Det er så mange filmatiseringer av Stephen Kings bøker som har blitt det rene nonsens, og en av de verste etter min mening er helt klart Dreamcatcher. King har selv sagt i flere intervjuer at han skrev en av sine mørkeste historier høy på Oxycontin etter en skiulykke, og det merkes her. Boken, som er body horror av den gamle skolen, er blodig mørk og brutal, samtidig som spenningen alltid er der. Filmen, med Damian Lewis og Morgan Freeman i hovedrollene, føles fra start til slutt i beste fall som en skikkelig dårlig X-Files-episode.
(09) The Woman in the Window (2021)
AJ Finns kritikerroste debutroman var gjennomtrukket av karakterer, blandet fragmenter fra Gone Girl, Hitchcocks Rear Window og Saving April (Sarah A. Denzil) og bygget opp så mye atmosfære og spenning at det noen ganger føltes som om jeg satt på nåler som leser. Joe Wrights (Stolthet og fordom) filmatisering bommet fullstendig og virket mer som en stilstudie i monotoni, der hver scene føltes som den første. Ikke engang Oscar-vinneren Amy Adams kunne redde denne fiaskoen fra å floppe.
(08) The Black Dahlia (2006)
James Ellroys bok fra 1987 er en fantastisk oppvisning i eleganse, karakter, tempo og atmosfære, for ikke å snakke om spenning, mørke og brutal vold (når det går hett for seg). Scarface-fyren Brian De Palmas nå 18 år gamle filmatisering føles nesten udugelig i sammenligning og er ifølge oss i Gamereactor den åttende dårligste gjennom tidene. Det er mange scener i dette fatale mageplasket som føles helt absurde, der talentfulle skuespillere bare står og stirrer på hverandre uten mening eller poeng.
(07) Cloud Atlas (2012)
David Mitchells nå 20 år gamle bok ble gjort om til en film som druknet i identitetsproblemer og mislykket skuespill fra alle involverte, noe som i ettertid er synd ettersom boken er en skikkelig "page turner". Den første feilen regissørene Lana/Lily Wachowski gjorde her, var at de fullstendig endret strukturen i fortellingen som på mange måter gjør boken til det den er. Måten boken deler opp introduksjonen av hver karakter og presenterer dem i kronologisk rekkefølge og deretter fortsetter med hver persons historie, er det som gjør Cloud Atlas til det den er, og det var det første som ble kastet ut da den ble filmatisert. Svakt og merkelig gjennomført.
(06) The Girl of the Train (2016)
Paula Hawkins' bok var, er og vil alltid være mesterlig. Tett, elegant, stilig og svært spennende på samme måte som Gone Girl eller Sharp Objects. Filmen fra 2016 var derimot ikke noe annet enn en rekordstor fiasko uten spenning eller tempo. Dette er definisjonen på en film laget av en gjeng pengesterke regissører i et styrerom. Samlebåndsprodukter uten sjel, hjerte eller karakter.
(05) The Lovely Bones (2009)
Alice Sebolds roman fra 2002 om drapet på og voldtekten av 14 år gamle Susie Salmon er brutal, rå, ekkel, gripende, trist og merkelig oppløftende - alt på én gang. Peter Jacksons påkostede filmatisering er en oppvisning i udugelig regi, elendig manus og stort sett ubrukelig skuespill fra alle involverte (bortsett fra Tucci).
(04) The Hobbit (2012-2014)
For meg ville det være helligbrøde å kalle Peter Jacksons superdyre Hobbiten-trilogi "dårlig". Sånn sett har den kanskje mindre å gjøre på denne listen enn for eksempel Dune (1984) eller The Dark Tower. For min egen del kommer jeg imidlertid ikke helt bort fra at denne filmoppfølgeren bommer på målet og prøver å gjøre så mye ut av en muldvarphaug at den i ettertid nesten føles bisarr allerede på idéstadiet. En koselig, enkel barnebok på 300 sider, som ikke er i nærheten av den mytologien eller det enorme persongalleriet som Ringenes Herre byr på, ble gjort om til et 12 timer langt ultra-epos som i beste fall var tynt - i verste fall tomt.
(03) The Great Gatsby <em>(2013)
F(uck) Scott Fitzgeralds ikoniske verk blir ofte beskrevet som den definitive amerikanske romanen. Et mesterverk. Den enkleste måten å beskrive Moulin Rogue-gubben Baz Luhrmanns filmversjon på er med ordet "søppel", for som så mange av filmene hans byr den bare på flott foto og fancy kostymearbeid og absolutt ingenting annet. Greats Gatsby med en fortapt DiCaprio i hovedrollen bommer fullstendig, misforstår radikalt hva boken handler om og ønsker å formidle og byr på så mange uforståelige scener at den går over i historien.
(02) Dune (1984)
Twin Peaks-typen David Lynch klandrer i dag (i diverse intervjuer) studioet (Universal) for ikke å ha latt ham få "final cut" da den kostbare supersatsingen deres skulle klippes, men selv om Lynch hadde fått lov til å kutte 22 minutter til (det er visst det han surmuler over mer enn 30 år senere), ville det ikke ha reddet en mikromillimeter av dette stinkende rotet av en filmatisering. Dune fra 1984 føles som en mislykket B-film som drukner i dårlig presentert mytologi, overspill, tåpelig produksjonsdesign og en hel del latterlige scener.
TIDENES VERSTE BOKFILMATISERING:
(01) The Dark Tower (2017)
Åtte bøker. Over 2800 sider med detaljerte postapokalyptiske grublerier av Stephen King ble kokt ned til én 95 minutter lang, barnevennlig søppelfilm der en skammelig Idris Elba stort sett kryper rundt i skitne kjellere og ser forstoppet ut. Verre slakt av briljante bøker har vel aldri blitt sett, og floppen var selvsagt et uunngåelig faktum.