Beat`em-ups er en sjanger mange allerede har erklært død. God Hand er lansert i USA, og har mottatt så blandet kritikk at vi kunne ikke gjøre annet enn å bli nysgjerrige. Det at spillet også er designet av det samme teamet som har laget Viewtiful Joe og Okami gjorde heller ikke noe for å dempe lysten etter å teste det ut.
Allerede etter et par minutter med med God Hand ser man at dette er en klassisk beat`em-up. Hovedpersonen er så blottet for karisma og identitet at det er en fryd, og historien er så tynn at MacGywer hadde bedt på sine knær for å få spille i filmversjonen. Det er selvsagt hovedpersonen Gene som har Guds Hånd, og det er seriøst ikke en hånd du kødder med. Han er en bra fighter med resten av kroppen, men det er nå en gang denne hånden det handler om. Fiendene i spillet er stereotyper på lik linje med at alle meksikanere har bart, er feite og svetter mye, alle nordmenn spiser poteter hver dag og Carl Thomas er en ubrukelig unnasluntrer av en student. Det er vanskelig å trekke grensene mellom hva som er hysterisk morsomt og hva som bare blir platt og teit, og i God Hand vil det nok være veldig individuelt. Personlig synes jeg det var på grensen til hysterisk morsomt, mens andre vil nok ikke en gang trekke på smilebåndet.
Det er som sagt ikke noe særlig historie som lager kluss mellom de forskjellige nivåene, og i god gammeldags stil handler det om å slå ut haugevis av motstandere på vei mot et nytt nivå. Høres kanskje ikke spesielt moro ut, men det fungerer forbausende bra, og selv om spillet er overraskende langt rekker man ikke å gå lei. Det er selvsagt hvis du ikke synes hele konseptet bare er for dumt da.
Det er Genes ferdigheter som slåsskjempe og de spektakulære kombinasjonene han utfører som git spillet mye av sjarmen. Når du begynner å legge en spesiell fiende for hat er det ingenting som er bedre å dra tidenes kombo ut av baklomma og se han forsvinne mellom vrakrestene av alt du har knust på din vei. De 10-12 timene vi brukte på å spille gjennom God Hand avslørte enorme mengder angrep og kombinasjoner, faktisk mer enn vi klarte å holde oversikt over, og i det øyeblikket du er klar for å prøve noe nytt ligger det store mengder moves å teste ut. Du kan fritt programmere disse til de forskjellige knappene på kontrollen, noe som gjør at alle kan snekre sammen noe som fungerer.
Er God Hand så bra som noen mener, eller så dårlig som andre mener? Svaret er at det kommer helt an på ditt forhold til spill i denne sjangeren. Det er fullstendig poengløst og tullete, men det er samtidig lett og upretensiøs moro som holder i forbausende mange timer. God Hand er vanskelig å gi en generell anbefaling av, men alle som kjenner til denne typen spill vet nøyaktig hva de bør se etter til Playstation 2 i starten av februar.