10. Little Big Planet
Media Molecules Little Big Planet er kanskje mer sjarmerende enn direkte morsomt, men det er et spill som lar deg skape din egen humor underveis. Det er noe med de mekaniske konstruksjonene man møter på, alt fra sjiraffer til biler, som får deg til å trekke på smilebåndet. Og når man samarbeider/konkurrerer med tre andre er humørkurven som en berg- og dalbane der man går fra hysterisk moro til rasende frustrasjon på 0,5 sekunder. Det er spillerne og spillernes handlinger som skaper de morsomme situasjonene. Gjennom lek og moro. Little Big Planet er spillverdenens svar på en lun og inkluderende komiserie, en serie som aldri får deg til å gapskratte, men som det likevel er umulig å mislike.
9. Eric the Unready
I tiden mellom tekst- og grafikkbaserte eventyrspill kom det noen få titler som baserte seg på ett enkelt bilde per rom, og med en lang liste med verb ved siden av dette. Et slags primitivt pek-og-klikk-system, med andre ord. Eric the Unready er en godt gjemt perle blant disse, og handler om en av eventyrspillenes først anti-helt som må reise gjennom en absurd Monty Python-verden for å bevise seg som verdig ridder. Fremdeles et hysterisk morsomt og kreativt spill som parodierer en rekke sjangre og popkulturelle fenomener.
8. Discworld
Terry Pratchetts Discworld-verden er som skapt for spillmatiseringer, ikke minst på grunn av forfatterens enorme spillinteresse. I de to første spillene fulgte vi den klønete trollmannlærlingen Rincewind, spilt av Eric Idle, og hans møter med diverse destruktive krefter. I løpet av spillene møter vi på kjenninger fra bøkene som snikmorderlauget, Døden, Nanny Ogg, orangutang-bibliotekaren og privatdetektiven Lewton. Svært velskrevet dialog og historie, bare synd de var så avsindig vanskelige.
7. Leisure Suit Larry
I løpet av oppveksten har de fleste spilt ett eller flere Larry-spill, og hjulpet den stakkarslige slimålen i mer eller mindre vellykkede forsøk på å havne i seng med vakre damer. Sex- og prompehumor fungerer greit også for nostalgiske voksne, men det er nok fjortisene som ler høyest og lengst av disse spillene. Vi nekter selvfølgelig å vokse opp, og har småfnist oss gjennom de fleste av den patetitske Larry Laffers dame-eventyr. Bare synd de måtte lage de siste par spillene, som bare er triste.
6. Duke Nukem 3D
- It's time to kick ass and chew bubblegum, and I'm all out of gum.
Den über-macho action-helten Duke burde være kjent for de fleste, ikke minst på grunn av Duke Nukem Forever-eventyret som aldri ble noe av. I Duke Nukem 3D skulle man stoppe en alien-invasjon i Los Angeles, og i tillegg til en god dose overdreven vold fikk man også muligheten til å besøke de mer syndige områdene i byen, alt ispedd en solid dose humor, selvfølgelig. Det var nok dette glimtet i øyet som gjorde at spillet slapp gjennom sensuren. Tilgjengelig på Xbox Live Arcade.
5. Sam & Max
En umoralsk og ultravoldelig detektivduo bestående av en sindig dresskledd hund og en hyperaktiv, sadistisk og alltid smilende kanin er et unektelig godt utgangspunkt for spill. Steve Purcell, som står bak figurene, har et svært godt øye for humoristiske detaljer, og spillene inneholder en nesten overveldende mengde småvitser og morsomme kommentarer. Kaninen Max bidrar med gladvolden for å gjøre det komplett.
4. No More Heroes
Travis Touchdown ønsker å være verdens beste leiemorder, men i motsetning til skallede Agent 47 eller andre sosiopater fremstår han mer som en slapp nerd enn en overkul iskald drapsmaskin. Travis er glad i porno og Wrestling, med en lyssabel kjøpt på eBay som sitt hovedvåpen. No More Heroes kommer fra spillskaperen Suda51s gale hjerne, og er stappet med referanser til andre spill og populærkultur. Selvreferende og navlebeskuende til tider, men med en unik humor som ikke ligner på noen andre spill.
3. Monkey Island
Guybrush Threepwood trenger ikke lenger noen presentasjon, etter at Telltale Games og Lucasarts nok en gang har blåst liv i den gamle serien. Vitsene fra de tidligste spillene sitter fremdeles som støpt, og de absurde problemløsningene får en fremdeles til å trekke på smilebåndet, selv under den femtiende gjennomspillingen. Å plukke opp vasen som holder deg under vann, å bruke en ape som skiftenøkkel (monkey wrench på engelsk) og å jukse i spyttekonkurransen er klassikere som aldri blir gamle.
2. Earthbound
Super Nintendo-klassikeren skilte seg fra andre rollespill ved å foregå i nåtid. Gutten Ness og kompisene hans må redde verden fra et vesen fra verdensrommet i et eventyr satt til en amerikansk småby. Selv om spillet har mange tradisjonelle rollespillelementer, er det de mange småpsykedeliske elementene, og store doser sjarm og humor som gjorde dette til et av de mest bejublede rollespillene på 90-tallet. I stedet for å slåss mot orker og drager må man kjempe mot shoppegale mødre og fulle gamle menn. Den jordnære historien, sammen med de mange absurde elementene gjør Earthbound til en magisk opplevelse med nok sprø situasjoner til at smilet aldri forlater fjeset ditt.
1. Maniac Mansion: Day of the Tentacle
Det siste spillet hvor eventyrlegendene Tim Schafer og Dave Grossman samarbeidet, og hvor de fikk muligheten til å trekke ting nøyaktig så langt som de selv ønsket. Tre venner som har endt opp i hver sin tidsepoke må samarbeide for å få i gang tidsmaskiner som kan bringe dem tilbake til nåtiden. Og det er omstendelig, for å si det mildt:
For å få tidsmaskinen i fremtiden til å gå, må Bernard, som er i nåtiden, stjele hamsteren til Weird Ed, legge den på is, kaste en strikkegenser i tørketrommelen og putte på en avsindig haug med småmynter. Laverne, som er i samme huset 200 år i fremtiden, finner hamsteren i fryseren og tiner den i mikrobølgeovnen. Hamsteren fryser ennå, og trenger en varm genser. Laverne kan nå gå ned på vaskerommet, hvor tørketrommelen etter 200 år akkurat er ferdig med å kjøre. Resultatet er en strikkegenser i hamsterstørrelse. Da hun plasserer hamsteren i maskinen som skal gi strøm til tidsmaskinen, piler den rett inn i et musehull i nærmeste vegg. Arg.
Slik fortsetter spillet, og gåteløsningene blir mer og mer intrikate og mer og mer absurde etter hvert. Det er rett og slett det morsomste spillet som er laget per dags dato, og anbefales å teste ut. Det ryktes for tiden at Telltale Games vurderer å lage en episodebasert oppfølger til Maniac Mansion og Day of the Tentacle, så det er slett ikke umulig at vi kan få et gjensyn med Bernard, Laverne og Hoagie en gang i fremtiden.