Sea of Remnants: En overraskende morsom Sea of Thieves-utfordrer

Det var kanskje litt urettferdig, men da Sea of Remnants nylig ble avslørt under Not-E3-perioden, var jeg skeptisk og så det i utgangspunktet som en kopi av Sea of Thieves. Det høres kanskje fordomsfullt ut, men avsløringstraileren gjorde ikke mye for å overbevise meg om noe annet. Så jeg tok naturlig nok med meg en del av den fordommen inn i forhåndsvisningen av Sea of Remnants, og forventet å se og oppleve et spill som riktignok var fint og grunnleggende spillbart, men som umulig kunne leve opp til Rares store flerspillerinnsats. Det er klart, kanskje ikke overraskende, at fordommene var feilplassert, ettersom Joker Studio ser ut til å ha en idé i dette spillet som har en gnist og som kan underholde spesielt de som synes det komplette flerspillerfokuset på Sea of Thieves er en turn off.

Så hva er Sea of Remnants? Det er et sjørøvereventyr-RPG der spillerne blir kastet inn i en enorm åpen verden og i utgangspunktet slippes løs for å bli sjørøverherrer. Haken er at det ikke er på langt nær så fritt som Sea of Thieves, ettersom det er en historie i hjertet av dette spillet, noe du løst kan beskrive som Persona-esque, ettersom det dreier seg om å utforske, finne nye følgesvenner, kjempe i turbasert strategisk handling og ellers bidra til å utvide piratparadiset Orbtopia mens du setter sammen det tapte minnet ditt. Som du ser, er det en fortelling i sentrum av dette spillet, og den bidrar til å gi verdenen, karakterene og helheten det løftet som trengs for å skille seg ut fra Rares alternativ.

Dessuten er Sea of Remnants et enspiller-spill, selv om det hevder å ha samarbeids- og MMO-funksjoner. Det er en enorm verden Joker Studio har kokt sammen her, og etter hvert vil den bli befolket av pirater av alle slag, men de er ikke påkrevd, ettersom du kan utforske med ditt eget tilpassbare mannskap, ta til lands for å avdekke skattekister og kjempe mot dyreliv og slikt i taktisk action, eller holde deg til sjøs og kjempe i sanntids sjøkrigføring som ligner mer på det Skull and Bones leverer. Det er litt av et sammensurium av ideer, men etter bare noen få timer er det helt klart at Sea of Remnants har deler som fungerer godt og underholder.

Da jeg fikk se forhåndsversjonen, var det blant annet den kunstneriske retningen og spillets generelle estetikk som fanget oppmerksomheten min. Det er fargerikt og rikt og bruker en stil som minner om Sunset Overdrive, bortsett fra at de menneskelige karakterene er erstattet med marionettdukker med større enn livet, anime-lignende personligheter. Det er karisma og sjarm her, og det gir dybde til historien og karakterbyggingen, og hvordan du velger mannskapet ditt og tar avgjørelser som vil forme den videre verden. Det er ikke like dyptgående som Personas karakterutvikling, men det gir spilleren et handlingsrom som er kjærkomment. Den taktiske turbaserte handlingen ser også ut til å fungere ganske flytende og bra. Hvis du har erfaring med denne typen spill, kanskje nylig i Clair Obscur: Expedition 33, vil du umiddelbart forstå hva dette spillet tilbyr, med en kampsuite der du kan kombinere angrep i én tur, forsterke dem med flaks-baserte systemer, skape statuseffekter, og alt sammen i et strømlinjeformet og kjapt system som gjør at du ikke trenger å vri hjernen din for å finne den mest effektive måten å knuse tallene på. Det er mer tilgivende, og det tror jeg mange vil sette pris på.

Det er likevel ingen dans på roser, for du kommer til å dø under oppdrag og ekspedisjoner, og det er her den nesten roguelike naturen kommer inn i bildet. Hvis du mislykkes på land eller til sjøs, vil du i bunn og grunn skylle opp igjen på Orbtopias kyster, men uten noe bytte du ikke allerede har gjemt, noe som gir en viss risiko for hvordan du går frem for å erobre verden, en funksjon som også er en smule Sea of Thieves i stil.

Men utover dette flyter spillet ganske bra, den visuelle og kunstneriske retningen er minneverdig, de taktiske kampene er spennende og intuitive, og sjøkrigføringen er fornøyelig. Så hvor er haken? Etter min erfaring er det noen mindre elementer som kan forbedres, for eksempel de mange lasteskjermene, selv når du klatrer av eller på skipet ditt, men også det faktum at mye av spillet ser ut til å dreie seg om å dra til nye øyer, slåss mot noen fiender og ellers løpe rundt for å lete etter ressurser som kan vise seg å være nyttige, og til og med åpne kister. Det er ikke en forferdelig designfilosofi eller en deal-breaker, spesielt med tanke på at det er knyttet til mat og matlagingsmekanikk og slikt, men jeg begynner å lure på hvordan dette vil påvirke helheten etter flere titalls timer med spilling basert på å samle gull eller bær, eller til og med edelstener som har et nivådelt og farget lootsystem... Det føles som om det strekker seg mer inn i overlevelsesstilen til tider enn eventyr-RPG-temaet det tydeligvis forsøker å treffe.

Men selv med noen få særegenheter, kan jeg ikke unngå å føle at Joker Studio har noe av interesse på hendene her. Det er steder å forbedre seg frem til lanseringen neste år, men som det er, ser dette ut til å være et ganske interessant og friskt piratkopieringseventyr, et som ikke er hemmet av den rene mangelen på kreativitet og tankeløs grind på Skull and Bones eller det nesten overveldende samarbeidsfokuset på Sea of Thieves. Sea of Remnants kan fylle et tomrom for mange, forutsatt at du kan mage endeløs ressursinnsamling eller valutatjening og ikke synes turbasert kamp er en ballpine.