Mens internett ryktene har svirret rundt både Unreal 2 og Unreal Tournament 2, har GameReactor måttet kikke på sakene. Redaksjonen besøkte nemlig fremtidens høyborg for FPS spill i november 2001, i form av Digital Extremes og Legend Entertainment og har først nå fått fjernet munnkurven.
Den 25. november 2001 var en gledens dag - for meg i hvert fall. Det var nemlig dagen da jeg skulle reise til det store utland, nærmere bestemt U.S.A og Canada, sammen med kollegaer fra hele verden. Vårt mål var to utviklingsstudier i form av Digital Extremes i London, Canada og Legend Entertainment i Washington, U.S.A. Formålet som inntil videre har været hemmelig, var å se Unreal 2 samt det ultra hemmelige Unreal Tournament 2.
Søndag 25.11.2001
På min flybillett står det, at jeg skal fly fra Kastrup kl. 06.40, så jeg stiller opp på lufthavnen et par timer før, for å våkne og tenke litt over turen. Forventningene er skyhøye. Et av de absolutt mest heseblesende FPS spillene noen sinne, får en oppfølger og jeg skal få ta på, smake og se hele pakka. I bagen ligger min Gameboy Advance og en bunke spill, klar til å bli nytt på den lange reisen. Da det endelig blir tid til å boarde flyet, er jeg mer enn spent og selv om disse turene nesten begynner å bli hverdagslige, så er nettopp denne turen noe spesielt. Om bord på flyet finner jeg ut, at jeg skal reise med to andre journalister fra norden. Min guide og allerede gode venn Frans fra Infogrames forteller, at vi møter dem i Amsterdam. Med to kollegaer ombord på flyet og den vanlige runden hilsing og presentasjon, flyr vi mot vårt første mål - Canada.
Etter at vi har landet i London, Canada og har været gjennom ca. 12 milliarder sikkerhets sjekker, setter vi oss inn i en stor, flott limousine (intet mindre) og kjører til hotellet vårt, det fasjonable hotel Hilton i hjertet av byen. Det er sørget for alt og med litt tid til overs, får jeg tenkt på hvor tøft det egentlig er at være en spill journalist - og hvor mye jeg egentlig gleder meg til at gå i dybden på de to spillene. Ganske trøtt og med meget lite batteri igjen på min Gameboy Advance, går jeg til sengs og prøver å justere kroppen og sinnet til de nye omgivelsene.