Landit Bandit

Etter en kort presentasjon sitter jeg endelig med Playstation 3-kontrollen i hendene. David, en av hovedpersonene bak den svenske utvikleren, har allerede vist oss noen av banene og klargjort hva spillet handler om, og jeg storgleder meg til å få begynt med spillingen.

Designet er herlig, og leverer grafisk sjarm og oppfinnsomhet i bøttevis. Tittelen Landit Bandit er i seg selv gledelig, og man trenger ikke gå lenger enn til utviklernavnet for å se at spillet er utstyrt med både sjarm og humor.

Jeg navigerer rundt i en enkel meny, og finner frem en øvingsbane som får bein å gå på ganske raskt. Selv om spillet er lite har utviklerne flettet inn en liten, men ganske så underholdende historie som får meg til å trekke på smilebåndet.

Til kaskader av fargesterk tegneseriegrafikk starter jeg spillet, mens en soundtrack som setter Crash Bandicoots gamle Playstation-dager til skamme gjør lyd fra seg i bakgrunnen. Som en annen Robinson Crusoe bygger jeg meg et helikopter av tilfeldige trematerialer, og starter det ved hjelp av et par pedaler. Jeg blir presentert for en gjennomgående guide som viser meg hvordan jeg letter og lander på best mulig måte, og det er sannelig ikke en enkel oppgave. Det krever timing og presisjon, og jeg vet allerede nå at jeg står fremfor en haug med oppgaver som skal løses på svært kort tid.

Utfordring er nøkkelordet for å beskrive Landit Bandit. Spillet er vanskelig og utfordrende på en gammeldags måte, og det tar ikke lange tiden før jeg innser at jeg står ovenfor kjærlighetsbarnet til Moon Lander og Crazy Taxi. Etter en halvtime med helikopteret har jeg levert salver som ville satt selv de barskeste sjømenn i skammekroken, og kræsjlandingene mine blir bare bedre og bedre. Det krever tilvenning, men når du først får taket på de essensielle funksjonene er du endelig klar for oppgavene øya har å by på.

Du skal blant annet fungere som en slags taxi for folket på øya, da du skal transportere de fra sted til sted etter deres ønsker. Iblant kan du få beskjed om å hente sprit til den nærmeste baren, og da gjelder det å ikke ødelegge helikopteret i samme slengen. De forskjellige banene byr også på et hav av oppgraderinger, som gradvis gjør helikopteret ditt bedre. Det er vanskelig å få tak i alt, og du må virkelig holde tunga rett i munnen for å rekke det hele. Alt er tidsbegrenset, og er du av typen som har lett for å bli stressa tar det ikke lange tiden før Landit Bandit har velsignet deg med i overkant svette håndflater. På en god måte, altså.

Idet jeg endelig er ferdig med å lære de essensielle tingene setter jeg igang med oppdragene, og dem er det mange av i Landit Bandit. Hvert område er stappet til randen med nye utfordringer, og du blir konstant presentert for oppdrag som tester kompetansen din. Helikopteret får som ovennevnt nye oppgraderinger, og det fungerer innimellom som en krok du kan skyte ut og feste i forskjellige gjenstander for å redde deg fra å styrte eller gi deg mer fart. Alt avhengig av hva du trenger hjelp til, med andre ord.

The Bearded Ladies lover også at hvert område presenterer deg for en ny figur. Være seg en lekker bardame som gir deg mulighet til å gripe fatt i de mannlige passasjerene i luften, eller den gamle sjøulken som ved hjelp av litt bagasje kan hjelpe deg å senke farten og sørge for at landingen blir mindre risikabel. Jeg rakk ikke å prøve alle de forskjellige figurene og banene, men jeg kan nesten garantere at dette elementet vil gi spillet en større bredde og underholdningsverdi.

Landit Bandit er morsomt - faktisk usannsynlig morsomt. Spillet er vanskelig, men enkelt å like. Det kan brukes som et drikke- eller konkurransespill, og det er også mulighet for å spille på splittet skjerm. Om jeg hadde fått betalt for hver gang jeg har kjeftet ihjel et spill for å mangle denne muligheten ville jeg vært millionær. Det gir en helt annen dimensjon av lykke å denge sin beste venn mens han sitter ved siden av deg.

Utover dette er det selvfølgelig også tidsbegrensede kamper du kan utfordre hverandre i, mens det også åpner for samarbeid i de forskjellige banene og oppdragene. Tidsrammen er altså fastbestemt, og dermed krever oppdragene desto mer konsentrasjon og strategi for å rekke alle tingene på lista. Til gjengjeld føles det enda mer fantastisk når du lykkes, og det er nesten så det er obligatorisk å belønne seg selv med en iskald øl etter seiersrunden er tatt.

Det krever en stor dose tålmodighet og konsentrasjon å nå målene i Landit Bandit. Men det er også et spill du kan starte på to minutter, som kan resultere i en halvtimes spilling før du skal slenge deg ut døra. Det er også et spill du kan utforske i flere timer bare for å få bedre tid eller slå vennene dine til det ugjenkjennelige.

Med fare for å høres ut som en dårlig vert for TV-Shop må jeg si dette: muligheten for splittet skjerm er verdt hundrelappen i seg selv, og når du legger til en underholdningsverdi til tusen vil du nok si deg enig i dette.

Personlig kan jeg ikke vente til å få boltre meg i Landit Bandit-verdenen igjen. Det er et av de mest underholdende spillene jeg har prøvd meg på i løpet av det forrige året, og det sier en del når man tar alle de store titlene i betraktning. Leter du etter en god, gammeldags utfordring er det bare å glede seg til Landit Bandit lander på Playstation Network.