Det er ikke alltid et vellykket prosjekt å konvertere spill fra mobil til konsoll, men Fantasian: Neo Dimension fra Square Enix har alle oddsene på sin side. For det første ble spillet utgitt for Apple Arcade som en premiumopplevelse uten mikrotransaksjoner, battle pass og annet tull. Dette er bare et rent 20 timer langt JRPG uten ekstra oppstyr. For det andre, og enda viktigere, er spillet utviklet av Hironobu Sakaguchi, skaperen av Final Fantasy-serien, og det er første gang Square Enix utgir et av spillene hans siden han forlot selskapet i 2003.
Hvis du tror at dette betyr at det blir et veldig tradisjonelt JRPG kan du belønne deg selv med noen erfaringspoeng, for det har du helt rett i. På mange måter spiller, ser og høres Fantasian ut som et JRPG fra en alternativ verden der PS1 hadde holdt seg til den dag i dag, komplett med forhåndstegnede bakgrunner, piggete hår og noen helt hysterisk dårlige stemmeskuespillere.
Stemmeskuespillet er en av de få nye funksjonene i denne konsollporten, som også legger til en enklere vanskelighetsgrad og 4K-støtte på nyere konsoller og PC. Fra det øyeblikket jeg starter spillet, merker jeg at det er verdt hver eneste krone de har betalt for det - noe jeg kan forestille meg ikke kan være mye, siden det er vanskelig å tro at de fleste av karakterene har profesjonelle stemmeskuespillere. Tonen spriker i alle retninger, fra uentusiastiske one-liners som passer bedre til en automatisert kundeservicetelefon til replikker som leveres med all den patos som en trent Shakespeare-skuespiller har - ofte i samme dialogsekvens! Det meste av dialogen er ekstremt oppstyltet uten noe som helst samspill mellom skuespillerne, og man kan lure på om det er en tilsiktet tilbakevending til PS1-titler som Resident Evil eller om denne remasteren har blitt laget på et stramt budsjett.
Det samme gjelder for de fleste aspektene ved spillet, og din glede vil sannsynligvis avhenge av om du ser Fantasian som en billig mobilport eller en tilbakevending til enklere tider. Omgivelsene er tilsynelatende basert på skannede versjoner av håndlagde dioramaer, men sluttresultatet skiller seg ikke mye fra forhåndstegninger tidlig i PlayStations levetid, og du er aldri helt sikker på hvor du ender opp med å gå fra en skjerm til den neste. Kampene kan utkjempes nesten overalt på kartet, og de er strengt turbaserte, med rekkefølgen på angrepene vist nederst i venstre hjørne.
Selv om presentasjonen er veldig klassisk, ville det være urettferdig å kritisere utviklerne for å være tro mot ideene de selv var med på å popularisere. Det finnes også noen geniale konsepter. Et av dem er den såkalte Dimengeon, en funksjon som lar deg hoppe over tilfeldige kamper. I stedet blir monstrene du skal kjempe mot lagt i en slags kø, og når den er full, må du kjempe mot dem alle på en gang ved hjelp av ekstra evner. Jeg fikk ikke oppleve dette under min halvtimes forhåndsvisning, men jeg møtte et monster som hungret etter gjenstander, noe som tvang meg til å angripe kampene på en ny måte. Apropos kampsystemet, så synes jeg det var ganske engasjerende, med raske angrepsanimasjoner, et kjapt menyoppsett og den ekstra dimensjonen ved at du kan rette angrepene dine i bestemte retninger, noe som åpner for AOE-skade.
Forhåndsvisningen fant sted noen timer inn i spillet, da vi var på vei gjennom et ørkenområde, og den siste sjefen, en enorm steingolem, ga meg en ordentlig utfordring. Jeg klarte å komme meg gjennom, men det var kun takket være det jeg mistenker var en veldig sjenerøs tilførsel av helbredende gjenstander for denne økten. Belønningen var mer dårlig stemmeskuespill, men også en ganske imponerende mellomsekvens som levde opp til den produksjonsverdien man forventer av et spill i Final Fantasy-stil. Kort sagt, hvis du vil spille et spill som spoler tiden 20 år tilbake, bør Fantasian: Neo Dimension være midt i blinken for deg når det slippes i fjerde kvartal 2024.
