Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
forspill
Metal Gear Rising: Revengeance

Metal Gear Rising: Revengeance

Fem timer med knappemosing har overbevist oss om at Metal Gear Rising: Revengeance er verdt ventetiden...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

For selv om dette er et spill for Metal Gear-fansen, er dette ikke kun for dem som liker sine futuristiske snikespill.

Metal Gear Rising: Lightning Bolt Action, som det den gang het, ble annonsert med pomp og prakt av Metal Gear-skaperen Kojima som det overraskende klimakset under Microsofts E3-pressekonferanse i 2009, for så å bli kansellert bare ett år senere. Kojima Productions hadde strevd med spillets design og var kommet til en blindgate.

Dette var et faktum som ikke ble annonsert i det offentlige før spillet dukket opp påny under et nytt navn og med nye regisssører og utviklere for tolv måneder siden, idet Platinum games ble åpenbart som studioet hvis oppgave var å lede spillet frem mot ferdigstilling.

Metal Gear Rising: Revengeance
Dette er en annonse:

Valget om studioskiftet var i realiteten bare sannsynlig etter nøye overveielse fra Metal Gear-skaperne. Vi setter imidlertid pris på den mer fargerike versjonen av historien: en overgang akkompagnert av drinker og lystig prat hvor både Hideo Kojima og nåværende ansvarlig regissør Atsushi Inaba. Sannheten er nok en blanding av de to.

Platimun Games ser imidlertid ut til å ha taket på Raiden. Studioet som består av eks-Capcom-personale har blitt hyllet for deres arbeid siden etableringen i 2005. Deres kjennemerke: Action-eventyr i høyt tempo hvor hovedrolleinnehaverne er lærkledde hekser, cybernetiske krigshelter, schvære komboer og solid gameplay. Raiden har blitt oppgradert fra å være den monotone og uventede hovedpersonen i Metal Gear Solid 2 til å bli en lynrask cyborg-snikmorder extraordinaire i seriens fjerde sidesprang.

Metal Gear Rising: Revengeance

Bakgrunnshistorien om at Metal Gear Rising er barnet av to ekstremt høyprofilerte studio med sine særpregede tilnærmingsmetoder, er det som gjør det hele så utrolig fascinerende.

Dette er en annonse:

Platinums titler er kritikerroste, men har historisk sett aldri oppnådd de helt høye salgstallene. Metal Gear-merkevaren har derimot triumfert på begge fronter. Kojima Productions får et spill som er en helt fersk enhet sammenlignet med tidligere installasjoner, og Platinum får vise seg frem på en mye større skala gjennom et kjent navn.

Og det overraskende er hvor godt de to forskjellige stilartene og verdenene blandes sammen. Ikke perfekt, men betraktelig bedre enn håpet på.

Rising er en talsmann for studioet prangende stil: Raskere-enn-sin-egen-skygge-tempo, med tungt fokus på komboer og håndfast gameplay for å overleve. Det er lett å se inspirasjonen fra 2010-titlene Vanquish og Bayonetta: Dash-funksjonen og tredjepersonsperspektivet fra det førstnevnte, og våpensystemet og de fremvoksende kombosystemene fra sistnevnte. En virvelvind av action. Fingre og hjerner vil blø av for store doser. Sterke saker.

Alle som har sneket seg rundt på de nærfuturistiske slagmarkene i Guns of the Patriots vil kjenne igjen teknologien som på marerittaktig vis blir brukt mot Raiden, den cybernetiske krigeren som her opererer som en privat sikkerhetssoldat. Ting går fryktelig galt under et åpnings-beskyttelsesoppdrag og leder ham inn i en konflikt - og hevntokt - mot et privat militært selskap.

Metal Gear Rising: Revengeance

Konflikten tar med seg de klassiske Metal Gear-tropene, som nå er godt innvevde i serien. Diskusjoner om krigsprofittvirksomhet. Økonomi født ut av vold. Et velrealisert galleri av fientlige soldater, som grunner like mye over krigens moral som de tar del i den. Handlingen er fremdeles kanskje håndtert av Kojima Productions, men det er likevel overraskende å se et studio hvis tidligere verk med klippscener alltid grenset mot det komisk tirrende nå fordyper seg i tema som barne-trafficking og organinnhøsting.

