En diskusjon, som alltid blusser opp på denne tiden av året, er kvaliteten på de forskjellige fotballspillene, som blir lansert. Mest markant er FIFA-serien fra EA, som alltid kommer med deres nyeste versjon i november måned. I år er vi blitt beriket med ytterligere et par konkurrenter, nemlig This is Football 2002 (TIF) og Pro Evolution Soccer (PES) - tidligere kjent som ISS - som antagelig har vært den største konkurrenten til FIFA-serien på PlayStation. Her kikker vi nærmere på PES til PlayStation 2
Få mangler
Som enhver annen fotballfreak kaster jeg meg straks siklende over PES, og legger ut med en rask klassiker: England mot Frankrike. Med Beckham på laget kan det umulig gå galt. Selve innledningen til kampen starter som så mange andre fotballspill, med en presentasjon av kommentatorene, stadioen og de to lagene, men der slutter også fellestrekkene.
Når først et par fyrer beveger seg inn på banen med de to nasjonalflaggene flott foldet mellom seg og kameraet beveger seg over tilskuerne, likeledes med de respektive nasjonalflaggene flagrende i mengden og med hver sin lekre tifo, begynner man nesten å skjelve litt.
Litt etter marsjerer spillerne inn på banen, og fy f*** så imponerende det ser ut. Spillerne ser fantastisk bra ut og spilledraktene har den lekreste autentiske fargen med flotte folder, der folder bør være. Spillerne stiller seg opp på rekke, klar til å la kameraet filme løs i ren TV stil, og hei! Der har vi jo David Beckham, Owen og Zidane. Du kjenner straks igjen de store stjernene, som alle er så flott modellert, at det ikke er tvil om, hvem som er hvem. Deretter blir lagoppstillingen presentert, igjen i ren TV-stil. Inntil videre er realismen helt på topp, det mangler bare danske Flemming Toft og Preben Elkjær.
Unngå fysisk kontakt med motstanderen
Dommeren fløyter i gang kampen, og jeg lar ballen rulle litt rundt mellom de bakerste spillerne, bare for å få litt følelse med spillet. Passningene virker realistiske og lander ikke alltid perfekt. Hvis spilleren skal ta imot ballen og ballbehandlings kvalitetene hans ikke er på topp, så vil ballen gå litt fra ham, og han må løpe for ikke å miste den til motstanderen, som hele tiden er på vakt og presser ham i situasjonen.
Men nok passivt spill, nå skal det angripes og scores mål. Jeg fører straks ballen opp banen og ut til helten David Beckham. Jeg utfordrer med en gang motstanderen og mister ballen, da jeg løper inn i ham. I PES kan du ikke bare løpe som det passer deg, du er tvunget til å tenke over den presise løbebanen din. Har du ballen må du helst unngå fysisk kontakt med motstanderen, da det vil sakte ned farten din eller felle deg, hvilket for det meste betyr, at du mister ballen.
Scoringssjangsene henger ikke på trærne
Med min erfaring fra tidligere versjoner av diverse fotballspill, får jeg heldigvis fort erobret ballen igjen, men med litt besvær. Taklinger i PES skjer ikke automatisk. I PES må du dirigere spilleren din selv i den retningen taklingen skal skje, eller du kan bare løpe inn i motstanderen og dermed forhåpentligvis erobre ballen.
Som nevnt, så gjort, og jeg erobrer ballen rett før Henry får fritt løp mot mål. Jeg legger opp en langpassning mot midten, spiller fort videre til Owen. Gjør et raskt trekk inn i feltet og skyter mot mål - forbi. La det være sagt med det samme, det er vanskelig å få til avslutninger, og minst like vanskelig å score - selvfølgelig avhengig av vanskelighetsgraden. Men de få scoringsjangsene er med på å gjøre PES til et fett fotballspill.
Det går hardt for seg på midtbanen
Som i ekte fotballkamper, foregår det meste av en kamp på midtbanen, det gjør det også i PES. Her går det virkeli hardt for seg, det blir dyttet og takklet, og er midtbanespillerne av litt størrelse, skal du ikke forvente å vinne særlig mange av hverken nærkampene eller de høye ballene. Nei, i PES skal du sørge for, at spillerne dine er plassert riktig i forhold til deres styrke - det kan ganske enkelt utgjøre utfallet av en kamp. Herlig å se to-tre spillere kjempe om en høy ball, for deretter å se dem alle falle, eller se Solskjær markere seg over for Roy Keane.
Fenomenale avslutninger
Etter litt tid får jeg endelig ballen i mål, men på en litt bisarr måte, men det teller jo også. Du har de vanlige forskellige måtene å skyte eller heade til ballen på. Du trykker på skyteknappen og sikter med piltastene.
Kraften i skuddet ditt avhenger av, hvor lenge du har holdt skyteknappen nede. Ønsker du et bløtt skudd, trykker du lett på knappen, igjen en funksjon vi kjenner fra andre fotballspill. Det samme gjør seg gjeldende for lobber, saksespark og heading.
Til gjengjeld er måtene, spillerne skyter ballen på, mangfoldige. Når spillerne skal skyte eller heade mot mål avhenger animasjonen av spillerens plassering i forhold til målet og motstanderne, og det er noen helt fenomenale avslutninger. Lekkert å se på, hvordan spilleren kan sparke til ballen med skinnleggen fordi ballen ligger litt skjevt, så ikke noe tull med at ballen plutselig med et splittsekund ligger anderledes, og dermed passer bedre til animasjonen.