Grøss o' gru
Det første Aliens vs. Predator (AvP) bød på en rekke grøss, i selskap av enten tungtbevepnede Marinesoldater, snikende Predatorer eller lynraske Aliens. Grunnen til dette var, at spillet klarte å omsette stemningen fra filmene ganske eksemplarisk, ved hjelp av mørke klaustrofobiske rom, blinkende nødbelysning og fiender som hoppet rett i ansiktet på deg. Jeg skal personlig innrømme, at jeg mere enn en gang hoppet opp fra stolen underveis i spillet.
Første utgivelse ble utviklet av Rebellion, denne gangen har Fox ansatt folkene fra Monolith til å utvikle fortsettelsen Aliens vs. Predator 2 (AvP2). Monolith har tidligere produsert det fortreffelige No One Lives Forever spillet, og grafikkmotoren Lithtech er brukt til å utvikle AvP2.
Sammenheng i fortellingen
I det originale AvP var det ikke lagt så stor fokus på selve historiefortellingen, det var ikke noen større sammenheng mellom de forskjellige kampanjene, og fokus var 100% lagt på, at du raskest mulig skulle i kamp mot en svimlende overmakt.
Dette er delvis forandret i AvP2, enda en gang har du oddsene mot deg, men denne gangen er historien mye mer gjennomtenkt, og de tre kampanjene tar alle utgangspunkt i samme hendelse. Alt foregår på en forskningsstasjon på Planet LV-1201. Enten inntar du rollen som en av de soldatene, som skal etterforske en nødmelding, en fanget Alien som unnslipper eller en Predator, som er ute etter trofèer.
De tre forskjellige kampanjene er alle viklet sammen på forskjellige måter, så du vil gjenoppleve mange av scenene, bare fra forskjellige synsvinkler. Faktisk er historien meget sindig satt sammen, og man merker, at det virkelig har gått med mye tid til å designe banene.
Teknisk kvalitet
Som sagt så brukes Lithtech systemet til å kjøre grafikken. Systemet er i og for seg ganske glimrende, og detaljene på de enkelte figurene er slående. Det er masse mimikk; folk som snakker, øyne som blunker og lignende.
Dessuten har Monolith valgt, som i AvP, å bruke mørket en god del. Dette medfører at du, særlig som menneske, må bruke lys og bevegelsessensorer en god del. Lyset kommer fra noen lykter, som er fastspent på skulderen til soldatene. Effekten er ekstremt bra utført, og det ser sinnsykt bra ut når en gruppe soldater kryper frem i mørket, når bare de flakkende lyskjeglene lyser opp omgivelsene.
I AvP2 er det også noen av scenene som foregår utendørs, hvis du har prøvd NOLF, så vil du huske, at grafikksystemet ikke er så veldig bra til å gjengi utendørs scenarier. Dette gjør seg også gjeldende i AvP2, hvor busker og trær er en anelse kantete. Allikevel er helhetsinntrykket positivt.
Stemningsfylt lydbilde
Lyden er et annet område hvor originalen utmerket seg. I AvP2 er det også gjort ekstremt mye ut av å lage en stemningsfylt lydkulisse. Ambient bakgrunnsmusikk legger stemningen, i tillegg forandrer lydbildet seg hver gang, du er i nærheten av fiender. Dette hjelper virkelig på å bygge opp en god stemning, og sørger for, at du konstant er på tåhev.
Lydeffektene er som tatt ut av filmene, og generellt virkelig bra laget, enten det er den pulserende lyden fra riflene, den klikkende lyden fra Aliens som løper og kampropet fra Predatoren. Samlet sett er lyden helt på topp, og medvirker helt klart den spendte stemningen i spillet.
Bedre enn AvP?
Samlet sett så virker AvP2 bedre enn originalen, faktisk på alle punkter, den nye missionsstrukturen er særlig en kjærkommen gest, og gir et klart mer filmisk preg.
Den preview-versjonen, denne artikkelen bygger på, var preget av et par småfeil, som jeg er helt sikker på vil være borte i den endelige versjonen. Det var noen grafiske merkverdigheter, og problemer med at spillet kunne finne på å krasje fra tid til annen. Dessuten hadde jeg ikke muligheten til å spille multiplayer, hvilket ellers er en viktig dimensjon i spill af denne typen.
Men alt i alt virker AvP2 som en ytterst kompetent tittel, spesielt i Single-Player, som byr på masse hårreisende action og grøss.
AvP2 kommer i butikkene i dag, les den fulle anmeldelsen på GameReactor i neste uke. Sjekk også Sierras store internasjonale AvP2 konkurranse HER!