Hitman er et konsept som fungerer perfekt i teorien, men spør du meg, så er det ikke like bra i praksis. Både første, andre og tredje del led av barnesykdommer, ufokusert spillbarhet og ubalansert banedesign. Klarte man tre oppdrag med noenlunde høy vanskelighetsgrad, kunne man kjøpe hele spillets våpenarsenal og noen millioner kuler i tillegg. Deretter var det bare å skyte seg gjennom resten av spillet. Nå ser verken jeg eller andre den store underholdningen i dette, men muligheten var der. IO Interactives produsent Neil Donnel har selv erkjent det, og det er en av tingene han vil endre i Hitman: Blood Money.
- Jo mer høylytt man opptrer, desto vanskeligere blir spillet lenger ute. Etterlater man spor, sprenger folkemasser og viser seg for øyenvitner, blir man naturligvis gjenkjent i media som i virkeligheten. Sivilister leser aviser, ser på TV og hører på radio. Dermed kommer selv de til å kjenne deg igjen, akkurat som sikkerhetsvaktene gjør det. Smyger man seg derimot rundt, er nøye med å ikke etterlate øyenvitner og renser opp etter seg har de ingen aning om hvem du er. En diskré leiemorder er en seiglivet leiemorder.
På demonstrasjonen som ble vist har man ingen våpen, utenom ens elskverdige sniper. Vil man anvende mer praktiske våpen, får man rett og slett skaffe dem selv. Her har man ikke endret mye fra forgjengerne. Som i Dead to Rights kan man nå avvæpne en sikkerhetsvakt, for så å bruke pistolen hans som man selv vil. Gjennom å klare oppdragene så stille som mulig blir man belønnet med Blood Money. Akkurat som tidligere kjøper man våpen, men i en litt annen utstrekning. Det finnes nå fem hovedvåpen som alle har ca. 10-20 oppgraderinger. Oppgraderingene har både med utseendet og funksjon på våpnene å gjøre. Kort fortalt en slags Pimp my Gun.
Agent 47 jobber fortsatt for organisasjonen ICA(ikke butikkjeden) og er nå ute for å stoppe en krig mellom to rivaliserende leiemordbyråer. Det er i alle fall grunnresepten vi har fått, men regn med kraftsmeller i form av uventede vendinger og sjokkerende avsløringer, slik som det pleier å være når yrkesmordere er på farten. At samme komponist som tidligere, Jesper Kyd, har skrevet musikken til sagaen, gjør ikke saken verre. Få spillserier er så vellydende, så kompromissløst tonesatt som akkurat Hitmanserien. For i Hitman: Blood Money har man virkelig slått på stortrommen, bokstavelig talt, og samarbeidet med Budapests symfoniorkester og kor. Og av de få musikkstykkene som har blitt offentliggjort låter det allerede vidunderlig.
At man har lagt ned mye tid på en AI som skal fungere sammen med en hel spillverden merkes tydelig. Arbeidere, vakter og vanlige sivile legger merke til detaljer som ikke var der tidligere om man etterlater noe. De følger blodspor og blir mistenksomme for betydelig mindre ting enn før. Alt dette skaper en mer realistisk atmosfære, men fremfor alt et mer spennende spill. Samtidig vil Neil Donnel framheve at det ikke blir vanskeligere selv om motstanden blir smartere.
- Jeg synes heller det er tvert om. Om man har en sikkerhetsvakt foran seg som man vil ha bort, er det vel aller mest hensiktsmessig at denne reagerer på for eksempel lyd og annet? Jeg ville i hvert fall blitt irritert om man kastet en stein mot et vindu, og vakten bare står stille. Vi vil åpne opp for spilleren, la ham velge sin egen vei å spille. Det er det hele Hitman-serien handlet om fra første stund, selv om det ikke var like tydelig som nå.
Men endringer kun på det spillmessige nivået når ikke hjem til konsumentene. For å forsikre seg om å ikke bli nok et utdatert actionspill på markedet har man utviklet en egen grafikkmotor. "Glacier Engine" er navnet på deres nyskapning som visstnok skal være utrolig bra og arbeide optimalt mot ethvert format. Selv om Xbox-versjonen ikke vil se på langt nær så bra ut som PC-versjonen, vil det ikke være drastiske endringer vi snakker om. Alle versjoner av spillet vil for eksempel ha myke skygger som alle kastes i realtid fra ulike lyskilder. Utover det blander man friskt med Normal Mapping, Shader Model 3.x og andre lekkerbiskener. Shader Model 3 tillater lyset å skape brytningspunkter på en mye mer realistisk måte enn før, noe som dessverre ikke syns på skjermbildene, men som gjør seg uhørt bra i bevegelse. Faktum er at hele spillet gjør seg bra i bevegelse, utmerket kan man til og med si. Animasjonene sammen med det avanserte lyset og teksturarbeidet fører tankene langt bort fra det i dag middelmådige Hitman: Contracts.
Überdanske IO Interactive har prøvd noen ganger nå med Hitman, og visst, vi har spilt og likt det. Det har derimot aldri vært det der perfekte fulltreffet. Jeg har alltid villet bli leiemorder, selv om jeg aldri egentlig har likt tanken på å drepe noen. Smygingen, ferdighetene og våpnene - det er det leiemorderyrket handler om, og kanskje IO-Interactive har kommet hjem med Hitman: Blood Money.