Selv om jeg tilbrakte en av mine lengste Gamescom-avtaler på Europa Universalis V, tror jeg fortsatt ikke at jeg har skrapet i overflaten når det gjelder dette spillet eller denne serien. Jeg er kjent med Civilization, Total War, men Europa Universalis er virkelig et annet beist. Jeg skjønner hvorfor noen sier at det kan ta flere titalls timer bare å lære seg det grunnleggende i spillet.
Paradox er imidlertid klar over dette, og de har bygget inn en massiv mengde hjelp til nye spillere og de som kanskje bare vil slå av hjernen litt. Automatiserte systemer som tar over alt fra økonomi til sosialpolitikk og alt derimellom kan slås av og på som et lys, slik at du kan fokusere på det du vil gjøre i Europa Universalis V, som sannsynligvis kommer til å være å male kartet i fargen til startfraksjonen din.
Det høres utrolig enkelt ut, men i virkeligheten er ingenting enkelt i Europa Universalis V, til stor glede for fansen. Paradox skryter av at dette er det mest komplekse storstrategispillet, og etter å ha sjekket ut spillet er det vanskelig å argumentere med dem. Det er en imponerende research i dette spillet, som dekker hundrevis av år med historie, og som planlegger hvordan de vil påvirke hver fraksjon avhengig av hvem du spiller. Apropos, du kan spille en nesten uendelig mengde kongedømmer, jarledømmer, provinser og mer i Europa Universalis V, noe som igjen viser hvor mye arbeid som er lagt ned i å sikre at dette spillet er like nøyaktig som det er strategisk. Småbyer jeg aldri hadde sett representert fra England var med, sammen med nasjoner og stammer fra den nye verden, slik at du virkelig kan spille etter historien eller endre den på din måte.
Da jeg spurte utvikleren om hvordan historiske hendelser spiller inn i spillet, ble det klart hvor mye historien definerer spillet ditt, som om du simulerte kontrollen over en ekte nasjon. Unike utfordringer og fordeler kommer fra et lands virkelige historie og den rollen det har spilt. I Portugal, for eksempel, var det forventet at vi skulle dra på oppdagelsesferd på 1400- og 1500-tallet, og vi fikk også mange handelsfordeler takket være kystposisjonen vår. Til tross for disse naturlige fordelene kan du fortsatt spille som du vil, og du kan til og med endre historien hvis du vil.
Det kan imidlertid kreve mer enn én spiller for å gjøre det. Ta Portugal-eksemplet igjen. Vi kan bestemme oss for ikke å invadere den nye verden og i stedet fokusere på å ta over Europa, men det betyr at en annen stormakt sannsynligvis fortsatt vil seile over for å kolonisere uutforsket land. Her er det uendelig med muligheter for å spille på nytt, noe som blir tydelig etter bare en time med spillet. Velg en sterk makt, en svak. Spill et land historisk, eller redefiner tidslinjen fullstendig. Det er opp til deg, og de som er villige til å bruke mange timer på å fullføre disse kampanjene, vil bli mer enn fornøyd med dette nivået av kompleksitet.
Jeg kunne snakket om skyvekontrollenes tilbakekomst fra EU III, eller måten du kan styrke hærene dine ved å sende dem ut som leiesoldater for så å returnere hjem til deg, eller hvordan jeg kunne føle meg selv gli inn i de endeløse timene av en kampanje ved å bruke 10 minutter på å bestemme hvor det var best å bygge et scriptorium, eller til og med måten kontrollsystemet gjør at mindre land rett og slett ikke bare vil bli slukt av større, men da ville denne forhåndsvisningen sannsynligvis blitt tusenvis av ord lang.
I stedet vil jeg ta utgangspunkt i kjernen i EU V, hvis noe slikt er mulig. Den store skalaen av verden og kompleksiteten i systemene som tilbys her er virkelig imponerende. Jeg kan ikke kommentere endringer i økonomisystemet, politiske krefter, balansen mellom bønder og adelige i dybden, siden jeg ikke har så mye kjennskap til serien, men hvis du skal bruke timevis på å se på glidebrytere, statistikk og et kart som du vil ha farget i din egen farge, virker det som om Europa Universalis V går alle de riktige stedene.
