Norsk
Gamereactor
forspill
Tchia

Tchia: Et sjarmerende og unikt øy-eventyr

Ønsk den ny-kaledonske kulturen hjertelig velkommen!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg fikk nylig muligheten til å sette meg ned med Tchia, et kommende åpen verden-eventyrspill fra Awaceb. Dette er et sandkassespill satt til ei øy inspirert av Ny-Caledonia som plasserer deg i rollen som tittelrollefiguren på leting etter sin far, som er bortført og holdt fanget av den nye og onde lederen på den lille øygruppa som kalles ditt hjem.

HQ

Tingen som umiddelbart slo meg da jeg lastet opp verdenen i Tchia var spillets fantastiske visuelle stil. Det sjarmerende, tegnefilmaktige utseendet på mennesker og dyr klarer å føles både kjent og unik på sin egen måte. Deretter har du omgivelsene, som gløder så mye av liv at så snart spillet var klart bestemte jeg meg bare for å gå en veldig lang ut og se hva jeg kunne finne i stedet for å gjøre hovedoppdraget. To av tingene som skilte seg mest ut var designet på trærne og det detaljerte, nydelige havet som omgir Tchias kart.

Blikket for detaljer og skjønnhet i Tchias omgivelser stammer åpenbart fra kjærligheten Awaceb har til Ny-Caledonia. Som det kommer tydelig fram gjennom spillets promoteringsmateriale og ved å spille det er Tchia et kjærlighetsbrev til Ny-Caledonia, fra kulturene som blir vist frem til antrekkene du kan ha på deg. Jeg hadde personlig aldri hørt om Ny-Caledonia før jeg begynte å spille - det er en liten øy i Stillehavet, for de som er i samme båt som meg - men nå som jeg har fått inn noen timer i Tchia er jeg spent på å lære mer om stedet utviklerne er så åpenbart glade i.

Dette er en annonse:
Tchia

Dedikasjonen til å representere Ny-Caledonia i Tchia har gitt det mye originalitet. Da jeg hoppet inn i Tchia var jeg lettere bekymret for at dette ville bli enda ett av disse indie-sandkasseopplevelsene som er sjarmerende og avslappende, men til syvende og sist også bare helt passelige. Derimot kobles Tchia til settingen gjennom utviklernes egen kobling til sitt hjem i Ny-Caledonia, noe som gjør at spillet er godt rotfestet.

Så, med den vakre visuelle stilen og sjarmerende verdenen ute av veien, hva da med spillmekanikkene i Tchia? Vel, det er noen nøkkelfunksjoner som jeg oppdaget i løpet av min tid med spillet. Utforskingen, som i teorien ligner den i The Legend of Zelda: Breath of the Wild, har et utholdenhetsmeter som blir lavere jo mer stressende aktiviteter du utfører, som å henge i en hangglider eller klatre. Det er imidlertid verdt å merke seg at i Tchia fungerer utholdenhetsmeteret også som helsemeteret. Det finnes en funksjon som gjør at du aldri går tom for utholdenhet, og selv om dette kan være til hjelp hvis du bare ønsker en avslappende opplevelse valgte jeg å holde denne funksjonen skrudd av mens jeg spilte.

Når du spiller kan du løpe, klatre, svømme og gli over verdenen i Tchia, hvor det meste er nokså standard med mindre du går luftveien, hvor Tchia kan snurre rundt så snart hun er i lufta. Det er ikke akkurat en nødvendig funksjon, men det er en jeg absolutt satte pris på.

Dette er en annonse:
Tchia

Det er to andre måter å komme seg rundt kartet i Tchia på, hvor den ene er sjøveien (hvor man seiler mer på en flåte enn en båt) og Soul Jumping, og begge utgjør store spillmekanikker. For å ta førstnevnte først er flåten din en interessant måte å navigere elvene og havet på, hvor du må gjennomføre små oppgaver for å få den til å fungere ordentlig. Jeg lærte dette på den tøffe måten da jeg fikk vind i seilene og krasjet inn i mer enn bare én elvebredd. Så snart jeg derimot lærte meg å styre, øke farten og senke anker kunne jeg ikke vente med å utforske videre.

Soul Jumping-mekanikken gjør akkurat det navnet antyder: Du kan hoppe inn i forskjellige skapninger eller objekter for å hjelpe deg rundt i verden. Sjelen din kan bare være inni ett objekt eller en skapning i en begrenset periode, skjønt du kan øke denne tiden ved å plukke opp forskjellige gjenstander i Tchias verden. Soul Jumping er kjempekult så snart du får taket på det, og det var slik jeg slo noen av fiendene jeg møtte i Tchia.

Ja, det er kamper i Tchia, og du må renske verden for tøy-monstre som har hjulpet mannen som har tatt din far. Disse tåler en støyt, og jeg opplevde mitt eneste dødsfall under gjennomspillingen takket være noen av disse som bandt meg fast og banket meg opp. Så ja, pass på! Måten å slå dem på er med ild, noe jeg oppdaget etter å ha brukt Soul Jumping inn i en tømmerstokk som deretter tok fyr og rullet rundt for å knerte alle fiendene.

Tchia

Tchia er en artig sandkasseopplevelse som ikke ønsker å holde spilleren i hånda. Fremfor å ha gigantiske markører som forteller deg hvor du er på kartet eller hvor du skal gå, må du bruke ditt trofaste kompass og høre etter hva Tchia sier på kartskjermen hvis du vil finne ut hvor du er. Utenom å utforske kartet på denne måten og involvere deg i verdenen har du også ukulele-minispillet, som jeg støtte på to ganger under gjennomspillingen og ble positivt overrasket over.

Det er åpenbart gjort en innsats for å gjøre ukulelen en ordentlig del av Tchias karakter, og rytmespillet som er knyttet til det er både vanskelig og underholdende. Den andre gangen jeg brukte ukulelen ble derimot nokså frustrerende, ikke på grunn av instrumentet i seg selv, men fordi jeg måtte klatre opp et fjell, møte ei jente i bare to minutter og så klatre ned igjen til der jeg begynte for å få spille på den.

Dette problemet var relativt lite, og forhåpentligvis er det ikke mye av denne formen for irriterende frem-og-tilbakevandring i Tchia. Et annet problem jeg hadde var med rollefigurene og historien i Tchia. Jeg var dømt til å være litt utenfor konteksten siden jeg ble kastet inn noen timer uti spillet, men jeg kunne ikke finne noe om rollefigurene, selv Tchia, som ga meg et ønske om å gjenoppsøke historiene deres og finne ut mer om hvem de er.

Tchia

Tchia er en nydelig sandkasse med en sjarmerende verden brakt til live ved hjelp av dedikasjonen Awaceb har gjort seg med å bringe Ny-Caledonia inn i et dataspill. Spillmekanikkene er varierte nok til å få meg til å tro at jeg bare har skrapt på overflaten av hva jeg kan gjøre i spillet. Derimot er det for øyeblikket plaget av mangelen på interessante rollefigurer og en historie som ikke helt makter å gripe fatt i meg. Forhåpentligvis kan fullversjonen av Tchia bringe den gnisten som vil få det til å kjennes ut som et spill man ikke kan gå glipp av.

HQ

Relaterte tekster

0
TchiaScore

Tchia

ANMELDELSE. Skrevet av Alex Hopley

En sjarmerende sandkasse som ikke helt kan male over alle sprekkene.



Loading next content