Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
forspill
Cyberpunk 2077

Vi har spilt Cyberpunk 2077

Vi har utforsket Night City i fire timer, og nå gleder vi oss enda mer til Cyberpunk 2077.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Biiip. Noe er på gang i Polen, og tilskuerne går amok.

V. Jackie. Johnny. Et spill vises frem, og tilskuerne danner virtuelle forhold med dets karakterer.

Et kjent ansikt inntar scenen. "You're breathtaking," sier han, og øyeblikket får en plass i historiebøkene.

CD Projekt Red har på en eller annen måte allerede klart å brenne inn sitt kommende spill Cyberpunk 2077 og dets karakterer i hjernebarken på alle gamere siden spillets avsløring, og det er ikke klart for lansering før november i år. Det i seg selv er imponerende, men det er selvfølgelig visse årsaker til at dette er tilfellet for det polske studioet. The Witcher-serien, og særlig den tredje installasjonen, har virkelig vist hvor mye det polske studioet er i stand til, både fra et teknisk og et narrativt perspektiv. Det legger nå litt press på studioets evne til å imponere sin evig voksende fanbase og overgå den fenomenale Fantasy-tittelen og dens utvidelser. Kan det la seg gjøre? Er det overhodet mulig?

Jeg var så heldig å få lov til å spille CD Projekt Reds kommende tittel Cyberpunk 2077 i hele fire timer tidligere denne uka, og Cyberpunk 2077 svarer i den grad for seg. Jeg kan bekrefte at gameplayet som har blitt vist frem i tidligere demonstrasjoner viser det sanne spillet. Faktisk ser Cyberpunk 2077 enda bedre ut i dag enn det gjorde da ingen enda hadde prøvd spillet, hvorav mange stilte spørsmålstegn ved studioets bruk av ordet "gameplay", men det var faktisk gameplay. Jeg har sjekket opp spillet mange ganger innen jeg fikk spille det, og hver gang har jeg blitt mer og mer begeistret. Jeg hadde dog ikke forventet hva jeg fikk se her, og dette mener jeg på den beste mulige måten.

Ingenting hadde forberedt meg på å få skape V fra bunnen av, justere stemmen hennes, håret hennes, huden hennes, egenskapene hennes, og livshistorien hennes (eller bakgrunnshistorien), akkurat slik jeg ville. Ingenting hadde forberedt meg på de båndene jeg ville forme med spillets karakterer på bare fire timer. Ingenting hadde forberedt meg på den grad av detaljer i Night City - personene, gatene, regionene, folkemassene og måten dette endrer seg når solen går ned.

Cyberpunk 2077Cyberpunk 2077

Da jeg trådte inn, trådte jeg inn med en klar plan. Jeg ville være gatesmart og boksmart, en som kunne snakke seg ut av alle problemer. Etter å ha skapt min kvinnelige V til absolutt visuell perfeksjon (med enormt mange tilpasningsmuligheter) var det tid får å dele ut ferdighetspoeng til "Body, "Reflex", "Intelligence", Technical Ability" og "Cool", som alle ville ha separate ferdighetstrær - og oh boy, for noen feil jeg begikk i denne prosessen. Som en Fantasy RPG-veteran betyr mentale Stats i mitt hode "klok", "karismatisk", "manipulerende" og "dyktig med magi". "Intelligence" i Cyberpunk 2077 passer inn i førstnevnte, men resten? Ikke så mye. Hacking er spillet, og helt ærlig så burde jeg ha innsett det. Jeg klager dog ikke, fordi det resulterte faktisk i at jeg ble et techgeni. Nye perk-stier låst opp, og jeg kunne hacke mer avansert tech. Men, med få poeng brukt på "Body", "Reflex" og "Cool" var jeg ikke spesielt habil i kampene jeg deltok i, og jeg prøvde mitt beste for å påvirke fiendene med min sjarm i dialog og kamp, men uten suksess.

Ved å starte som et gatebarn (bakgrunnshistorien), startet jeg i El Coyote Cojo i Heywood. Bartenderen ga meg en whiskeyshot for å lindre smertene da jeg skulle rette opp min brukkede nese. Men jeg valgte å ikke drikke den, og et *knekk* kunne høres da V kikket inn i speilet ved baren, hvilket fikk meg til å beundre min kreasjon - "Jeg er en badass", tenkte jeg, og mener fortsatt det er sant for min V.

