Selv om Marvel Studios' hovedfokus akkurat nå er The Fantastic Four: First Steps, har de nettopp sluppet Eyes of Wakanda. Serien består av fire episoder, hver på ca. 30 minutter, og er produsert av blant andre Ryan Coogler, noe som signaliserer at det kan bli noe vesentlig. Premisset er i utgangspunktet spennende: Vi følger agenter fra Wakandas hemmelige elitestyrke Hatut Zeraze gjennom historiske epoker, der de sporer opp Vibranium-objekter som har havnet i feil hender. Det er ment som en slags historisk rundtur gjennom Wakandas skjulte innflytelse på verdensbegivenhetene, og samtidig en påminnelse om hvorfor nasjonens isolasjon har vært nødvendig, men også farlig.
Visuelt er serien imponerende. Animasjonen er kunstnerisk og stilisert, med fargevalg og bevegelsesmønstre som minner om håndmalte Afrofuturism. Actionscenene er godt koreograferte og miljøene føles rike og levende, og det er her serien når sitt sterkeste uttrykk: Den er gjennomgående stilig. Dessverre har ikke historien samme tyngde. Selv om hver episode utspiller seg i en ny tid og et nytt miljø - fra antikkens Kreta til 1400-tallets Kina og 1800-tallets Etiopia - blir det mer en rekke anekdoter enn en reell historie.
Den første episoden finner sted på Kreta, der agent Noni konfronterer en tidligere Wakanda-kriger som har stjålet vibranium og ønsker å bygge sitt eget imperium. Det er en tematisk interessant konflikt, men på grunn av det korte formatet blir det aldri spesielt dramatisk.
I andre episode får vi en wakandisk tolkning av den trojanske krigen, der et vibranium-halskjede blir funnet i Helena av Trojas besittelse. Til tross for potensialet føles det mer som et raskt sidespor, for ideene er der, men de får aldri puste.
Den tredje episoden, som utspiller seg i Kina, er kanskje den mest livlige, mye takket være en mer historisk versjon av Iron Fist som dukker opp og blåser nytt liv i serien. Hennes samspill med agent Basha skiller seg ut og skaper et tempo og en energi som resten av serien mangler. Dessverre er den også over før den rekker å bli noe mer.
Den fjerde og siste episoden legger handlingen til Adwa i Etiopia, under et avgjørende slag mot kolonistyrkene. Her gjøres det et forsøk på å binde det hele sammen med en fremtidig Black Panther og større temaer som arv, ansvar og fremtidige katastrofer, men også denne episoden lider av det samme problemet som de øvrige, nemlig at det blir for mye på for kort tid.
Fire helt ulike temaer preger de fire episodene.
Det største problemet er selve formatet. Fire halvtimes episoder er ikke nok til å fortelle disse historiene. Serien er usammenhengende, og karakterene forblir overfladiske. Noni, Basha og de andre karakterene har potensial, men de får ikke tid til å utvikle seg til noe mer enn symbolske agenter. Når episoden er over, har man ikke rukket å bli kjent med dem, og de forsvinner like fort som de kom. Det betyr også at tematikken, hvor interessant den enn måtte være på papiret, aldri får skikkelig feste. Enten det er kolonialisme, maktkritikk eller kulturarv, forblir det bare antydninger snarere enn engasjerende historier.
Til og med forbindelsen til det større MCU-universet er vag. Serien sies å foregå i samme verden som filmene, og det nikkes til hendelser og temaer fra Black Panther, men det føles aldri som om Eyes of Wakanda spiller en spesielt viktig rolle i det større verket. Den bidrar ikke med noen avgjørende informasjon, den utvikler ikke etablerte karakterer, og den endrer ikke hvordan vi ser på universet som helhet. For de som håper på noe i retning av What If...? eller noe som utdyper Wakandas plass i MCU, blir det derfor en ganske tom opplevelse. Det er et tillegg snarere enn en videreutvikling.
Iron Fist kan dessverre ikke redde serien.
Det skal imidlertid sies at serien prøver. Den har ideer, en tydelig visuell visjon og en genuin interesse for å løfte Wakanda hinsides kongelige og troner. Men den lykkes ikke. Den er for kort, for tynn og for ufokusert. Mest av alt føles den som en rekke ideer som aldri har modnet til ferdige historier. Ironisk nok er det nettopp det som skiller seg ut... Til tross for at Iron Fist dukker opp i en av episodene, er det dette som skuffer meg mest fordi man så tydelig ser hva serien kunne ha vært, men det vi får er bare et glimt.
Eyes of Wakanda er en stilig, men overfladisk utflukt inn i verdenen til Marvel. For fans av Wakanda-estetikk eller den animerte Marvel -stilen kan den være verdt å sjekke ut, men alle som forventer noe som tilfører eller endrer bildet av MCU, vil nok forlate serien ganske uimponert.