World of Warcraft: Cataclysm

Men én ting kan jeg i alle fall stadfeste: livet som nyklekket goblin er ikke akkurat barnemat. Utfordringsmessig ligger vi milevis unna sidegata der orkene, troll, Forsaken og lignende opererer. Fremfor å starte på bunnen av næringskjeden regjerer man nemlig på toppen av kransekaka i goblin-kropp. Her er jeg ansvarlig for goblin-øyas produksjon av Kajamite, en mirakeleliksir som øker intelligensen til alle som er borti den.

Blundere, dårlig bildebehandling, ikke nok korrekturlesing

Den første oppdragsgiveren ligner mer på din egen personlige assistent enn en vanlig uspillbar figur. Og det er jammen på tide! Oppdragene med hønsefjær og gresskar har forduftet, og blitt erstattet med moderne og mer varierte misjoner. Jeg fikk til og med et frekt kjøretøy å putre i mellom oppdragsstedene- og giverne.

Som vanlig må man snu marken på hodet under gjenstandsjakten - men det er tross alt snakk om World of Warcraft, ikke Gears of War. Men til forveksling har Blizzard erstattet dyreinnvoller og jordhauger med festforberedelser, og latt oss leke med venner, drinker og penklær.

Man kan til og med hjelpe det lokale sportslaget til seier ved å score det siste og avgjørende målet. Men herfra begynner det å gå galt. Sprengstoff fyker ut langs sømmene på ballen, og ender opp i het elskov med den lokale vulkanen. Ups?

Med entrepenør-blod brusende gjennom årene får jeg plass på båten vekk fra den grusomme øya med en gang. Men redningen er så langt unna man overhodet får den. Alliance-siden skyter og senker båten, og før jeg vet ordet av det er både jeg og resten av goblinene skipbrudne. På en øy fylt til randen med bombekastende aper. Har dere væt i Kajamiten? Her er det mange spørsmål som står for oppklaring.

Inntil videre har jeg prøvd meg med en goblin hunter på level 10 (og en rogue, som resultat av at jeg glemte å ta bilde av startområdet i begynnelsen). Likevel har turen allerede vært begivenhetsrik. Fra første sekund ser vi hvor mye arbeid Blizzard har lagt i startområdet, og vi er milevis unna de ensformige, forvirrende og kjedelige oppdragene vi smakte på da det første spillet havnet i butikkhyllene.

Utviklerne er tilsynelatende besatt av phasing-teknologi, som fikk sitt noe minimale inntog i forgjengeren. Phasing tillater utviklerne å endre spillverdenen i større trekk, som bare ses av spillere som har fullført et bestemt oppdrag. Denne muligheten utnyttes til det fulle, og skaper store endringer i både landskap, oppdrag og uspillbare figurer.

Det kuleste er likevel opprettelsen av din egen goblinby på øya. Her har nemlig et knippe snedige ingeniører opprettet en slags "town in a box", der en dynamittblings av de sjeldne etterlater en by på null komma fem. Æren tilfaller selvfølgelig ingen ringere enn din egen goblin. Eksplosjonen sender deg til himmels, og mens røykskyene avtar ser du til slutt en by med hus og innbyggere. Imponerende!

Men ugler lurer selvsagt i mosen. Den lokale pygmé-stammen er ikke overstadig fornøyde med vårt inntog i samfunnet deres, og svarer med å kidnappe goblins for å omgjøre dem til zombier. Noen av dem får til og med hilse på den hissige vulkanen, som har duplikater i hopetall.

Blizzard har truffet blinken med både historie, action og variasjonsnivået på goblinenes startområde. Riktignok har jeg bare sett den ene halvdelen av jungeløya, men jeg er langt over snittet overbevist. The Burning Crusade, den første utvidelsen, resulterte i et antiklimaks uten like for min del. Det gikk fra å ha nydelige startområder for de nye rasene til å falle tilbake i det gamle spillet, og det føltes mye mindre gjennomarbeidet og velpolert enn Cataclysm gjør.

Forhåpentligvis slipper vi det i denne omgang. Blizzard har jo som kjent gjort massive endringer i de fleste områdene fra grunnspillet, og det kan du lese mer om på Gamereactor fremover.