Halo: Campaign Evolved viser at Halo fremdeles er redd for å gå videre (Unto Dawn)

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Epost *

Navn *

Halo: Campaign Evolved Det var uunngåelig at de ville få det tøft, uansett hva de gjorde. Å lage en ny versjon av et spill som omdefinerte førstepersonsskytespillet, ville alltid skape splittelse blant fansen. Purister vil alltid være purister, mens andre vil forvente det tittelen lover – en evolusjon.

Bra jobbet, Halo Studios, som har klart å skuffe alle.

Den samme gamle historien… igjen

Campaign Evolved er ikke dårlig. Det ser flott ut, føles flott, og å skyte på Covenant føles like solid som alltid. Det er et solidt spill, og det er nettopp det som er problemet. Helt siden de overtok roret for Halo fra Bungie, har det bare vært den ene tabben etter den andre med Xbox’ flaggskip-serie. «Campaign Evolved» begår en av de største syndene i spillverdenen, og tegner et dystert bilde av fremtiden for Master Chief i Halo Studios’ hender. Det spiller på det sikre...

Gjenoppbygget i Unreal Engine 5 er det visuelt spektakulært, hvis du klarer å se bort fra hakkingene som er hyppige nok til å bli lagt merke til. Det tar kampanjen fra 2001 og gjør mer enn å bare gi den et nytt strøk maling; det justerer noen nivåer for å forbedre dem på enkelte steder, for eksempel ved å rydde opp i skrekkopplevelsen (og kjedsomheten) i Biblioteket, og rette opp den geografiske feilen i den siste Warthog-kjøringen (hvis du vet, så vet du), noe som er flott. Men det er det absolutt minste man kan forvente. De hadde alle planene klare, de trengte bare å sette det sammen som Ikea-møbler. Likevel har de gått tilbake til start igjen.

Flere bortkastede forsøk

Siden Bungie forlot serien, har Halo vært alt annet enn sammenhengende. Hvert spill har tilsynelatende medført en ny kursendring, der ideer introdusert i én utgave ofte ble forlatt i den neste. Folk likte ikke Halo 4 og Didact, så de prøvde å endre på ting i Halo 5: Guardians med en utrolig misvisende markedsføringskampanje. Da det ikke fungerte, forlot de fullstendig den interessante premissen som avslutningen på 5 la opp til, ved å løse ting utenfor skjermen før Infinite.

Siden den gang har fansen måttet stole på den tilhørende romanserien for å fylle ut forståelsen av hendelsene i Halo-universet. Heldigvis er de i det store og hele godt skrevet, og har holdt serien gående i over et tiår.

En

feilbarlig cowboy

Med Campaign Evolved hadde de her sjansen til å vise frem sine fortellerferdigheter og begynne å vinne tilbake litt tillit. Og for å være rettferdig: I kampanjen justerte de faktisk noen nivåer til det bedre og tilførte historien litt mer stil og substans. I den sammenhengen er «mindre er mer», og de balanserte det perfekt.

Men oppdragene som foregår før hovedhistorien var deres sjanse til virkelig å skinne, og i stedet ble de seriens største svakhet. Med UE5 hadde de muligheten til å prøve noe nytt, til å ta en dristig ny retning, slik Halo 3 gjorde med sine skarabé-kamper, og slik Halo Infinite forsøkte med sin åpne verden. Men i stedet fikk vi tre oppdrag som tilsynelatende var en ny versjon av «Truth and Reconciliation» med et ekstremt uinspirert og repeterende spilldesign, som kulminerte i det som muligens er den kjedeligste romkampen i moderne spill.

Ikke bare det, men manuset lot også mye å være ønsket. I forsøket på å knytte seg til den bredere kanonen dreier disse oppdragene seg om en svært vag handling som involverer eksperimentering, og føltes som lite mer enn en mulighet til å presse inn Brutes. Det er i alle henseender en historie skrevet i en post-Marvel-tid, der alle må komme med vittige replikker og alvoret blir lagt til side, og det hele føles svært u-Halo-aktig.

Halo har selvfølgelig sine morsomme øyeblikk. Johnson kunne være morsom, marinesoldatene kunne det, Cortana kunne det, men selve verdenen føltes fortsatt seriøs. Chiefs humoristiske øyeblikk kom fra hans uttrykksløse fremføring og urokkelige direktehet. I «Campaign Evolved» er Chief skrevet som en kvikk actionhelt, og Johnson slutter rett og slett ikke å snakke.

Prioritetsendring

Og så er det det største irritasjonsmomentet med hele greia: skins… til et førstepersonsskytespill for én spiller. Ja, du kan bytte til tredjepersonsperspektiv (noe som igjen er svært u-Halo-aktig), og vennene dine kan se det i co-op-modus, men hvorfor prioriteres inntektsgenerering i en nyinnspilling av kampanjen når disse ressursene kunne ha blitt brukt på noe mer meningsfullt?

Profitt fremfor spillere, nok en gang. Dette var et Halo laget med minimal risiko for maksimal appell. Og som alltid, når man prøver å lage noe for alle, risikerer man å lage det for ingen.

Pistolen rettet mot hodet på fansen

Som en stor fan av Chief og serien som helhet helt siden den første turen til Installasjon 04, er

det

vanskelig å ikke føle seg krenket, litt snytt og litt bekymret for Chiefs fremtid. De har hatt fem år på seg til å jobbe med dette spillet, som allerede var delvis ferdig for dem, og alt de klarte å levere var et nytt strøk maling, noen få justeringer og tre glemverdige ekstra nivåer. Ingen flerspiller, men de laget jo noen skins... Dette er en franchise som utnyttes for sin verdi i stedet for å bli utviklet for sitt potensial.

Med tegn som tyder på at det neste prosjektet blir en nyinnspilling av Halo 2, ser fremtiden i stadig større grad ut som en tur ned minnenes vei, men kanskje jeg tar feil. Kanskje Halo Studios endelig vil overraske oss. Herregud, jeg håper virkelig det.

Men foreløpig virker serien som en gang drev FPS-sjangeren fremover, stadig mer redd for å gjøre det samme.

Trist, trist, trist.