Bartenderen Pepe, som tilsynelatende er en venn av V, snakker om sin gjeld til mellommannen Kirk, en "shady" lånehai som sitter i båsen sin i etasjen over. Jeg forteller bartenderen at jeg vil fikse gjelden for ham, og går opp. Kirk tilbyr meg en plass ved sin håndlanger Big Joe, som stirrer truende på meg mens han spiser burgeren sin. For å slette gjelden må jeg stjele en sjelden bil fra et parkeringshus. Høres enkelt nok ut, det. En nøkkel som er i stand til å bypasse låser og personlighetssystemer overrekkes til meg, og jeg blir sluppet av ved parkeringshuset av vår eskorte, Padre, en veteran som helt sikkert ikke er populær hos The 6th Street Gang. Faktisk stopper en av gjengmedlemmene bilen for å true ham før vi får fortsette på vår reise for å skaffe det smarte sportskjøretøyet. Måten de forskjellige karakterene interagerer med hverandre på er utrolig, og forholdene mellom dem, gode eller dårlige, gir Night City masse liv. Dette aspektet setter tonen meget hurtig når du entrer et nytt område eller møter nye mennesker, og det er viktig å være oppmerksom på sine omgivelser.

Cyberpunk 2077Cyberpunk 2077

Interessant nok, når jeg endelig kommer frem går oppdraget som planlagt, helt til ingen ringere enn Jackie, den kraftige og elskelige kompanjongen vi har sett i tidligere gameplay-presentasjoner, trer inn og ber deg om å komme ut av bilen, da han hadde fått øye på den først. Det ser ut til at gamle Jackie ikke er så vennlig i begynnelsen - i hvert fall ikke hvis du er et gatebarn. Heldigvis for meg ventet Night City PD utenfor parkeringshuset, sannsynligvis som følge av mellommannen Kirks chip som utløste alarmen i bilen, og selv om de på ingen måte er vennlige, kaster de deg ikke i fengsel (eller i elven) for dine ugjerninger. Interessant nok er den Jackie du lærer å kjenne annerledes avhengig av hvilken livshistorie du velger i starten. Hvis du er en "Nomad" kommer du til bli kjent med Jackie på jobben. Hvis du er en "Corpo" blir han din venn fra starten av, oppe i ditt førsteklasses fancy hjem. Hvis du er en "Street Kid" vil han først forsøke å ødelegge for deg, gå ned med deg, og så våkne opp i rennestenen sammen med deg - sånn skaper du et bånd med noen.

Når du kommer deg ut av rennestenen, er Jackie klar for noe å spise, og hvis du sjekket ut gameplay-avsløringen i august 2018, ble hele denne sekvensen vist frem. Jeg besøkte min legevenn for å få øyet mitt erstattet og håndflaten min modifisert og etterlot Jackie, som skulle få sin hjertechakra renset. Jeg gikk for å møte den ekstravagante Dex med sin gylne cyberteknikk (og var gjennom hele bilturen lamslått av mannen på grunn av det visuelle inntrykket jeg fikk, med røyken fra sigaren hans som spredte seg gjennom bilen, og av partiklene som ble lyst opp av gatelysene vi passerte), jeg snakket med Militech, gikk inn i All Foods Factory og prøvde å gjøre tingene stille og rolig og skaffe roboten jeg trengte - men jeg feilet dog fullstendig, til en sånn grad at jeg til og med ble skutt i trynet midt i en dialog, fordi jeg ikke valgte å trekke pistolen ELLER betale vedkommende ekstra penger. Jeg fikk tak i en kvinnelig kropp bevart i et kar med is og møtte kanskje de mest fiendtlige legene noensinne. Hvis du virkelig vil, kan du finne opptak fra alt dette direkte fra CD Projekt Red, men ikke se på klippene og gå ut ifra at det er sånn spillet ser ut og føles som - det er bedre.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Night City er en av de flotteste og varierte in-game-byene jeg noensinne har besøkt, og det var vanskelig å ikke begynne å utforske midt i oppdrag. Hele byen endrer seg om natten, og visse oppdrag er tidsbestemte. Heldigvis har du mulighet for å enten sette fart på tiden via menyen, ellers kan du ganske enkelt bruke tid på å utforske det som ser ut til å være en fenomenal by. Folkene som går rundt kan dele informasjon eller finurlige samtaler, som den jeg hadde med en konspirasjonsteoretiker som fortalte folk at cybernetiske modifiseringer lar "the man" og "corporations" spionere på deg via din egen kropp. Jeg var på vei til å forlate ham da jeg tenkte at han bare var en av de NPCene med en dialog-loop, men i det jeg holdt på å stikke fikk jeg dialogmuligheter til å finne ut mer om ham.

Okay, jeg oppdaget ikke at jeg kunne påkalle bilen min før helt på slutten, hvilket førte til dette: Jeg gikk gjennom gatene absolutt lamslått, og overgangene fra ett område til et annet var så flytende. Forskjellige bander streifet rundt og plagde forskjellige områder, og jeg trengte inn på fiendtlig grunn mer enn bare en gang i løpet av utforskningen. Spredt utover kartet vil du finne mange forskjellige markører. Hurtigreise-markører (som virker på samme måte som de i The Witcher 3: Wild Hunt), butikker, jobber, NCPD-hendelser, dusører, etc., så hvis du føler for en sideaktivitet, er det masse å velge mellom. Du vil også få tilsendt diverse oppgaver via meldingsappen på mobilen for tilgjengelighetens skyld.

