Vi har prøvespilt Xcom 2

For noen år siden kunne utvikler Firaxis løfte frem den anerkjente Xcom-serien til å bli relevant på nytt. Oppfølgeren skal slippes i februar, og det er heldigvis Firaxis som nok en gang har tatt på seg jobben med å skape strategisk action. Trusselen fra det ytre rom har nemlig aldri sett eller føltes så bra ut tidligere.

Premisset i historien minner litt om det vi kjenner fra TV-serien V. Romvesnene har vunnet kampen mot XCOM og tatt over jorden, men i stedet for å slavebinde menneskeheten tilbyr de fred, harmoni og teknologi for å hjelpe oss. XCOM-teamet gjennomskuer imidlertid planene ettersom folk forsvinner sporløst til stadighet. Denne gangen er altså utgangspunktet det motsatte, XCOM må kjempe for å få fotfeste på egen planet.

Ifølge assosiate producer Griffin Funk har alt fra forrige spill blitt tatt med videre. Selv om Xcom 2 ble bygget fra grunnen med nye ideer på plass, har turbasert strategi og basebygging blitt bevart. Nyhetene handler i stedet om bedre grafikk, forbedringer i mekanikkene, noen justeringer og bred støtte for modding, noe Funk er spesielt stolt av.

Spillet har nye klasser som grenadier, ranger og tech. Grenadier er en sterk og tung klasse som gir og tåler mye juling, ranger er nærkamporientert og tech har en drone som lager mye ugang. Som spiller har du også overraskende mye frihet til å tilpasse disse etter egen smak. Nye romvesener er også på plass, og under min gjennomspilling møtte jeg på mechs, en blanding av romvesen og menneske og noen store, sleipe slanger. De grå romvesnene jeg er så vant til å kjempe mot i disse spillene glimret imidlertid med sitt fravær.

Med modifiserte våpen kan man velge mer fritt blant oppdrag som rescue, sabotage, recon og attack, og i tillegg til de synlige fiendene har man en dommedagsklokke å bekymre seg for. Ved å lykkes i oppdrag med ulike strategier kan dommedagen utsettes, men spillet kan være over fortere enn du ønsker hvis du tar feil valg. Synd for både deg og menneskeheten.

Nye spillere vil kanskje bli overrasket av den høye vanskelighetsgraden, i tillegg til alle valgene du har i basen. Sistnevnte har nemlig mye forskjellig å by på i form av laboratorier, treningsrom, fabrikker og mye mer, og det var nok til at jeg mistet tråden et øyeblikk selv om jeg har spilt tidligere utgivelser i serien. Selv de enkleste oppdragene skapte litt hodebry. Man er nødt til å kjenne lagets styrker og svakheter, og alt må planlegges nøye. Heldigvis gir dette høy gjenspillingsverdi, særlig på grunn av at brettene genereres tilfeldig. Det samme brettet ser derfor nytt og friskt ut, og det hindrer spillere fra å memorere området og strategiske steder på kartet.

Grafikken må sies å være godt detaljert og klart i denne tidlige koden av spillet. Brettene jeg fikk se hadde nok av effekter og lignende som fikk meg til å kikke mer enn to ganger. Sammen med lydsporet og blandingen av action og filmsekvenser, byr spillet på en interessant og sømløs historiefortelling som griper tak i deg til tross for at det er turbasert.

For meg er det tydelig at Xcom 2 er bygget med mange års erfaring, og samtidig ivaretar det tilhengernes interesser. Ifølge Griffin Funk var det tilbakemeldingene etter Xcom: Enemy Unknown som var utgangspunktet for hva de ville gjøre med Xcom 2, og til tross for min lille tid med spillet så jeg mye som tydet på at han snakket sant.

Det er vågalt å droppe konsollene i dagens marked, men Funk forklarer dette med at Firaxis er best på PC. Han legger også til at de måtte velge bort de svakere plattformene for å kunne lage spillet slik de ønsket. Etter min mening har i hvert fall Xcom 2 forbedret en allerede god oppskrift, og jeg tror Xcom-fans og strategikerne der ute vil like resultatet. Nå gjenstår det bare å kvalitetssjekke det endelige resultatet når spillet blir ferdig.