Splitgate 2: 1047 Games gjenfanger lynet i flasken

Det er en viss fare med hvordan utvikleren 1047 Games har håndtert Splitgate. Originaltittelen debuterte for noen år siden til et stort publikum og stor anerkjennelse, så mye at teamet bestemte seg for at det beste tiltaket for å levere et spill i den visjonen de virkelig hadde, var å ta suksessen serien allerede hadde hatt og vie all oppmerksomhet og ressurser til en større og mer storslått oppfølger. På mange måter ligner det litt på hvordan Player First Games håndterte MultiVersus, ved å ta et populært produkt, avslutte støtten til det, og så i stedet anta at fansen vil juble og feire at det eventuelt kommer tilbake med stormende fanfare. Jeg trekker frem denne sammenligningen fordi MultiVersus' fiasko viser at det ikke alltid er mulig å lykkes med et lyn fra klar himmel en gang til, og det er nettopp dette som gjør Splitgate 2 til en så spennende historie.

Denne oppfølgeren tar med seg alt som gjorde Splitgate til et så underholdende produkt, og løfter det rett og slett til et nytt nivå. Jeg kan si dette med sikkerhet, siden jeg nylig hadde sjansen til å hoppe inn i noen timer av spillet for å oppleve de samme funksjonene som blir gjort tilgjengelige i crossplay-alfaen. Jeg fikk oppleve den tradisjonelle og hjertebankende 4v4-actionen, de nye klasse- og loadout-systemene, og de mye mer kaotiske 8v8v8-modusene, og jeg kan si at selv etter bare noen få timer ser Splitgate 2 ut til å være et virkelig lovende arenaskyting.

1047 Games har ikke lagt skjul på at de har latt seg inspirere av de store arenaskytespillene. Call of Duty og Halo er to navn som ofte nevnes, men for Splitgate 2 har utviklerne sett nærmere på Halo: Reach og Destiny, og det merkes. Splitgate 2 byr på silkemyk og strømlinjeformet skytespillaction som defineres og utvides med en enorm dybde og kreative muligheter takket være bevegelsessuiten og de ikoniske portalsystemene. Våpnene er tette og responsive, tempoet er raskt, men ikke blendende, og bevegelsesalternativene er varierte, men likevel håndterbare, og alt dette bidrar til å skape et skytespill som har et veldig tilgjengelig basisnivå og et veldig høyt ferdighetstak. Så lenge du kan bevege deg og sikte med et våpen, er resten av Splitgate 2 der for å ta, og det meste vil falle deg naturlig etter hvert som timene ruller videre.

Ideen om å bruke portaler kan virke forvirrende til å begynne med, men 1047 Games har lagt stor vekt på nivådesign og på å bygge arenaer på en slik måte at portalene ikke overvelder handlingen. Du kan raskt krysse kartet på en måte som ville gjort GLaDOS stolt, eller i stedet åpne en portal bak en fiende og bruke den til å skyte dem intetanende ned. Igjen handler alt om ferdighetsnivå med Splitgate 2, og som alle gode arenaskytespill er denne tittelen bygget opp fra grunnen av for å være engasjerende for både nybegynnere og veteraner.

En av de viktigste måtene som 1047 Games har vridd Splitgate-formelen på i denne oppfølgeren, kommer i form av klasser og loadouts. Dette kan virke litt mye ved første øyekast, men de er faktisk implementert på en veldig interessant måte som forbedrer handlingen. Et av områdene som arenaskytespill kan svikte på, er hvordan alle i utgangspunktet er på samme spillebane, noe som betyr at handlingen bare blir intens og svett der det bare handler om å utkonkurrere motstanderen din. For Splitgate 2 bidrar disse klassene til å tilføre et ytterligere strategisk element, ettersom hver av dem gjør noe litt forskjellig. Aeros er den typiske løpe-og-skyte-skytteren som er opptatt av fart og smidighet, mens Meridian gir deg måter å markere og oppdage fiender gjennom vegger på, mens Sabrask er den faretruende, objektive kontrolløren som elsker å nærkjempe fiender og bruke beskyttende skjold. Hver klasse er svært effektiv i aksjon og gjør alle de grunnleggende Splitgate-tingene som man kan forvente, men de utmerker seg også på litt mer nisjepregede måter, og det endrer virkelig handlingen og strategien en hel del.

