Vi har prøvd Gears of War 4!

Jeg hadde ikke spilt Gears of War siden... ja, 2011. Da den tanken traff meg kjente jeg tvilen og usikkerheten boble til overflaten. Hvordan søker man dekning igjen, og hva er løpeknappen? Hvorfor takket jeg i det hele tatt ja til å dra til London for å prøvespille det nye Gears of War 4 når jeg har så lav selvtillit?

Jeg ble sittende i en tvil av tåke en liten stund, før jeg klarte å riste det av meg. Det var fortsatt noen dager igjen til avreise, og løsningen lå rett foran meg. Jeg fyrte opp Gears of War: Ultimate Edition, et spill som jeg opplevde som overraskende friskt med tanke på at det er en nyversjon av en ti år gammel tittel. Jeg trengte en real treningsøkt. Spol frem en ukes tid og jeg befinner meg i London. På tross av forsinkelser i transporten rekker jeg akkurat frem før Gears 4-presentasjonen starter. Foran en liten innsjø av journalister står selveste Rod Fergusson og prater.

I 2014 kjøpte Microsoft rettighetene til Gears of War-serien fra Epic Games. De ga det nystartede studioet The Coallition ansvaret for fortsettelsen, og med over til det nye selskapet fulgte Fergusson. Som en av nøkkelpersonene i utviklingen av de foregående tre spillene var han selvskreven som lederen av det nye studioet.

Det første han prioriterte å få frem var hvor store fans av serien folkene hos The Coalition er. Dette er noe alle spillutviklere sier selvsagt, men jeg nikket likevel anerkjennende. Det er tross alt en kjensgjerning at originalspillet tok både spillbransjen og actionsjangeren med storm. Det var en uhyre viktig tittel, som også imponerte på et teknisk nivå.

Med Gears of War 4 ønsker teamet å hoppe pent bukk over Gears of War: Judgment, og heller bygge videre på grunnlaget fra Gears of War 3. Faktisk forklarte Fergusson at dersom vi forlot arrangementet uten å kjenne på at opplevelsen minnet om det tredje spillet i serien, hadde han ikke mislykkes. Det er en tanke jeg kunne like, Gears of War 3 var jo et godt spill, men jeg håpet samtidig på noe som føltes nytt også.

I Gears of War 4 vår vi blant annet to nye våpen, kalt Dropshot og Buzzkill. Førstnevnte er en erstatning for den gamle favoritten Digger. Til forskjell fra originalvåpenet, som sendte eksplosive prosjektiler under bakken, sender Dropshot imidlertid ut flyvende miner. Disse fortsetter fremover til du slipper skyteknappen, og da deiser de i bakken i en kraftig eksplosjon.

Det andre våpenet, Buzzkill, er en det man kan kalle en sirkelsaggønner, altså et våpen som sender avgårde sylskarpe, runde sagblader. Bladene er dessuten dyppet i et materiale som hindrer at de fester seg til vegger, men heller spretter videre for å gjøre mer skade. Å treffe seg selv er derfor en reel fare med Buzzkill.

Nytt er også nærkampsangrepene "Yank and Shank" og "Vault Kick". Med Yank and Shank kan du hale en fiende ut av dekning og sette kniven din i strupen hans. Vault Kick er ikke like blodig, men lar deg sprette frem fra dekning med et velplassert spark mot en intetanende fiende. Du mister heller ikke fart av sparket, slik at du kan storme videre uten å miste flyten. Det er kule tillegg som kanskje kan se litt overmektige ut ved første øyekast, men det hører til historien at oppmerksomme motspillere kan kontre både Yank and Shank og Vault Kick med riktig timing.

Ellers har The Coalition satt sammen et helt nytt rankingsystem. Fokuset har vært å sørge for jevne kamper der man møter motspillere på samme nivå, og derfor har de sløyfet erfaringspoengene. Her er det rank som bestemmer, og det er tydelig at Fergusson og company har lånt endel fra 343 Industires og deres Halo 5: Guardians. Systemet fungerer nemlig på nesten nøyaktig samme måte.

Når det gjelder spillmoduser ble to nyheter trukket frem, nærmere bestemt "Escalation" og "Dodgeball". Vi fikk ikke vite så mye om Escalation, utover at det er en modus skreddersydd for esport, men Dodgeball ble presentert skikkelig. Det er ikke kanonball i ordets rette forstand, men det er lett å se hvor navnet kommer fra. Hvis du blir drept forblir du nemlig død frem til en medspiller tar livet av spilleren som skøyt deg. Akkurat som i kanonball kan man derfor gå fra 2 mot 5 til 5 mot 2 på noen få sekunder, og det hele skaper en herlig hektisk og frenetisk modus.

