Vi har sjekket ut Ancestors: The Humankind Odyssey

Vet du hvem Patrice Désilets egentlig er? Det er faktisk mannen bak en av de største og mest berømte spillseriene de siste 20 årene. Vi snakker om regissøren bak det originale Assassin's Creed, samt Assassin's Creed II og Prince of Persia: The Sands of Time. Det er litt av en CV, eller hva? Etter å ha forlatt Ubisoft, og arbeidet seg igjennom THQ's originale konkurs besluttet mannen som ga oss Altaïr og Ezio å starte sitt eget studio, nemlig Panache Digital Games, og vi ble nylig invitert til Paris for å få fingrene i studioets første store prosjekt, Ancestors: The Humankind Odyssey.

Ancestors er et overlevelsesbasert eventyrspill som starter med et simpelt konsept: å overleve som våre forfedre gjorde for over 10 millioner år siden. Du spiller som en ape, eller snarere en gruppe bestående av en rekke individer, og ditt mål er å utvikle deg i mer enn én forstand - du skal starte menneskehetens genetiske historie fra bunnen av.

Det starter alt sammen med en flott videosnutt hvor en av individene i din gruppe beveger seg igjennom den tykke afrikanske jungelen med en baby på ryggen. De blir begge plutselig angrepet av et bevinget rovdyr, og blir båret til dens rede, hvor den voksne blir angrepet, og babyen faller utenfor redets kant og ned i jungelens dyp. Du begynner nå din reise som denne unge, triste og desorienterte apen. Som vi kommer til senere er frykt en avgjørende del av spillets mekaniske oppsett. Med et simpelt trykk på en knapp aktiverer du "intelligence", som lar deg identifisere de elementene som utgjør omgivelsene omkring deg, ting som små grener, småstein, blomster og vann. Du kan oppdage skjulesteder og finne ly for natten, samt andre saker og ting som er verdt å utforske. Herfra skifter perspektivet til en annen ape i gruppen, som har hørt lydene fra angrepet. Med en annen knapp kan du aktivere sansene dine, og derifra kan du lokalisere den lille, sårbare ungen.

Det neste steget er å finne redet hvor den første voksne apen ble båret, som også er en mulighet for spillet å vise deg en rekke bevegelighetsmekanikker, deriblant måten du beveger deg fra tre til tre. Ja, du er en ape, og derfor spiller vertikalitet en avgjørende rolle. Din karakter kan holde fast i de fleste overflatene, og svinge imellom grenene på trærne. Spillet klarer ikke helt å nå den samme flytende tilstanden som eksempelvis Insomniacs Spider-Man, men det føltes fortsatt tilfredsstillende å bevege seg fra tre til tre. Dessverre er det dog for sent, og gruppemedlemmet i redet er blitt drept. Det er nå tid for å fortelle resten av gruppen de sørgelige nyhetene.

Og hva skjer nå? Ja, herfra er det egentlig opp til deg. Det er ikke noe lineært scenario å følge, og heller ingen spesifikke mål utover at du skal overleve og tilegne deg nye evner og ferdigheter. "Du utvikler deg som en art, men også som spiller i Ancestor", forklarer Désilets. Nettopp derfor er det satt ytterligere fokus på utforsking. Eksempelvis skal du bli bekjent og bekvem med dine omgivelser. I begynnelsen av spillet, hvis du bestemmer deg for å utforske den lille delen av jungelen som du starter i, vil du se riktig mange spørsmålstegn. Du kan bevege deg mot disse og utforske hver og en av dem, for så å lære noe nytt. Kan denne blomsten spises? Kan du bruke disse steinene som prosjektiler? Er dette et godt sted å fiske? Og sånn fortsetter det, og etterhvert begynner du å forstå dine omgivelser, og det er et avgjørende ledd i utviklingen.

Ved å utforske låser du også opp for nye "Connections" i hjernen din, og disse fungerer på samme måte som du låser opp evner via et tradisjonelt Skill Tree. Meget raskt lærer du å holde et objekt imellom hendene dine, som lar deg modifisere det, og til slutt tillater det deg eksempelvis å fjerne grener fra et tre med en sten, eller å smadre kokosnøtter for å få mat. Jo mer du lærer og utforsker, desto flere evner låser du opp. Dette gjelder også forbedringen av ens motorikk og intelligens -jo mer du bruker hodet og kroppen, desto flere måter finner du å bruke disse på.

Vi snakket tidligere om bruken av frykt som sentralt motiveringsverktøy i Ancestors: The Humankind Odyssey, så la oss snakke litt om hvordan dette fungerer i praksis. Etter vi vandret litt for langt vekk fra der hvor resten av gruppen bodde fant vi oss selv i en såkalt "Fear Zone", en del av spillets verden som er fullstendig ukjent og derfor ganske skremmende. Nøkkelen til å beseire disse nye territoriene er å analysere dem ved hjelp av dine sanser og ditt konstant voksende intellekt. Ancestors krever også at du konstant holder styr på dine dopamin-nivåer. I bunnen av skjermen kan man se disse verdiene, som forteller oss om ens generelle temperament. Det meste av tiden er du rolig, og derfor er nivåene normale, men hvis du eksempelvis støter på et rovdyr (i vårt tilfelle en boaslange), så vil nivåene svinge. Vi ble for eksempel angrepet av en sabeltanntiger, og her ble vårt dopamin-nivå så lavt at apen ble hysterisk, og dermed ble vi sendt tilbake til leiren.

Du blir dog ikke tvunget til å utforske og presse sitronen ved å begi deg inn i Fear Zones, for du kan også bestemme deg for å bli sammen med resten av gruppen og videreutvikle dine kommunikasjonsevner ved å samhandle med dem, eller ved å finne en eller flere til gruppen som er spredt rundt i spillets verden. Suksess er basert på et variert sett med verktøy, og ved å kombinere de forskjellige delene av spillet sammen til én opplevelse utvikler du ditt intellekt mest effektivt.

Utover vår tid med spillet forklarte Patrice Décilets at Ancestors sikter etter å være et såkalt "triple-I", altså fortsatt et indieprosjekt, men med AAA-ambisjonsnivå. "Vi benytter ikke pixel-art her, vår verden er vakker, vi samhandler med alle elementene av spillopplevelsen, og det du har sett her er bare begynnelsen. Vi snakker her om en verden som i størrelse minner om det afrikanske kontinentet, det er ikke noen liten verden det her, "fortalte Désilets. "Å drepe en leopard på savannen badet i måneskinn med et vannfall brølende i bakgrunnen, eller å bli jaktet av hyener - disse er unike øyeblikk som spillet vårt kan tilby", tilføyde han.

Når vi ser tilbake på vår tid med spillet later Ancestors til å være et uhyrlig interessant prosjekt, som så sannelig vil sette spillere på prøve i løpet av de første par timene, akkurat som vi ble. I det lange løpet bør det dessuten være en unik opplevelse, hvis spilleren tar seg god til til å utvikle seg. Selv om utviklingen fortsatt er i gang, så lover Désilets at spillet kommer i år.

"Det er 10 år siden jeg har utgitt et spill, men nå er vi klare, det blir i år, og jeg kan ikke vente".