Da Star Wars: Force Unleashed ble sluppet i fjor var det intet mindre enn en vitamininnsprøytning for serien, et spill som imponerte med sin gode historie og nydelige grafikk. En oppfølger var uunngåelig, og det er i den anledning Gamereactor er på plass i London for en prøvesmak av Starkillers tilbakekomst. Etter å ha fått streng beskjed om at jeg ikke får lov til å kjøpe kaffe uten å bruke fem pund på øvrige varer, er det en slukøret stakkar som setter seg ned for å sable gjennom deler av første brett i Star Wars: The Force Unleashed II.
Alle som har spilt det første spillet, vet at Starkillers reise endte i død og fordervelse. Alle som ikke har spilt det første spillet, vet nå det samme. Hovedfiguren svant hen under Vaders sorte hanske, til stor fortvilelse fra spillere kloden rundt. Utviklerne sier at en av de store utfordringene ved oppfølgeren var å finne en løsning på hvorfor Starkiller plutselig er tilbake, men etter en angivelig heftig diskusjon skal de ha kommet frem til en smidig forklaring som går ut på at læregutten i denne omgang er en klone. Den første klonede Jedien noensinne, ikke minst.
Utseendemessig er han identisk med vår tidligere kamerat, men hukommelsen og lojaliteten til Darth Vader er det verre med. Når demoen begynner er Starkiller-klonen i følelsesmessig opprør, med minner som sakte men sikkert siger til overflaten. Det åpner med et brak, et panoramavindu splintres til stor smerte fra glassmestere verden over, og Starkiller styrter ned kanten av skipet i fritt fall. Der man i flerrende hastighet navigerer gjennom rommet, bruker Kraften til å ødelegge diverse hindringer og pirker fra hverandre Tie Fighters med Force Lightning, er det umulig ikke å føle en viss dyptpløyende tilfredsstillelse. Ikke bare er det meget kult å se på, det er umiddelbart betagende å spille - et perfekt avspark for et actionspill som dette.
Den testede demoen foregår på romstasjonen til Darth Vader, hvori Starkiller - som sagt - er på flukt fra sin jevnt over upedagogiske surrogatpappa. Idet helten vår avslutter sitt frie fall ved å dundre gjennom glasstaket på et delta av romstasjonen, kastes fotsoldater og inventar veggimellom i en symfoni av løsøre. Det er absolutt pent å se på. I denne omgang lønner det seg faktisk å ødelegge så mye som mulig av omgivelsene, da man blir belønnet med erfaringspoeng for å være uregjerlig. "Det er mye mer som er ødeleggbart i toeren, det har vi hatt fokus på," meddeler den hyggelige typen David Collins, Voice Director for Star Wars: Force Unleashed II. En nyhet som raskt introduseres er Jedi Mind Trick, muligheten til å forvirre de biologiske motstanderne dine med Kraften. Starkillers første offer er en fotsoldat som blir såpass villedet at han stuper ut av nærmeste vindu, til den sikre død. Den samme fløyen blir plutselig beskutt av en stasjonær kanon på taknivå, og jeg blir fort nødt til å hoppe ut av vinduet.
Raskt på pletten er følgelig en liten skokk med Imperiets hissige ansatte, men med to lyssabler gjør jeg kort prosess på den flaue opposisjonen. Ved å bruke Kraften til å kaste dem i noen nærliggende innretninger kjent fra flipperspill, spretter motstanderne veggimellom på herlig filledukkevis. Fysikkmotoren Euphoria (også kjent fra GTA IV, Red Dead Redemption) har visstnok blitt videreutviklet, men dette er strengt tatt ikke noe som kan oppfattes med det blotte øyet. Å leke seg med Kraften er fortsatt like morsomt - og denne gangen blir vi attpåtil servert et større antall fiender på skjermen samtidig. Fokuset i Force Unleashed er således på rå bruk av Kraften, samt variasjon i bruken av denne, og med ytterligere egenskaper blir det morsomt å eksperimentere i felten.
En annen ny egenskap er muligheten for å aktivere et kraftutbrudd som gjør Starkiller betraktelig sterkere i en midlertidig tidsperiode. Her går fotsoldatene i oppløsning ved kontakt med Force Lightning, og man kan løfte AT-STs kun ved hjelp av Kraften.
Lyssabelangrepene blir i tillegg forvandlet til avstandsangrep, med begge sverdene virvlende over og rundt hovedpersonen. På spørsmål om nye angrep svarer utviklerne temmelig vagt, men det skal i hvert fall dreie seg om utelukkende nye teknikker i oppfølgeren, tuftet på dobbel sverdbruk. En annen kul detalj er de filmatiske kameravinklene som noen ganger oppstår når man setter dødsstøtet på uvennene sine.
Helhetlig hersker det likevel en umiskjennelig følelse av opptråkkede stier i den testede demoen, og jeg følte på ingen tidspunkt at jeg spilte et nytt spill. Nå er jo dette en oppfølger, men her var det så knapt med spillmekaniske nyheter at jeg begynte å tvile litt på utviklernes dømmekraft. Kanskje har det noe å gjøre med det faktum at de samme problemene fortsatt er tilstede: kameraet er til tider ugreit, de usynlige veggene er altfor synlige, og autosiktet fører ofte til at en plukker opp feil ting på feil tidspunkt. Til tross for at produsent Cameron Suey spesifikt nevnte at disse problemene er adressert i oppfølgeren.
Jeg er på ingen måte misfornøyd med det vi fikk prøve. Med gjesteopptredener fra klassiske Star Wars-personligheter som Boba Fett og Yoda, en identitetsforvirret Starkiller, kjærlighetshistorien om Juno Eclipse, og mer bruk av ekte skuespillere i produksjonen, er det historien som for anledningen pirrer meg mest. At kampene på nåværende stadium føles som en repetisjon av det vi så i forgjengeren, kan lett motbevises ved nærmere prøvespilling, når nye angrep og krefter blir tilgjengelige. Et kort glimt av sluttkampen med en sjefsfiende på kasinoplaneten Cato Neimoidia røper også at God of War-aktig skala på konfrontasjonene er en del av det nye programmet. Vi ser frem til Force Unleashed II.