Fable Legends

Spillregissør David Eckelberry lover oss den beste historien noensinne. Selvsagt. Det er jo Lionhead Studios vi snakker om, og selv om Molyneux er ute av bildet har utviklerne fortsatt høye ambisjoner. Fable Legends skal lykkes med å bli best gjennom å blande forgjengerne med et skikkelig online-konsept og vakker grafikk. Dette skal bli mulig takket være Xbox One, og allerede i de innledende sekvensene ser vi et spill som er imponerende vakkert.

Sommerfugler flyr i vinden mens kontraststerk vegetasjon vaier med. Det er vakkert, lyst, sommeraktig og solrikt. Lionhead har bygd en utopi, men verdenen og dens innbyggere skjuler mørke og mystikk.

Fable Legends starter før det første spillet i serien. Som et resultat av dette er det en primitiv verden. I byen Brightwatch bærer trehusene preg av å kun tjene det formålet å gi ly fremfor å være noe statussymbol. Her er det ingen industrialisme slik som i Fable III, ei heller misnøyen som var knyttet til den. Det har ikke rukket å skje ennå, men mengden av oppdrag og minispill er fortsatt representert. Det er fullt mulig å jobbe for både bartenderen og smeden, og samtidig kan man godt legge ut på eventyr for redde bartenderens bortkomne barn. Men hovedhistorien kretser hovedsaklig rundt en antikvitet som oppfyller ønsker.

I takt med at Brightwatch åpner seg mer og mer, møter vi stadig nye karakterer - den ene rarere enn den andre. Eckelberry oppfordrer oss til å ikke ta Fable Legends så altfor seriøst, men det er heller ingen stor risiko for at det skal skje. Fable har alltid vært tydelig preget av britisk humor (Monthy Pyton) av høy kvalitet, og vi ser gjerne mer av det slaget - særlig sammen med tre gode venner.

En sentral faktor i Fable Legends er nemlig nettopp flerspilleren. Du vil alltid utgjøre en fjerdedel av en kvartett enten du spiller alene eller sammen med andre. Det skal visst være nærmest umulig å utklasse sine medspillere, og Eckelberry mener at studioet ennå ikke har sett et eksempel på at noen er for sterke eller svake til å kunne bli med. Hvis dette skulle vise seg å stemme når spillet er ferdig, så vil Fable Legends være noe virkelig unikt i rollespillsjangeren.

Heltene bidrar med noe eget i kampene, og dette gjør at man blir avhengige av hverandre. Rollene kan de fleste i søvne, men det er altså snakk om ridder, tyv, bueskytter og heks. Kombinasjonen av de fire blir spennende å få se i sanntidskamper mot monstre av alle mulige slag. På toppen av dette blir også alt av trær, blomster og busker ødelagt i de voldsomme kampene.

Den største nyheten i denne omgangen er nok at en femte spiller kan ta rollen som antagonist, og gjør sitt beste for å lage problemer for de fire heltene. Dette gjør man ved å plassere ut onde tropper ved nøye vurderte tilfeller. Eller hvorfor ikke mane frem et digert troll?

Kinect-støtten strekker seg ikke lenger enn til enkle stemmekommandoer. Dette bekrefter Eckelberry som ikke vil snakke mer enn absolutt nødvendig om Fable: The Journey. De har altså vraket bevegelsesstyring fullstendig, og det kan være en viktig faktor i arbeidet med å lage et Fable Legends som fansen vil ha.