Før Fergusson rundet av presentasjonen gjorde han det klart at progresjonen i flerspilleren på mange måter er knyttet til såkalte "Gear Crates". Det er slik du skaffer deg nytt utstyr. Etter alle matcher, uansett modus, tjener man inn "credits", som kan brukes på å kjøpe Gear Crates. Innholdet i kassene kan være hva som helst, og er du heldig får du noe som er sjeldent.

Denne ordningen betyr at mikrotransaksjoner gjør sin debut i Gears-serien, da du også vil kunne bruke ekte penger for å kjøpe det slike Gear Crates. Med det sagt lover Fergusson på heder og ære at spillbalansen ikke skal påvirkes i det hele tatt uansett hvor mange Gear Crates noen kjøper, ettersom kun kosmetiske gjenstander fra kassene kan brukes i Versus-modusen. Igjen henter altså spillet inspirasjon fra Halo 5: Guardians og det velfungerende REQ-systemet.

Ettersom mikrotransaksjoner vil sikre inntekter vil Gears of War 4 kaste seg på trenden med gratis utvidelser etter lanseringen. Fra start vil det være ti kart å spille på (ni helt nye arenaer, pluss favoritten Gridlock), og de ytterligere kartene som skal lanseres kommer altså samtlige spillere til gode.

Fergusson hadde sagt sitt, og det var på tide å teste godsakene med egne hender. Jeg satt meg ned sammen med en trivelig spanjol og en overtrent tysker. Oss tre, samt to andre på et annen bord skulle møte fem motstandere til et blodig oppgjør over tre runder. For hver runde ble dessuten kartet byttet ut. Selv om alle kartene er ulikt designet var de enkle å forholde seg til, da størrelsen er relativt liten og utformingen er symmetrisk. Med andre ord er det først og fremst ferdighetene til spillerne som er avgjørende.

Til tross for treningen den siste uken klarer jeg ikke å holde følge med de andre til å begynne med. Folk pepret meg med bly gang på gang og jeg fikk stadig smake motorsagen. Jeg havnet kontant på bunnen av poengtavla, men jeg koste meg likevel. Spillmekanisk holder Gears of War 4 en skyhøy standard, og jeg digger at The Coalition har gjort det enda mer brutalt enn tidligere. Jeg synes nærkampsmanøvrene tilfører noe som ikke var der før, og jeg elsker virkelig Dropshot-våpenet. Det er skikkelig tilfredsstillende å sende avgårde minene, og se dem skape totalt kaos når jeg treffer perfekt med timingen.

Alt var imidlertid ikke rosenrødt. Mens enspilleren i Gears of War 4 vil kjøre med 30 bilder i sekundet skal flerspilleren ha 60. Foreløpig var imidlertid også flerspilleren låst til 30, og selv om jeg ikke skal påstå at jeg hadde vunnet hvis bildeoppdateringen hadde doblet seg, var det faktisk en overgang fra Halo 5: Guardians og Overwatch. Det føles rett og slett bedre å spillle i 60fps, selv om forskjellen ikke er åpenbar for det nakne øyet. Jeg håper derfor virkelig Fergusson lever opp til løftet om 60 bilder i sekundet for flerspilleren innen lanseringen.

Et annet negativt punkt var grafikken. Greit nok, dette spillet er ikke ferdig ennå, men grafikken i flerspillerdelen til Gears of War 4 ser ikke særlig bra ut så langt. Faktisk passer dette med at Gears 4 skal føles som Gears 3 også når det gjelder det visuelle, og det er jo særlig ikke bra når man har byttet konsollgenerasjon i mellomtiden! Ikke desto mindre syntes jeg faktisk Gears 4 så ut som en Xbox 360-tittel under dette arrangementet. Teksturene var fattige, lyssettingen satt ikke som den skulle og effektene var tamme. At den første betaen kommer så tidlig betyr åpenbart ikke at teamet begynner å bli ferdig med spillet, men heller at de ønsker å bygge opp og finpusse det spilltekniske samtidig som grafikken bedres. Med fortsatt et halvt år igjen til lanseringen har de heldigvis tid til å gjøre begge deler.

Da den siste matchen, og dermed arrangementet var ved veis ende, var jeg fortsatt nederst på poengtavlen. Den overtrente tyskeren peke og lo, men jeg tok det ikke ille opp. Det viktige her er at Gears of War 4 tilsynelatende er i rute mot å bli spillet fansen ønsker seg, og fortjener.