Passer det inn i tidslinjen? Hvorfor er perspektivet rett ovenfra, og ikke i skikkelig 3D? Hvorfor lage dette i stedet for en ny versjon av Majora's Mask? Hvis dette er ting du spør deg om, så er du på feil spor. Det eneste du egentlig trenger å lure på, er følgende: Hvor bra kan dette nye håndholdte Zelda egentlig bli?
Etter en 20 minutter lang runde på 3DS-en, i det 13 etasjer høye tempelet som ble vist frem på Nintendo Direct, så er vi en anelse nervøse. Hvorfor? Fordi spillet virker så gøyalt, og vi vet ikke helt hva det vil si for det ferdige spillet.
Selv om utviklingen er på et tidlige stadium, så er førsteinntrykket at dette kan bli en av de mest imponerende nytolkningene av en klassiker som vi har sett. Gameplayet føles like bra som i A Link to the Past, og den modifiserte grafikkstilen og de nye mekanikkene løfter hele opplevelsen.
Gameplay er stort sett det samme som i Super Nintendo-klassikeren. Det finnes blå og røde brytere som åpner nye verdener, og du bære rundt på en pil og bue, hammer og sverd. Sistnevnte har et spesialangrep ved full helse, og du kan svinge det 360 grader - akkurat som før.
Skjelettene unnviker sverdslagene dine, og de røde skilpaddene må vendes opp ned før de kan beseires. Når du kommer langt nok inn i tempelet, så finner du også en såkalt warp-plattform som sender deg tilbake til inngangen.
Alt fungerer fortsatt fantastisk bra, og den visuelle stilen føles logisk når man skrur på 3D-effekten. Den er egentlig ikke så fremtredende, men gir en god høydefølelse når man eksempelvis smyger rundt på smale avsatser med stor fallhøyde. Som tidligere både kan og må du falle ned til etasjen under for å finne nøkler, kompasser og annet i godt gjemte rom.
Våpenbruken er også kjent. Men hammeren brukes ikke bare til å snu fiendene opp ned, den kan også slå på smilefjeslignende springbrett som skyter Link opp til en høyere etasje.
Videre kan gåtene løses på ulike måter. På et nivå måtte jeg skru på fire brytere etter hverandre, og da hadde jeg valget mellom å skyte dem i tur og orden, eller benytte Links ny Merge-egenskap. Denne lar Link bli papirtynn, og han kan bevege seg inntil veggene som et veggmaleri. Vi vet ikke hvordan han har skaffet seg denne egenskapen, men vi vet at han blir usårbar, og at han kan bevege seg rundt så lenge det finnes en vegg der han er.
Merge benyttes stort sett for å komme seg frem i tempelet. Man kan altså smyge seg via vinduskarmer og ut på tempelets utside, for så å gli over på bevegelige plattformer.
Vi har ikke fått bekreftet at det tempelet vi spilte vil dukke opp i det ferdige spillet, men det var uansett en veldig god opplevelse med perfekt tempo. Det var ikke alltid så lett å vite hva man skulle gjøre, men det er jo bare bra når det gjelder et spill i Zelda-serien.
Like før det demoen stopper, så får vi brynet oss på en bosskamp. Fienden er en marklignende skapning (designet er kjent fra A Link to the Past), og det svake punktet er selvfølgelig halen. Ett par hugg med sverdet senere, så er kampen over i min favør.
Dette Zelda-spillet (som fortsatt mangler en undertittel) utspiller seg i samme periode som Super Nintendo-versjonen, men vi vet ikke om det passer inn i historien - og det er heller ikke så viktig. Det som er relevant, er det herlige underholdningsverdien som finnes her. Spillet skal slippes i løpet av 2013, og det er ingen tvil om det er god grunn til å glede seg.