Hela Forhåndsvisning: Et skandinavisk Stuart Little-eventyr fullpakket med sjarm

Når du ser så mange spill og spiller så mange spill på en gang, kan det bli vanskelig å bli helt fortapt i ett spill. Spesielt på Gamescom, der du flakser fra den ene avtalen til den neste som om du var på en barrunde på universitetet. Hela Men co-op-eventyret fra folkene bak Unravel, som ble flyttet over til Windup Games, hadde ingen problemer med å trekke meg inn og gi meg lyst på mer etter en kort spilløkt sammen med utviklerne.

Hela Unravel er et spill der du og tre andre spillere tar rollen som mus i en fortryllet skog. Til å begynne med trodde jeg at en heks hadde kastet en forbannelse over oss for å leve som antropomorfe mus, men jeg ble raskt informert om at heksen er en snill, om enn veldig gammel sjel, som vi tjener av egen god vilje. Med froskeryggsekkene våre og de vennlige småkrypene rundt oss utforsker vi et stort, åpent område for å fullføre oppdrag og bevise at vi kan gjøre heksens jobb for henne når hun ikke er frisk nok til å hjelpe til i skogen.

Hela Hazelight er et veldig åpent spill. Etter å ha spilt Hazelights mer lineære samarbeidsopplevelser, var dette noe av en overraskelse for meg, men absolutt en velkommen en. Windup har lagt stor vekt på å sørge for at selv om spillet er åpent, skal det ikke resultere i at spillerne bare drar i hver sin retning og ikke samhandler som et par eller en gruppe. I Hela kan du legge igjen Shades når du reiser. Disse musespøkelsene blir værende akkurat der du plasserer dem, og kan teleporteres til når som helst. Du kan også teleportere deg til vennene dine hvis de har funnet noe kult, og du vil være med på leken.

Skyggenes hovedrolle er å sørge for at du ikke føler at du går glipp av noe hvis du ikke har en full gruppe på fire. Som et eksempel fra forhåndsvisningen, måtte vi få fire mus til å hvile på bestemte punkter i et puslespill for å fullføre det, og utvikleren og jeg lot Shades ligge igjen slik at vi skulle få fullført alle punktene. Det er fint når et spill gjør dette, for du vil ikke føle deg overfylt fordi du har fire spillere, og gruppen din vil heller ikke føles ufullstendig selv om du bare har én spiller.

Det var ikke noe virkelig narrativ jeg opplevde i løpet av spilletiden med Hela, men det spilte liten rolle. Selve spillingen var stjernen i showet her, og det viste seg å være utrolig tilfredsstillende. Å svinge seg rundt i skogen ved hjelp av tungen på froskeryggsekken var omtrent like fornøyelig som å slenge med nettet i Insomniacs Spider-Man-spill. Å løpe rundt i skogen føles som å løpe gjennom en eneste stor lekeplass, der Windup har lagt inn massevis av ting du kan rote med. Det er mange hemmeligheter gjemt rundt om på kartet, fra dyr du kan løpe om kapp med til eliksirer du kan lage, og det føles rett og slett morsomt å utforske det, delvis takket være den sjarmerende grafikken og designen til figurene. Du får følelsen av at et eventyr har kommet til live mens du spiller Hela, og du blir kastet tilbake til nostalgiske samarbeidsopplevelser fra gamle dager når du graver deg dypere inn i systemene.

Hela har en fantastisk følelse av fremdrift i bevegelsene. Gjennom et Breath of the Wild-lignende utholdenhetssystem som er knyttet til ryggsekken din, tror du kanskje først at det vil ta evigheter å komme deg fra punkt A til punkt B. Men når du først har funnet ut hvordan du svinger deg rundt og låst opp måter å reise raskere på, vil du snart innse at denne skogen ikke er på langt nær så overveldende som den først så ut til å være. Det finnes ingen hurtigreisemekanikk i Hela, men det finnes måter å reise raskt på, hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg likte virkelig tiden jeg tilbrakte med Hela. Så mye at jeg ble veldig glad da noen andre pressefolk/skapere kom inn til avtalen og nektet å ta kontrolleren fra meg. Ren, enkel moro er den beste måten å beskrive det på, med et sunt eventyrlig bakteppe. Min eneste bekymring ligger i den ukjente eksistensen av en sentral fortelling. Hvis det ikke finnes en skikkelig historie å sette denne sandkassen sammen av, frykter jeg at mekanikken kanskje bare strekker moroa til et par timer på det meste.