Urban Reign

I bakdelen av "Hjørnets Grill" stod alle de fantastiske maskinene, med hver deres blinkende bilder og lokket myntinnkast. Det var her jeg første gangen gjorde bekjentskap med titler som Blood Brothers, Street Fighter 2, og ikke minst Taito's fantastiske Double Dragon. Spillet ga opp til to spillere muligheten til å gå inn i skoene til Billy eller Jimmy og rett og slett banke folk. Populariteten tok helt av, og vi satt og bygde opp strategier, og jobbet med teamworket mellom slagene, samtidig som vi diskuterte de mest utfordrende banene. Men på tross av den enorme populariteten klarte verken de halvlunkne oppfølgerne eller de talløse klonene å oppnå samme status, og selv om Double Dragon kastet seg inn i arkadehallene i 1987, er det dessverre en situasjon som enda ikke har endret seg den dag i dag.

Namco sitter å regjerer i kampspill-sjangeren, med hits som Tekken og Soul Calibur. De har nå bestemt seg for at Double Dragon ikke har levd forgjeves, og deres løsning har derfor vært å la gjengen bak Tekken-serien blåse støvet av det gamle konseptet. Urban Reign er en sammensmeltning av det stereotypiske bildet av det harde gatelivet i slummen, kombinert med en forenklet versjon av kampsystemet fra Tekken.

Det som ganske hurtig overbeviste meg om at det snakk om mer enn nok en elendig klone, var kampsystemet. Det er vesentlig dypere enn hva jeg har sett i genren tidligere. Før de fleste oppdrag er det mulig å velge en partner som vil kjempe på din side, og med denne er det mulig å lage særdeles effektive tag-team-bevegelser som ikke bare ser imponerende ut, men som også gjør stor skade. Ytterligere er det mulig å skade enkelte kroppsdeler som beinene, armene eller selve kroppen for å gjøre motstanderen enda mer sårbar, og selv om det i starten kan virke unødvendig, åpner det for noen nye muligheter, så snart vanskelighetsgraden tar et av sine drastiske hopp.

Å lære og dele ut slag er dog kun halvparten av spillets kampsystem, for i Urban Reign har Namco valgt å fokusere på å forsvare seg selv. Du kommer ganske enkelt ikke særlig langt i spillet uten å ta i bruk av det ytterst dype counter-systemet, hvor det er mulig å parere og unnvike angrep, for så å gå til motangrep. Selv om systemet er bemerkelsesverdig, var det en smule bekymrende å erfare at enkelte motstandere krevde en desidert perfeksjonering av systemet, før det overhodet var mulig å treffe dem. Hvis spillet skal gjøre seg noen som helst forhåpninger om å appellere til andre enn den absolutt mest fanatiske skare av kampspillfans, håper vi på en bedre balansering av systemet i det ferdige spillet.

På tross av at jeg ble ledsaget av en hjelpende figur gjennom stort sett alle de banene jeg hadde adgang til, ble jeg ikke på noe tidspunkt gitt muligheten for å la en annen spiller bli med å sloss. Stort sett alle genrens beste spill har levd høyt på muligheten til å arbeide sammen med en annen, og spesielt med de innebygde tag-team-bevegelsene virker det komplett uforståelig hvordan Namco kan ha unnlatt denne muligheten.

Urban Reign drar teknisk stor fordel av ekspertisen opptjent fra spesielt Tekken-serien. Karakterdesignet ligner til forveksling en krysning av hiphop, og de overdimensjonerte modellene som har prydet Tekken siden dag én. Grafikken og de mange animasjonene smyger seg flytende over skjermen, uten at frameloss på noe tidspunkt blir et problem.

Beta-utgaven som jeg har sittet med sluttet litt for raskt til at jeg enda er helt klar over hvor godt Urban Reign kan bli. Med alle de forbedringer Namco har laget i forhold til alle de tidligere titlene i genren, virker det unektelig som om de har hatt det litt for travelt til å konsentrere seg om andre viktige detaljer. Noen underlige hopp i vanskelighetsgraden og en kontroll og et kamera som stadig mangler den siste fintuningen, gjorde oss en anelse nervøse, men forhåpentligvis klarer utvikleren å rette de siste detaljene før spillet kommer i handelen. Mangelen på en co-op funksjon er inntil videre den største og mest uforståelige synden, og virker nesten utilgivelig genren tatt i betraktning. Inntil den endelige versjonen lander på vårt skrivebord, vil jeg i mellomtiden prøve å spore opp en Double Dragon-maskin og se hvor mange mynter jeg trenger for å gjennomføre spillet i dag.