The Suffering inneholder alle tenkelige horror-elementer. Vi har en isolert øy, en mentalt ustabil dødsdømt fange (det er deg), en syk, syk doktor, et viktoriansk slott bygd om til et laboratorium/mental institusjon, et fyrtårn og ikke minst et skipsvrak og en kirkegård. Alt burde da være på plass for å skremme vannet av deg! - Dette skrev jeg for et års tid siden. Jeg var strålende fornøyd med det eventyret jeg nettopp hadde vært gjennom, og det tok ikke lang tid før jeg måtte gjennom det igjen. Siden har jeg ikke fått meg til å sette meg ned med The Suffering igjen. To gjennomspillinger var nok, og navnet Torque var på vei mot den berømte glemmeboka. Det var helt til jeg fikk en cd av Atari. På cd`en stod det The Suffering TTB, og jeg visste selvsagt umiddelbart hva det var snakk om. Oppfølgeren. Nå har jeg fått spilt meg gjennom den demoen vi har fått, og det ser rett og slett makeløst ut!
Torque er jo en plaget fyr. Ikke fysisk akkurat, han kan jo slå fra seg, men psykisk. Han er plaget av fortiden, som han egentlig ikke husker stort av. Bruddstykker dukker opp i tide og utide, og makabre bilder av familien er gjennomgangstema. I originalen skulle du jo finne ut av om det virkelig var deg som hadde drept familien din, og din oppførsel i løpet av spillet avgjorde nettopp det spørsmålet. Ryktene skal ha det til at innledningsvis i Ties That Bind skal det være mulig å velge hvilken slutt du fikk sist gang, og ta det derfra. Om det er sant vet jeg ikke, det var i alle fall ikke på plass i den korte demoen vi fikk prøve. Om det kommer i den ferdige versjonen, kan det bli veldig kult, avhengi av hvor mye det påvirker spillet.
De tre brettene på vår demo skal være første, tredje og femte brett. På første brett begynner du i et fengsel hvor noe skjærer seg alvorlig i innledningsscenen (igjen). Hvorfor Torque har havnet i fengsel igjen vites ikke, men det kan jo tenkes at man går ut fra den onde slutten på originalen, hvor du finner ut at det virkelig var deg som drepte familien din. Uansett, du er i fengsel igjen - et fengsel i opprør - og du skaffer deg raskt noe å dele ut deng med. Etter fem minutter med kontrolleren i hånda var det som om jeg var gått ett år tilbake i tid. Den gnagende skrekken hang over skuldrene mine, og den ble tyngre og tyngre for hvert hjørne jeg rundet. Jeg visste at jeg kom til å skvette så inni granskauen før eller siden. Og det gjorde jeg.
På tredje brett er Torque kommet seg ut på gatene, ikke spør meg hvordan. Settingen er i gettoen i Baltimore, og fattige tiggere gjør sitt beste for å gjemme seg for helvetes yngel. Torque sinn spiller han et puss. Plutselig ser han sin kone for øynene. "De trenger din hjelp", sier hun. Om du nå velger å hjelpe de uskyldige, er du ett skritt nærmere den gode slutten. Vil du heller spare kulene til en senere anledning, kan du godt gjøre det, men samtidig kan du vinke farvel til alt som heter happy ending.
I ny og ne dukker en feit karakter opp, Caleb Blackmore, og han er på en eller annen måte tilknyttet deg og din familie. Slik som han ser og høres ut, er det han som har drept dem. Dette fikk jeg dog ikke noe endelig svar på denne gangen, og gleder meg til å finne ut hvilken del han utgjør i dette gale puslespillet.
Insanity-modusen er i aller høyeste grad inntakt. Dette er et meter som fyller seg opp etter hvert som Torque er vitne til obskure henrettelser, eller fiendene blir for mange. Når det topper seg er du ett knappetrykk unna å slippe ut din indre demon, og han kan virkelig gjøre opp for seg. Om jeg ikke husker helt feil, så er han enda mer sinna, brutal og hensynsløs denne gangen. I tillegg fylte Insanity-meteret seg opp fortere enn sist også. Happy happy, joy joy.
Femte og siste brett på demoen vår var også i et fengsel, men denne gangen var vi ikke inne som en fange. Mer som en besøkende. Her møtte jeg noen veldig interessante og morsomme fiender. De var store som bjørner omtrent, gikk på alle fire, og hadde gevær på ryggen og en lampe på hode. Fanget det noe bevegelse med lampen sin, så fyrte det løs. I tillegg var de nesten umulig å drepe, så man måtte snike seg gjennom en labyrint av ganger og i tillegg gjemme seg for lykten til disse vaktene. Spennende, utfordrende og smart.
Grafisk er det skikkelig dirty og gritty, og hele uttrykket er vel gjennomført og uhyggelig. Alt ser litt bedre ut enn sist, men det er fortsatt denne generasjon det er snakk om. På den demoen vi har prøvd var det ikke så lett å fange opp mye info rundt selve plottet og den historiske sammenhengen med det forrige spillet, men gameplaymessig ser dette ut til å overgå originalen med bedre grafikk, flere våpen, og muligheten til å spillet det hele både gjennom et førstepersons- og et tredjepersonsperspektiv. Spillet kommer ut til PC, PS2 og Xbox 30. september, så har du ikke spilt deg gjennom originalen, så rekker du det før det er på tide å begynne på toeren. Jeg gleder meg i alle fall til å ta turen gjennom Torques forskrudde sinn enda en gang.