Fra Life is Strange til vampyrer!

De er ikke redde for å prøve nye ting, utviklerne hos Dontnod. Først var det en dame med hukommelsestap i fremtiden (Remember Me), så var det ei ung jenta som kunne manipulerer tiden (Life is Strange), og nå er det vampyrer. Tittelen er ganske enkelt Vampyr, og sjangeren de har gått for denne gangen er rollespill. Settingen er dessuten satt til London i år 1918, en tid da hele landet var rammet av spanskesyken. Gatene er preget av vold, uro og frykt. Det finnes avsperrede områder, men kun de som er friske får slippe inn. På innsiden går livet som normalt, men på utsiden herjer kaos. Der ute er man lett bytte for vampyrer som vil utnytte katastrofen til deres egen vinning.

Vi inntar rollen som kirurgen Jonathan E. Reid, som bor i byen og hjelper de syke. Først tror han at han selv er blitt smittet, men han innser etter hvert at han heller er iferd med å bli en vampyr. Heretter vil han trenge å drikke blod for å overleve. Samtidig vil han fortsette å hjelpe, og pliktene som lege fra hans menneskelige fortid havner i konflikt med den nye hverdagen som vampyr. Det er denne konflikten Dontnod ønsker å skildre med spillet. Jo flere du dreper desto sterkere blir du, men hvert drap sliter stadig mer på samvittigheten din. På toppen av det hele vil handlingene dine få konsekvenser for distriktet hvis drapene blir oppdaget.

Spillverden i Vampyr består av flere forskjellige områder, som er knyttet sammen med via såkalte hubs. Det er en struktur vi kjenner fra flere andre rollespill, deriblant Mass Effect-spillene. Som følge av den alvorlige settingen preget av død og tragedie, er spillet mørkt og dystert. Sorte, grå og brune nyanser dominerer det visuelle uttrykket, og atmosfæren er trykkende. Det kan minne litt om Dishonored, bare uten steampunk-innslagene. Omgivelsene i Vampyr fremstår heller som virkelighetsnære, på tross av fantasielementene.

Inne i spillet må man slåss både mot andre typer vampyrer og menneskelige vampyrjegere. Spesielt innenfor karantenesonene er det farlig å bevege seg, men heldigvis er man ikke helt forsvarsløs. Tvert imot har man både nær- og distansevåpen til disposisjon, som kan oppgraderes og tilpasses i et omfattende craffting-system. Kampene skal etter planen bli instinktive og aggresive, og både timing og posisjonering skal være avgjørende for å lykkes bra. Når det er sagt har vi ikke sett nok ennå til å kunne bedømme hvor bra dette fungerer i praksis.

Som vampyr har du naturligvis noen overnaturlig evner, som for eksempel et slags spøkelsesaktig firsprang kalt "Spring", der du dykser fremover raskere enn noe menneske kan klare. Det er en nyttig egenskap for å kunne forflytte deg raskt, og innad i kampene er også Spring et godt verktøy å ha. Dessuten kan du bruke egenskapen til å nå steder som er utenfor rekkevidde ellers.

På toppen av dette kommer evnen til å kontrollere folks tanker. Dette kommer ofte til syne i dialoger, og du kan også fullstendig ta kontroll over andre figurer hvis behovet for dette oppstår. Når det er sagt har naturligvis disse evnene sin pris. Desto mer du bruker dem jo svakere blir doktoren, og det eneste som kan gjøre ham pigg igjen er blod.

Ellers er det interessant å se hvor gjennomført Dontnod ønsker at spiller skal bli. Alle figurene i spillet har sin egne personligheter, egne oppgaver og egne funksjoner. De forholder seg til hverandre, og har ofte både problemer og hemmeligheter. Hvis noen i nærmiljøet lider et personlig tap vil det påvirke adferden deres. Hvem du tar livet av for å overleve kan derfor få uante konsekvenser, og man må veie fordeler opp mot ulemper. Valgene du tar vil ikke bare ha betydning for den interne konflikten til Jonathan, men også påvirke hvordan historien former seg videre. Det høres veldig ambisiøst, men også veldig kult ut, såfremt Dontnod klarer å leve opp til målene sine. Hvor naturlig disse valgene kommer til å føles, og hvorvidt man vil kunne forutse utfallene, er vi spente på å finne ut av.

Mot slutten av demonstrasjonen dreper Jonathan en sykepleier, og hennes siste ord virket veldig passende for spillet: - Vi hadde mye til felles, doktor. Men til syvende og sist reddet jeg liv, mens du tar dem. Skjebnen til Jonathan E. Reid er et interessant startpunkt for et spill. Han ønsker å stoppe epidemien samtidig som hans nye form krever at andre mennesker må ofres. Hvordan skal han opprettholde balansen? Er det i det hele tatt mulig? Er han iferd med å bli ond, eller er det fortsatt noe godt igjen i ham? Hvis Dontnod får det som de vil skal disse svarene frem i lyset senest i 2017, enten du spiller på PC, Playstation 4 eller Xbox One...