Platinums humor er fremdeles tydelig til stede. Til tross for alle de seriøse samtalene i løpet av kampene om AI-utvikling og sverd som behøver å smake blod for å oppnå sitt fulle potensiale, finner man nok av flørtende blunk til MGS-serien som ikke tjener til noe annet enn som visuell humor (Raiden i en sombrero og poncho, for eksempel) og brilliante henvisninger til tidligere titler.

Hva Platinum egentlig har gjort er å skape sitt samurai-epos, noe som ses i kampmekanikkene. Det finnes ingen blokkeringsknapp, og på sett og vis heller ingen dukking (et glidende sprang fremover for å starte en komboserie som er for ineffektivt i nærkamp og en sidestegsoppgradering er kun opplåsbart senere i spillet). Alt avhenger av kontresystemet.

Metal Gear Rising: Revengeance
Metal Gear Rising: Revengeance

Du har en ubegrenset dash-bevegelse som lar deg flyte opp langs vegger og gli gjennom gliper mer elegant enn Altaïr, i tillegg til å kunne avverge kuler med sverdslag. Begge funksjonene fungerer automatisk - du behøver bare å peke Raiden i den retningen du vil gå. Et hopp som bare er effektivt for å iverksette luftkomboer. Et presisjonsslag med sverdet, som er overskriftsmateriale men som er en stilistisk avslutning snarere enn en kjernedel av kampfilosofien. To angrep, ett lett og et annet sterkt. Det første, kombinert med et enkelt dult i retningen for et angrep, blir sentrum for ditt univers i Rising.

Parering er ditt forsvar og inngangsporten til offensivt spill. Timing er nøkkelen, å lære seg fiendens animasjoner er alt. Enten det er snakk om et knivstikk, jumpende mekaniske hunder eller et spark fra en lutende Gekko vil et tapp i retningen av det innkommende angrepet og et lett angrep avverge det, og gir deg dessuten et brøkdel av et sekund til å følge det opp. Nesten kriminelt kjapt må du begynne å avverge flerfoldige angrep før motstanderen gir opp sitt overfall. Det er Street Fighter III-disiplin, med konsentrasjonssvette med på kjøpet.

Utviklerne har forsterket ideen om angressivt engasjement gjennom muligheten for å skaffe seg energi-påfyll. Raiden har to målere, en for helse og en annen for drivstoff. Drivstoffet er nødvendig for HF (høyfrekvens), som igjen er viktig for sverdbruken. Drivstoff kan påfylles ved å innhøste organer fra fiender. Du må bare grave dem ut av deres opprinnelige eiere først.

Metal Gear Rising: RevengeanceMetal Gear Rising: Revengeance

Hamre løs på en fiende for å lamme dem, hold så inne en bestemt knapp når drivstoffmåleren er full, så vil du se kameraet komme inn tett bak Raiden før du fritt kan sikte inn sverdslaget ditt for å bokstavlig talt snitte fienden opp i småbiter.

Å finne det rette organet for innhøsting krever et kjapt snitt over det merkede området merket med et rødt firkantikon, og et enda kjappere knappetrykk. Klaffer det får du en kort klippscene hvor Raiden knuser det innhøstede organet for å slippe løs dets energi, og drivstoffmåleren skyter ut strøm idet måleren går opp til 100% igjen. Det er et tilfredsstillende skudd og tjener også som en fin pustepause fra all slåssingen.

Du vil bli kjent med alt dette sammen med mannen med ljåen. Døden er en konstant i møte med nye fiender, og pareringssystemet så vel som å forstå fiendens angreps-timing læres ikke øyeblikkelig. Dette er et utilgivende spill, og forvirringen i starten inngjerdes av at flesteparten av opplæringsvideoene er lagt inn som valgfrie VR-oppdrag i undermenyen snarere enn som en obligatorisk del av spillet.

Metal Gear Rising: RevengeanceMetal Gear Rising: Revengeance

Det finnes heller ingen stille avkroker hvor du lære deg dine nye kunster, og en heftig liste over alle tilgjengelige hadlinger er kun tilgjenglig under kampanjen eller i myriaden av VR-oppdrag, hvorav sistnevnte blir låst opp gjennom å oppdage laptoper innad i spilets verden. Disse tilbyr utfordringer bygget rundt leaderboard-rangeringer.

Et oppgraderingsystem låses opp tidlig i spillet, og dette lar deg øke styrken på egne våpnene og senke skaden fra fiendenes våpen. Du kan grave deg ned til opplåsbare kombo- og bevegelsessett, eller tulle deg med alternative kostymer.

