En siste sniktitt på The Surge

Utvikler Deck 13 vakte oppsikt med det overbevisende Lords of the Fallen, som nok er mest kjent for å være et passe suksessfull tolkning av Dark Souls-oppskriften. I midten av mai skal utvikleren slippe deres neste spill, og også denne gangen er det snakk om et Souls-aktig actionrollespill. I motsetning til forrige spill er The Surge lagt til fremtiden, om enn like dystopisk. Vi var naturligvis veldig nysgjerrig på om dette spillet tar enda et skritt i retning av å stå på egne ben, så vi testet betaen.

Det er alltid spennende å se hva et lite studio som Deck 13 kan få til. Utgiver Focus Home Interactive har historisk sett for vane å gi ut spill som ønsker å være AAA, og til tross for at vi har latt oss imponere mange ganger hender det at ambisjonsnivået løper løpsk for de små utviklerne. Kan virkelig The Surge levere like bra som trailerne og skjermbildene vi har sett så langt?

Da jeg startet betaen ble jeg umiddelbart overrasket over ikke å bli møtt av noen filmsekvens. Det starter med at hovedfiguren Warren blir kastet gjennom et ørkenlandskap av en svevende robot. Han rister det av seg, griper et langt jernrør og deretter er vi igang. Heretter venter kamp, kamp og mer kamp, og derfor kan jeg i grunn si mye om gameplay, men nesten ingenting om historien.

Vi kan dog gjette oss til noe. Teknologien har gått over styr, og en av de største syndebukkene er selskapet Creo. Warren pleide å jobbe for dem, og det samme gjorde de zombieaktige fiendene han nå slåss mot. Med høyteknologiske implantater, exo-skjelett og enorme våpen er det nå slik at det er menneskene som er arbeidsrobotene, og det er altså Creo som står bak. Sivilisasjonens tid er forbi, men Warren har fortsatt et lite håp om overlevelse.

På bildene er det tydelig at The Surge skiller seg fra andre Souls-lignende spill, og det ved å være lyst, fargerikt og futuristisk. Det betyr imidlertid ikke at du finner noen venner i den teknologiske ødemarken. Overalt er det noen eller noe som ønsker å drepe deg, og det eneste som faktisk ikke prøvde seg på meg var et hologram. Alle andre skal felles med motorsagaktige sverd, eller hva man nå enn ønsker å kalle spillets upraktiske og overdrevne våpen. I en bekmørk kjeller fant jeg en innesperret arbeider som ropte etter hjelp, men det skulle vise seg at han var like fiendtlig som alle de andre hjernevaskede arbeiderne jeg måtte hakke i stykker.

I dette fiendtlige miljøet har man likevel en trygg havn, og dette er hovedkvarteret Operations. Her får du tilbake liv, modifiserer riggen din (altså rustningen/exo-skjelettet), oppgraderer våpnene og crafter nye deler. Du kan også åpne nye evner ved å bytte implantater, så her blir det mulig å eksperimentere til du finner den rette kombinasjonen for deg.

Slik som i Souls-spillene har fiendene dukket opp på nytt når du forlater det trygge området, og det er her du ender opp hvis du skulle dø - unnskyld, når du dør. Valutaen Tech Scrap mister du når du dør, og den må i kjent stil hentes der du bukket under.

Men, hva er nytt i The Surge? Foruten settingen har de valgt å fokusere på bestemte kroppsdeler i kampene. Det er ganske enkelt å se hvilken del det er som mangler beskyttelse, og man blir stil overfor et valg; skal man gjøre mye skade ved å angripe den utsatte kroppsdelen, eller vil man risikere mer og samtidig samle inn utstyr? Du får nemlig ikke stort ved å angripe den utsatte delen, og kanskje frister det å få tak i den nye våpenet. I så fall må du angripe det, for ellers går det tapt.

The Surge har faktisk mange gode ideer til kampene. Fokuset på kroppsdeler gir et ekstra lag til kampene mot andre mennesker, og bosskampene er både morsomme og utfordrende. Hver boss har ulike angrep som raketter, tramp eller slag, og man skal ha tunga rett i munnen for å få dem i bakken.

Warren er tung og treg i steget, og du blir nødt til å time angrepene dine nøye. Hva du kan gjøre er avhengig av stamina og energi, som tillater finishing moves, hopping, slag og så videre. Uten skikkelig planlegging og timing kan kampene fort ende i kaos (og død, din død), og jeg ble nødt til å vende meg til systemet. Særlig i bosskampene ble dette tydelig, der angrep og forsvar er avgjørende. Mitt overordnede inntrykk er at kampsystemet er morsomt og kreativt, men også at Warren føles litt rigid. En mer naturlig og flytende kontroll hadde gjort mye for spillet.

The Surge skiller seg litt ut ved at man kan slå både vertikalt og horisontalt, og det gjør det enklere å treffe de ulike kroppsdelene. Jeg skulle gjerne ha fått litt opplæring i de ulike manøvrene i starten, for det tok lang tid før jeg eksempelvis fant ut at jeg kunne skli inn i en kamp. Slikt ville ha gjort kampene både morsommere og enklere allerede fra start.

Fiendene i spillet skal ha ros for variasjon. Det er er klart flest av arbeiderne, men de har ulike våpen og hurtighet som gjør dem interessante. The Surge har også forskjellige roboter, og hver av dem har sin egen kampstil. Selv om bossene naturligvis er de vanskeligste å slå, var det flere av de vanlige fiendene som viste seg overraskende utfordrende. Noen ganger er det dog usikkert om det er kontrollen av Warren, spillets vanskelighetsgrad eller spillerens udugelighet som er skylden til at man døde.

Grafikken er ganske pen, men den gir ikke bakoversveis. Designet er kult, med fargerike omgivelser, overdådige våpen og roboter. Konseptet er kanskje ikke så originalt, men likevel føles stilen som noe eget. Når det kommer til lydsiden, opplever jeg The Surge som middels. Det er litt Fallout-aktig, men det er også veldig typisk for en slik setting som dette.

Til tross for noen ankepunkter hadde jeg det gøy med The Surge. Det er ikke et spill som finner opp gaffateipen på nytt, men det er heller ikke målet. Hvis Warren blir litt mer føyelig og deler av gameplayet blir enklere å forstå, ja, da kan dette bli et godt spill med sine egne ideer. Det er fortsatt uvisst hvordan historien blir, men vi kommer tilbake med en full rapport når anmeldelsen dukker opp i midten av mai.