The Midnight Walk: Beskytt Pot Boy for enhver pris!

Et av de mest spennende spillene fra en stort sett kjedelig PlayStation State of Play var The Midnight Walk. Et stop-motion-eventyr dyppet i mystikk om en reise gjennom en verden herjet av mørke. Med dristige ambisjoner om å forene hygge- og skrekksjangeren, var The Midnight Walk et spill som raskt fanget min oppmerksomhet.

Nylig fikk vi sjansen til å sjekke ut en del av The Midnight Walk, inkludert spillets første kapittel og noen elementer fra andre steder i eventyret. Vi fikk ikke spille selv, men ble i stedet guidet gjennom denne opplevelsen av Moonhoods Olov Redmalm og Klaus Lyngeled, noe som ga en ekstra dybde, nesten som å se en regissørkommentar, selv om det hadde vært fint å ha litt hands-on-erfaring.

The Midnight Walk foregår i en miniatyrverden, der bøker og sko er gigantiske og figurene små nok til å klemme seg rundt dem. Vi spiller som The Burned One, en karakter som våkner opp med det enkle oppdraget å gjenopprette ilden i verden, som siden har slumret i mørket. Verdenen i The Midnight Walk har en mystisk og gåtefull atmosfære, noe man umiddelbart fornemmer i spillets visuelle uttrykk. Stop-motion-animasjonen er tydelig påvirket av Tim Burton, 9, Over the Garden Wall, og likevel opprettholder den en så sterk følelse av unik kreativitet at det er vanskelig å ikke bli imponert når du bare ser spillet utspille seg foran deg.

Mer enn 700 modeller oppbevares på det romslige kontoret til Moonhood Studios, som nesten føltes som et museum dedikert til spillet i den korte videoturen vi fikk etter at spilløkten var over. Styrofoam, keramikk, leire og mye mer har gått med til å lage disse modellene. Gamle avisutklipp fra 2. verdenskrig, biter av en vogn, en sko fra en utvikler - alt sammen pynter opp The Midnight Walk uten å virke billig eller distraherende. Hovedpersonen Pot Boy (en liten følgesvenn som blir med deg på reisen) sprudler av en magnetisk personlighet. Det er så mye omtanke og detaljer i The Midnight Walk at det er vanskelig å ikke bli imponert over det visuelle arbeidet.

Lyden er også en godbit. NPC-ene har alle stemmer, og lydsporet blander begreper som uhyggelig og koselig bedre enn man skulle tro når man hører at disse to sjangrene passer sammen. Selv om The Midnight Walk absolutt føles som om det passer inn i en skumlere kategori enn et ekte skrekkspill, har det sine skremsler, ettersom skitrende skapninger vil forfølge deg i spillet og tvinge deg til å snike deg fra et trygt sted til et annet, i frykt for at de skal sluke lyset ditt. Vi kan forestille oss at dette vil føre til noen skrekkopplevelser, spesielt i VR.

The Midnight Walk VR kommer til både VR og vanlige plattformer, noe som betyr at det må finne en balanse mellom kravene fra de to. Spillopplevelsen virker derfor ganske enkel, i hvert fall ut fra det vi har sett, men enkelte elementer føles som om de er kreativt tilpasset VR-plattformens begrensninger i sin nåværende tilstand. Bruken av øyeovervåkningsteknologi føles spesielt spennende, ettersom den kan se når øynene dine er lukket, noe som i spillet gjør at du kan lytte etter fiender og interessante steder. Mesteparten av spillopplevelsen i The Midnight Walk er sentrert rundt syns- og hørselssansene dine. Når du ikke kan stole på den ene, får du hjelp av den andre, noe som skapte noen interessante segmenter senere i forhåndsvisningen.

Spillet ser i stor grad ut til å være en blanding av å snike seg forbi visse fiender, og deretter gå videre for å se omgivelsene og fortsette historien. Siden vi ikke har spilt spillet selv, kan vi ikke egentlig snakke om hvor tilfredsstillende dette er eller ikke. Ved første øyekast kan man være bekymret for at den opprinnelige sjarmen kan forsvinne, men det skjedde absolutt ikke i løpet av vår tid, og med tanke på at The Midnight Walk også tar sikte på å være et kortere eventyr, kan vi tenke oss at appellen ikke vil forsvinne, men det er vanskelig å vurdere hvor givende spillsløyfen med sniking og å tenne på ting i brann er uten noen praktisk erfaring.

The Midnight Walk er sannsynligvis et spill som vil avskrekke deg eller trekke deg inn fra premissene alene. Hvis du ikke er fan av stop-motion, eller ikke liker ideen om et mindre actionfylt eventyr, vil du sannsynligvis se andre steder, men som en som ble lamslått av utseendet til dette spillet så snart forhåndsvisningen startet, har jeg gått fra å være bare fascinert til å være veldig, veldig spent på hva Moonhood Studios koker opp. I en tid der det føles som om kreativitet og forståelse for kunst blir utfordret hver dag, føles det mer vitalt og forfriskende enn noensinne å ha et spill som The Midnight Walk, som så langt ser ut til å være et nydelig eventyr. Mitt eneste håp er at spillopplevelsen er givende nok til at jeg føler at jeg trenger å spille dette eventyret, i stedet for bare å se på det i all sin prakt.