skal fortsette å spille etter at historien er ferdig, og det er her Shadow Wars kommer inn. Som kjent har Monolith bygget en stor og levende verden, og dette er slags demonstrasjon av hvordan Mordor lever videre etter at hovedhistorien er gjennomført.

Middle-earth: Shadow of War
Middle-earth: Shadow of WarMiddle-earth: Shadow of War

Gameplay-messig er Shadow Wars det motsatte av Conquest, for i stedet for å bruke tid på å samle ressurser, skal Talion forsvare sin dominans mot rivalene han har skapt via Nemesis-systemet. Det ser ut til å være en veldig kul greie, og har potensial til å by på mange timer med underholdning. Tiden vil vise hvor lenge det vil føles ferskt, men i skrivende stund er jeg en optimist.

Middle-earth: Shadow of War er utvilsomt en av de mest interessante og innovative spillene vi har i vente denne høsten. Online-delen har fått et dytt i riktig retning, og historiekonseptet kan bli fantastisk - gitt at Monolith leverer det de lover. Møtet med Balrogen til tross, mine forventinger til spillet er fortsatt skyhøye.

HQ

Relaterte tekster

6
Middle-earth: Shadow of WarScore

Middle-earth: Shadow of War

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Oppfølgeren til et av de beste spillene fra 2014 forbedrer noe av det beste fra originalen, men glemmer samtidig å gjøre noe med mye av det andre.



Loading next content