Våpenutvalget er interessant. Et trykk til venste eller høyre på D-paden vil åpne utstyrsmenyen (å trykke opp gir deg mer detaljerte AR-data om fiendens plassering, mens ned automatisk fikser helsa di forutsatt at du har utstyr tilgjengelig til dette). Du kan utstyre deg med medisinsk utstyr, side-våpen som varierer fra granater til pappesker (snikemuligheter er såvidt integrert i spillet) og ditt sekundærvåpen.

Vi fikk bare ett av sistnevnte i løpet av vår testperiode: En utrolig kjedelenke med robotarmer som tjener enten som stav eller pisk, avhengig av kombogrenene. Man stjeler det fra en fallen boss, noe som tilsier at vi gjennom møtet med fiender i spillet vil få med oss våpen så vel som filosofiske grublerier.

Metal Gear Rising: RevengeanceMetal Gear Rising: Revengeance

En ting vi lærer fra vår test er at spillets store svakhet er kameraet og siktelåsesystemet. Problemer relatert til tredjepersons-kameravinkelen, som aldri på en effektiv måte trekker seg unna i møte med flerfoldige fiender, blir snart en standard for spillopplevelsen. Romfølelsen din blir derfor begrenset. Nivådesignet gir deg riktignok alltid nok av tumleplass, men man får aldri et godt overblikk av all actionen.

Lock on-mekanikken er heller ikke vennlig nok til å la deg trippe lett forbi fiender, og i møte med fiender som får Raiden til å se ut som en liten tass, vil kameraet automatisk trekkes ned mot gulvet og vise det hele fra froskeperspektiv.

Det er utrolig frustrerende til å begynne med, men det er en irritasjon vi overraskende nok lærer oss å leve med og tilpasser oss. Kan hende har dette noe med at uansett hvilken retning vi sender Raiden midt i kampen, finner han alltids noe cybernetisk kjøtt å kutte opp. Det er aldri noen slag som bommer. Han er alltid under vår kontroll, noe som overrasker med tanke på hans hurtige tempo.

Metal Gear Rising: Revengeance

Som med Bayonetta er det antydninger her til at en enkelgjennomgang av campaign-modusen bare er starten. Et rangeringssystem for de individuelle baner i hvert kapittel er på plass, og et omfattende oppgraderingssystem tyder på et potensielt Game+-modus.

Vi må vente med å finne ut av dette. Vi rakk bare å komme oss igjennom to av fem mulige kapitler i løpet av vår testperiode. Konami antyder rundt tolv timers spilletid totalt for spillet. Dette er en tittel som åpnet med å kaste oss ut av en skyskraper sammen med en Metal Gear Ray. Hvordan det da kommer til å slutte kan man bare spekulere på, men vi gleder oss til å finne det ut i Metal Gear Rising: Revengeance.

HQ

Relaterte tekster

Metal Gear Rising: RevengeanceScore

Metal Gear Rising: Revengeance

ANMELDELSE. Skrevet av Ruben Jones

Lynraske og elegante voldsballetter kulminerer i adrenalinfylte øyeblikk. Ruben har trukket sverdet og latt dommen falle...

1
Metal Gear Rising til PC krever nettilgang

Metal Gear Rising til PC krever nettilgang

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Metal Gear Rising: Revengeance finnes nå til PC til en billig penge, men du bør kanskje tenke deg om to ganger hvis du har en ustabil internettlinje. Det viser seg nemlig...

5
Alt DLC til Metal Gear Rising er nå gratis

Alt DLC til Metal Gear Rising er nå gratis

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Metal Gear Rising: Revengeance har blitt satt ned i pris, og for å lokke enda flere spillere har tilleggspakkene Jetstream Sam og Blade Wolf blitt gjort tilgjengelig helt...

3
Antyder Metal Gear Rising-oppfølger

Antyder Metal Gear Rising-oppfølger

NYHET. Skrevet av Morten Bækkelund

Actionspillet Metal Gear Rising: Revengeance skilte seg dramatisk fra Metal Gear Solid-serien. Likevel var det mange som falt for det frenetiske fremtidseventyret, og...

1
Videoanmeldelse: Metal Gear Rising

Videoanmeldelse: Metal Gear Rising

NYHET. Skrevet av Morten Bækkelund

Det skiller seg dramatisk ut fra de tidligere Metal Gear-spillene, men noen ganger fryder faktisk forandring. Vi har tatt en titt på Metal Gear Rising: Revengeance.



Loading next content