Loadouts er litt annerledes ettersom de gir spilleren muligheten til å utstyre den våpentypen som passer dem. Du kan ta med deg en hagle hvis du spiller som Sabrask, en SMG hvis du klokker inn som Aeros, eller en karabin hvis du er Meridian, eller du kan gjøre det helt motsatte av hvordan du forventer at klassen skal spilles, og det er helt greit. Det eneste problemet er at hver klasse har litt forskjellige våpenvarianter, som for eksempel Meridian har mange railgun-våpen, Sabrask liker halvautomatiske, pumpe- eller bolt-action-våpen, og Aeros handler mye mer om full-auto, og alt dette betyr at noen av våpnene blekner i forhold til andre. I tillegg, og dette er kanskje det største problemet Splitgate 2 har for øyeblikket, er det veldig lite nedetid, og du blir raskt kastet inn i nye runder eller spill, og du har bare sekunder på å tilpasse ladningen din til omstendighetene i selve kampen, noe som føles litt overveldende til tider. Det er definitivt litt arbeid som skal gjøres med loadouts for øyeblikket, fordi det går litt mot Splitgates signaturtema om enkelhet og strømlinjeformet skyttermoro.

Men her er tingen, dette er en av de to viktigste kritikkene jeg kom til å tenke på etter noen timer med spillet. Spillmodusene er varierte og utrolig balanserte, med tradisjonelle deathmatch-typer, målbaserte alternativer og til og med en som til en viss grad kan sammenlignes med Halo's Grifball. Spillet fungerer og spilles som en drøm med en så førsteklasses og raffinert presentasjon som mangler uønsket fluff som Call of Duty og noen av de andre arena-shooter-titanene virkelig kunne ta mange notater fra. Kartdesignet er strålende, med nivåer som er ideelle størrelser og som gir mange kroker og lure elementer som gjør det mulig for toppspillere å virkelig utnytte dem. Det er et virkelig polert og imponerende skytespill med fantastisk, fantastisk og skarp grafikk og presentasjon, og likevel nevnte jeg to hovedkritikker i begynnelsen av dette avsnittet, så hva refererer den andre til?

8v8v8. Denne modusen har noen interessante elementer å harpe på, og jeg kan se at mange liker den Big Team Battle-lignende handlingen, men for meg har Splitgate alltid vært best som en mer personlig, tett skytteropplevelse, og det er det som gjør det mulig for 4v4-modusene å trives. Mitt grep med 8v8v8 er faktisk ikke antall spillere på hvert kart eller hvordan handlingen utspiller seg. Det kan sikkert argumenteres for at når 24 spillere kjemper om ett lite mål med portaler absolutt overalt, blir det et kaotisk mareritt. Hovedproblemet mitt er imidlertid at kartene faktisk føles for store for denne modusen. Splitgate 2 spilles raskt, et sted mellom Call of Duty og Halo, og i disse 8v8v8-modusene finner du deg selv løpende en stund (eller portaler på tvers av kartet), slåss mot noen få fiender og til slutt bli eliminert, for så å måtte løpe tilbake. Og det er det som er problemet mitt. De store kartene mangler den intrikate naturen til 4v4-kartene, det er færre steder med portaler, for mye tomme og åpne områder, og til sammen gir det en spillmodus som nesten er Battlefield-aktig, med spilleren som opplever mot-immersive øyeblikk midt i den spennende handlingen. Det er bare noe med det som ikke føles som Splitgate.

Så selv om det uten tvil vil være mange fans som liker 8v8v8-opplevelsen, er det for meg fortsatt 4v4 der Splitgate 2 utmerker seg. Selv om jeg har grep med den større skalaen, og jeg er fortsatt mindre overbevist av loadouts, er resten av den samlede helheten som utgjør dette spillet rett og slett utmerket. Det er spennende, enormt intuitivt å plukke opp, forstå og glede seg over, har en førsteklasses og stram og polert presentasjon, og føles faktisk som et friskt tilskudd i det ærlig talt ganske foreldede arenaskytingsområdet. 1047 Games har ennå ikke kunngjort den faste utgivelsesdatoen for Splitgate 2, men når den kommer ut, er dette et skytespill du ikke vil gå glipp av, og forhåpentligvis gjenspeiles det av samfunnet. Etter det jeg har sett, har utviklingsteamet tatt den allerede gode originalen og rett og slett forbedret den til nye høyder, så forhåpentligvis får vi ikke et nytt MultiVersus her, der spillerne abdiserer og går videre fra spillet etter noen uker.