Preview: Manhunt

Historien er sentrert rundt James Earl Cash, en gjennomført ubehagelig fyr med en grusom fortid. Fanget venter han på sin rettmessige straff - han må lide døden som så mange av sine ofre. Til offentlighetens skue blir gift pumpet intravenøst i kroppen hans - og alt blir svart. Dødsattesten fylles ut og hans livløse kropp fjernes, James Cash døde for offentligheten. Men dette er starten på et mareritt for ham. Hans bedrifter har gjort ham til et egnet bytte for "the Director". En skruppelløs rik mann som arrangerer hektiske dødskamper - for sin egen fornøyelse.

Rockstar North (tidligere kjent som DMA) er blitt litt av et ikon innenfor spillindustrien. Etter deres dødsfete GTA Vice City, ligger massene for deres føtter - tiggende etter nye levninger. Nå er tiden kommet til en ny tittel til deres blomstrende univers. Denne gangen begir vi oss ut i noen voldsomme begivenheter, hvor man fort kan dra paralleller til filmer som Seven og 8mm. GameReactor ble invitert til Tyskland for å snakke med utviklerne og få en smugkikk på spillet. Vi ble vitne til virkelig voksen underholdning, hvor det fokuseres på etisk korrekthet. Psykisk testende, moralsk forfallent og dunkelt grått i de mørkeste tonene.

Man kastes ut i en uavkortet kamp om overlevelse i rollen som Cash. Etter at man under mystiske omstendigheter er blitt hentet tilbake til livet, må man nå kjempe med nebb og klør for å overleve. Smeltedigelen er den meget korrupte Carser City, hvor lovens lange arm er i lommen på the Director - mannen som har iscenesatt alt dette for å tilfredsstille sine egne syke lyster. Byen er delt opp i en hel haug lukkede områder hvor en rekke bander holder på territoriet deres. I et mentalt avsporet reality show hvor kameraene ruller og tar opp alle detaljer, beveger man seg inn på deres territorier. Man er den jagede og de er jegerne. Med list og tålmodighet skal denne situasjonen vendes. The Director hvisker opphisset insinueringer i ens øre, mens man beveger seg rundt i de sjeleløse grå omgivelsene.

Forlatte bygninger, utbrente bilvrak og gammelt byggemateriale tårner seg opp rundt èn, mens man lister seg i vei fremover. Konseptet er simpelt: Drep eller bli drept - utvidet med det parameteret at the Director gjerne ser så ekstreme dødsfall som mulig. Motstanderne er ikke de enkleste og blir man først fanget av en gjeng, levnes man ikke mange sjanser. Derfor må man være slu og prøve å få splittet opp motstanderne og så ta dem en etter en. Lyd spiller en veldig viktig rolle og må benyttes taktisk og aktivt, hvis man skal ha suksess. Motstanderne vil vandre rundt mens de mumler om de pinefulle tingene de vil gjøre når de fanger deg. En radar holder øye med lydteppet, avslører motstandernes plassering og indikerer når du selv lager støy. Det er et hav av lydeffekter og dialog, hvilket er med til å intensivere stemningen. Rockstar har videre valgt å utelukkende la lydsiden bestå av disse effektene. Så i stedet for at ha et tungt soundtrack, så overlates man til et ambient hav av lyder.

Rundt omkring i de forskjellige områdene finnes en rekke varierende dødelige instrumenter, noen mer oppfinnsomme enn andre. Disse er delt opp i fire kategorier som veksler over antall bruk og hvor mye lyd de avgir. Det første våpnet man kommer over er eksempelvis en plastikkpose. Denne er lydløs, men kan kun brukes en enkelt gang. Bruken skjer slik; man lister seg opp på en fiende mens han har ryggen til - nå holder man en knapp nede og jo lenger man holder den nede desto mer ekstrem blir stakkarens død. Ekstremiteten er delt opp i tre nivåer. Etter å ha gitt slipp på knappen ser man hvordan posen strammes rundt hodet på motstanderen. Kroppen spennes i dødskamp mens han desperat prøver å få trukket pusten. Det hele ender i spasmer, livløshet og rosende ord fra the Director. Senere kommer man blant annet over baseballkøller, macheter, brekkjern og rifler. Alle har noen svært så ekstreme effekter, hvor man virkelig føler hornene vokser ut i pannen. Lyden når baseballkøllen smadrer hjerneskallen eller når en machete tørt skjærer hodet av et offer er virkelig noe som kan få magen til å vrenge seg.

Gameplayet er sentrert rundt disse kampene hvor det er vanskelig å bestemme hvem som egentlig er offer. Moralske dilemmaer reiser seg mens man dras dypere inn i dette universet, som er befolket av uheldige eksistenser som forsøker å overleve. Man blir trukket med nesehårene gjennom brett, som først åpnes når man har utført en gitt udåd. Friheten anes et sted i horisonten - men til hvilken pris? Det tekniske nivået er som vanlig av en svært høy standard. Grafikken er utrolig stemningsfull, spekket med lys og skyggeeffekter, som kan skjule eller avsløre ens farefulle ferd. Spørsmålet er om det på sikt blir litt monotont - utvalget av bevegelser er nemlig ikke prangende og gameplayet litt avvekslende. To ting er sikkert, dette er ikke en tittel for barn og den vil garantert vekke debatt når den slippes. Vi vil naturligvis blande oss i diskusjonen når dette inntreffer.