Selv om GameBoy Advance natulrig vis kommer til å by på en god del nye spill, blir den kanskje aller mest kjent for sine gjenopplivninger av gamla klassikere. F-Zero er et av dissa spillene, som byr på lynkjapp racing med svevende fartæy, som fra starten av flæy rundt på Super Nintendo under tidlig 90-tall.
Experiment som ble til spill
F-Zero var fra starten av bare et eksperiment, som ble skapt for å demonstrere den nya hardwaren som fantes i Super Nintendo. Men, med produsenten Shin Shimizu i spissen, bestemde Nintendo seg for å lage et spill av konseptet.
3D grafikk
Det som var revolusjonerende med F-Zero var at spillet var i 3D. 3D!? Njae, kanskje ike hela sannheten, eller ikke noen sannhet i det hele tatt. F-Zero var i grunn og bunn nemlig like vanlig som alle andre vertikalt scrollende racere, om det ikke hadde vært for Mode 7. Mode 7 var noe nytt for Super Nintendo. En grafikkmode som gjorde at bakgrunnen kunne roteres, bæyes og vris û vilket skapat fælelsen av at det hele var i 3D. Spillet gjorde seg beræmt for sin fartsfælelse, noe som sies å gjengis enda bedre på det nye lille formatet.
Samme Shin Simizu er den som tok initiativet til GameBoy Advance versjonen av F-Zero. Det var når han fikk æye på de færsta tech-demoene fra konsollen, han kom på tanken med en ny versjon av F-Zero. Arbeidet satte i gang og baserte en god del gjennom å se og læra fra Super Nintendo versjonen, da det nya teamet ikke var det samme som det gamle.
Likt sin foregjenger
Den nya versjonen av F-Zero kommer på mange måter å ligne på forgjengeren, derimot utspillar handlingen seg 25 år senere en i originalen. Man kommer fortsatt til å stæte på mange av de karakterene man stiftet bekjentskap med fær, og man fælger deres rivalisering gjennom små historier, som presenteres sammen med færerne. Færernes personlighet avspeiler seg også i de ulika fartæyenes opptreden og navn. Du kan nok selv finne ut hvordan et fartæy ved navn Fire Ball ter seg på banen.