For tre år siden kom Mario Party Superstars ut, og siden da har det ikke gått en eneste måned uten at jeg og noen gode venner har spilt minst én runde på jakt etter mynter og ydmyket hverandre i morsomme minispill. For meg som elsker brettspill, Nintendo og videospill, er Mario Party -serien det perfekte kompromisset, men spillet var ærlig talt litt lite innholdsrikt, og jeg har ventet spent på mer.
Nå er Super Mario Party Jamboree rett rundt hjørnet, og jeg har hatt muligheten til å spille det i noen dager og kan nå dele noen førsteinntrykk. Denne gangen er spillet større enn noen gang før, med rundt 20 spillbare figurer (inkludert relativt obskure alternativer som Spike, Ninji og Monty Mole) og sju brett, samt flere spillmoduser, inkludert en lett Battle Royale-lignende online-modus (som jeg ikke har hatt sjansen til å prøve ennå).
En nyhet er at du denne gangen kan velge om du vil spille med Joy-Cons eller en Pro Controller, selv om det siste betyr at bevegelsesfølsomme minispill er fjernet. Hvor stor prosentandel som er bevegelsesfølsomme vet jeg ikke nøyaktig, men basert på min tid med Super Mario Party Jamboree vil jeg tippe rundt 20 %. Uansett, etter en kort presentasjon av spillet står jeg og mine medspillere på torget som denne gangen fungerer som spillets meny. Her kan jeg kjøpe ting for opptjente penger (uten mikrotransaksjoner), sjekke minispillrekorder og ta en tur i luftballong til områdene som representerer de ulike spillmodusene.
I utgangspunktet er det en ganske treg meny, noe som imidlertid tilfører mye sjarm og er veldig typisk for Nintendo. I min første runde velger jeg å spille det nye brettet Rainbow Galleria, et stort kjøpesenter med en vanskelighetsgrad på fire av fem. Vanskelighetsgraden indikerer egentlig bare hvor kompliserte banene er, hovedsakelig for yngre spillere, og det er ingen andre rariteter.
Denne gangen kan du velge en Pro -modus i tillegg til vanlig Mario Party, noe som betyr at tilfeldige hendelser og bonusgjenstander får betydelig mindre betydning. Det er heller ikke et uendelig antall gjenstander å kjøpe, og alle starter med en valgt gjenstand for å gjøre ting mer rettferdig. Antall runder er 10 som standard, noe som er lavere enn i tidligere deler av serien (det pleide å være 20 runder), og dette skal ifølge Nintendo ta rundt 90 minutter - noe jeg kan bekrefte er ganske nøyaktig.
Rainbow Galleria Spillet byr på flere forskjellige baner i flere forskjellige etasjer og har et stort utvalg av spesialregler. Alt fra å samle frimerker som gir ekstra bonuspoeng når du fullfører en runde, til lavbudsjettbutikker og mer luksuriøse butikker, samt store salg hver femte runde. Det finnes selvfølgelig også en uhyggelig forlatt butikk når du finner et spøkelse, samt en heis som mot betaling raskt tar deg til ønsket etasje. Spontant føles brettet veldig bra, og selv på 10 runder hadde alle jeg spilte med tid til å gå rundt minst en gang og noen ganger til og med to ganger.
Som seg hør og bør avsluttes hver runde med et minispill, som består av det meste nytt og en rekke oppfriskede favoritter. Det er 110 totalt, og så langt har vi bare funnet ett som ikke holder mål, der du må unnslippe en rullende stein i Indiana Jones-stil (du bør kunne velge bort de du ikke liker), og alle i gjengen klarer å overleve hver gang. Ellers er det mange flotte minispill, hvorav noen er overraskende dype og virkelig utfordrer deg og tester grensene for vennskapet ditt. Jeg har hoppet på fallende smørbrød, bokset med en gigantisk robot, sluppet piggfeller på motstanderne mine, dyttet meg gjennom et hav av baller, løpt langs plattformnivåer og mye mer.
De andre brettene jeg fikk prøve var Mega Wiggler's Tree Party, der en enorm og stadig sintere Wiggler ligger i et hull og går rundt av og til, noe som fullstendig endrer forutsetningene for hvordan man kommer seg rundt. Et veldig standard Mario Party brett som er den perfekte inngangen til serien. Vi har Goomba Lagoon med en stor vulkan og tidevannsbølger, der deler av brettet nærmest det farlige fjellet er fulle av feller eller ekstra belønninger, og der tidevannets bevegelser gjør at du lett kan bli strandet på en øy. Spontant er det skikkelig kjipt å bli sittende fast på en slik øy, da det kan bety at man bruker to-tre runder på å gå rundt i et meningsløst lite område, men ellers er dette et godt brett.
Det brettet som skiller seg mest ut, er imidlertid Roll 'em Raceway, der alle spillerne sitter i F1-biler og kjører rundt på en bane der stjernene selges på samme sted hele tiden. Her gjelder det derfor å kjøre fort slik at man rekker å kjøpe så mange stjerner som mulig, og hvor en 4x-sopp gjør at man kan slå fire terninger på en gang - med det forbehold at man da kjører så fort at man ikke rekker å stoppe for noe som helst, ikke engang for å kjøpe en stjerne. Tør du bruke den med 20 skritt igjen til stjernen...? Spesielt på Roll 'em Raceway anbefaler jeg å øke antall runder til minst 15, da det er raskere å spille og virkelig drar nytte av at du har tid til å kjøre rundt i hvert fall noen runder.
Det som imidlertid imponerte mest med Super Mario Party Jamboree, er sidekickene som har blitt introdusert som en del av spillet. De dukker opp noen runder inn i hver runde og består av de spillbare figurene som er igjen. Alle gir ulike fordeler (for deg) eller ulemper (for motstanderne). De som når frem til hjelperen først, får en fordel i et påfølgende minispill for å "vinne" hjelperen. Jeg skal ikke ødelegge moroa for deg, men tro meg når jeg sier at disse minispillene (som ikke engang er veldig mini) er blant de beste og morsomste delene av spillet.
En annen ting jeg vil trekke frem er hvor mye mer informasjon som er synlig på skjermen nå, noe som selvfølgelig er bra, men som kan føles litt rotete. Det er flere ikoner, markeringer med hvilken rekkefølge ting skjer i og tekst. Dessverre er disse ganske små, noe som ikke er et problem på en stor TV, men for de med dårligere syn eller en mindre TV er jeg ikke overbevist om at alt vil være spesielt tydelig.
Alt i alt lover det veldig godt for det ferdige spillet som slippes 17. oktober. Super Mario Party Jamboree er på mange måter klassisk Mario Party, men det er mer av alt, og det har også flere spennende spillnyheter samt en ekte online-modus. Vi kommer tilbake nærmere lanseringen med vår endelige og fullstendige anmeldelse.