Mandragora: Hva skjer når du krysser Trine med Dark Souls?

Da jeg startet opp forhåndsvisningen av Mandragora, var det første jeg tenkte på Trine. 2,5D-perspektivet og de ganske livlige fargene og innstillingene fikk meg først til å tenke at dette action-RPG-spillet kanskje bjeffet mer enn det kunne bite. Det tok mindre enn 20 minutter å innse hvor feil jeg tok.

Mandragora er nemlig et action-RPG med Metroidvania-elementer. Det betyr at selv om det kan se ut som Trine med sin kunststil og fantasy-setting, er gameplayet mer Blasphemous møter Dark Souls. Det er utfordrende og kan være litt frustrerende, men viktigst av alt krever det mye tålmodighet og problemløsningsferdigheter for å lykkes.

Selv om jeg ikke kommer til å mase for mye om fortellingen og historien akkurat nå, ettersom forhåndsvisningen ærlig talt ikke gjorde mye for å vise dette i et godt lys (plassholder-klippescener kan gjøre det med et spill, men med tanke på at det er en forhåndslansering uten noen fast utgivelsesdato eller vindu i sikte, kan du tilgi dette), er gameplayet designet på en slik måte at det krever litt oppfinnsomhet fra spilleren. Du blir ikke holdt i hånden i dette spillet, du må finne ut hvor du skal gå, hvordan du skal nærme deg oppdragsmålene, hvordan du best kan håndtere nye fiendetyper, i tillegg til å unngå miljømessige farer og ikke miste livet og måtte gjenoppstå ved det siste kontrollpunktet. Hvis du dør, må du returnere til stedet der du døde for å hente essensen du har mistet, uten å dø underveis, ellers vil den være tapt for alltid - det vil si en behandling på Dark Souls.

Den viktigste måten Mandragora skiller seg fra andre Metroidvania-spill på, er at dette er en sidescroller. Selv om verden er bygget opp på en slik måte at du ikke kan nå en rekke områder før du har låst opp bestemte gjenstander og evner i løpet av historien, kommer du deg rundt i verden ved å bevege deg til venstre og høyre. Det er også en viss grad av vertikalitet, men ikke på samme måte som i andre Metroidvanias som Metroid Dread, Disney Illusion Island, Dead Cells, Hollow Knight, og så videre. Denne mer horisontale spillestilen gjør det enklere å navigere i verden, selv om det tar litt av spenningen ut av kampene.

Når det gjelder kampene, handler det mindre om dyktighet og mer om timing. Det jeg mener med dette, er at du må overvinne fiender ved å unngå angrepene deres og deretter slå til i de korte vinduene der de er sårbare. Det finnes ingen avgjørende pareringsmekanikk her, så du kan ikke bare blokkere, parere, angripe og gjenta. Nei, det handler om å dukke og rulle unna prosjektiler og fiendtlige slag, for så å gå til motangrep når anledningen byr seg. Selv om denne kampstilen utmerker seg med sin utfordring, begynner den å føles litt kjedelig og repetitiv, men heldigvis sørger de unike våpnene og gjenstandene og de ulike klassene for å rette opp i dette.

Det er verdt å si at i denne forhåndsvisningen fikk jeg bare testet den ridderlignende Vanguard -klassen, som dreier seg om nærkamp. Men det vil også være muligheter for å spille som magibrukere med rekkevidde og mer til, for å gjøre kampene og handlingen mer variert. Så er det også de forskjellige våpnene, gjenstandene og evnene du kan finne i løpet av historien, som vil åpne for mer hardtslående angrep, bedre forsvarsutstyr og til og med unike angrepstyper, men igjen, siden denne forhåndsvisningen bare var relativt kort, fikk jeg ikke en god forsmak på hvordan dette vil bli integrert i den fullstendige Mandragora -opplevelsen.

Det jeg kan si ut fra det jeg har fått prøve, er at verden virker som et veldig spennende sted å utforske. Det finnes en rekke unike miljøer å reise gjennom, og et stort utvalg av fiendetyper å overvinne (eller, mer sannsynlig, å bli banket opp av). De bitene av historien jeg klarte å sette sammen, tegnet også et ganske interessant bilde, som utvilsomt vil tilføre mye til opplevelsen av Mandragora når det lanseres i sin helhet.

Jeg skal ikke si at forhåndsvisningen av Mandragora tok meg med storm i en slik grad at jeg nå gleder meg til å sjekke ut den fullstendige versjonen, men samtidig gleder jeg meg til å se hvordan utvikleren Primal Game Studio videreutvikler og itererer på det de har til lanseringen, når den nå måtte komme.