Jeg har ikke snakket så mye om kampsystemet, og det er naturligvis en stor del av Cyberpunk 2077 (eller, ikke nødvendigvis - du kan faktisk gjennomføre spillet helt uten kamp). Årsaken er at jeg virkelig ikke var klar for kamp. Selv om det ikke er så vanskelig i seg selv, er det mye å ta stilling til i kampens hete, særlig hvis du er tech- og intelligensbasert. Du er nødt til å sjekke ut omgivelsene etter mulige fluktveier og potensielle fiender, og selv når du gjør det er det fortsatt risiko for å begå feil. Selvfølgelig er det elementer som å snike og angripe, og den strategien benyttet jeg med ofte av, ettersom jeg ikke hadde brukt mange poeng på fysiske ferdigheter.

Cyberpunk 2077Cyberpunk 2077

Heldigvis er en opplæringsdel tilgjengelig for dem som vil prøve ut tingene først, og i realiteten er alle kamp- og snikmekanikkene ganske simple. Det er imidlertid så mange muligheter at det er vanskelig å holde styr på hva som er mulig - spesielt ved hacking. Gudskjelov går tiden saktere når man er midt i en hackingsekvens, men den sekvensen bruker også energi, så uansett hva jeg ønsket å gjøre, endte jeg med å rote til alt fordi jeg ikke tenkte langt nok fram. Jeg tror en ikke-dødelig tilnærming, hvilket jeg ofte går for hvis det er mulig i spill, vil være vanskelig - meget vanskelig -, i hvert fall i begynnelsen, før du virkelig har vent deg til alle evnene, og hvordan disse kan brukes. Hacking er dog meget brukbart, og du kan bruke det offensivt eller defensivt. Evner kan gi adgang til nye dialogmuligheter, akkurat som livshistorien og informasjon du finner kan.

Kampene er tunge, man kjenner vekten i våpnene, som er inndelt i tre forskjellige våpenklasser: "Power", "Smart" og Tech. Det kan oversettes til henholdsvis ren ildkraft, våpen som bruker smartteknologi som for eksempel varmesøkende prosjektiler, og elektrisk manipulert ildkraft.

Utover en opplæringsdel som viser oss hvordan man kjemper (med eller uten våpen), sniker og hacker, var ett helt nytt aspekt som ikke har blitt vist frem tidligere konseptet "Braindance". En Braindance er i bunn og grunn en måte for deg å ha en ute-av-kroppen-opplevelse. Du gjennomgår forskjellige minner og scenarioer via et spesielt headset, som gjør brukeren bevisstløs. Vi fikk oppleve dette med hjelp fra fruen som hadde bestilt den roboten vi skaffet til Dex. Evelyn - som angivelig er et høytstående medlem eller kanskje til og med lederen av The Mox, en bande ledet og drevet av sexarbeidere - og Judy, en Mox-nørd som sørget for en sikker reise. Vårt oppdrag var å skaffe informasjon samlet ubevisst av Evelyn mens hun var "gjest" i et virksomhetseid penthouse. Vi lærte at vi enten kunne oppleve minnet som personen som hadde tatt det opp, eller som en person utenfra, som fikk innsyn via Braindance-editoren. Her hadde jeg en haug av muligheter da jeg prøvde å oppklare mysterier - sjekke scener i 3D ved å lytte til forskjellige samtaler, og sjekke varmeprofiler og se etter visuelle spor mens jeg spolte frem og tilbake eller satt hele scenen på pause. Tilsynelatende, som jeg la merke til via Vs reaksjon på oppsettet, kan en rå Braindance (det vil si uendret, ubegrenset) være mentalt overveldende.

Cyberpunk 2077Cyberpunk 2077

Mens CD Projekt Red viste hva som skjer ved å gi roboten til Militech, tilbød vi den til Dex som lovet, hvilket førte oss til Afterlife, en klubb for høytstående leiesoldater. Da jeg skulle ta en drink ved baren med Jackie ba jeg ham velge ut noe til oss begge, og da bestilte han to Johnny Silverhands, hvilket var et herlig hint til en karakter jeg ikke fikk møte i løpet av min tid med spillet.

Cyberpunk 2077 ser helt forrykende ut, og det føles fenomenalt (og bemerk at jeg spilte det via streaming-software). Night City er en levende by, og du kan virkelig knytte deg til karakterene du møter. Det er gøy, tungt og det er variert. Selvfølgelig, CD Projekt Red har fortsatt mye arbeid foran seg, men når spillet først er klart tror jeg de som har ventet på å spille det vil bli blåst av banen. Det gjorde i hvert fall det for meg, og mine forventninger var allerede høye.

Relaterte tekster



Loading next content