Det har vært en spesiell helg med Playstation 4. Jeg kjenner igjen følelsen fra jeg var barn. En jul fikk jeg rattkjelke av mine foreldre, og jeg var mildt sagt ekstatisk. Kunne nesten ikke vente til 1. juledag med å løpe ut og ake sammen med (eller kjøre fra) de andre i nabolaget. Det var en spent gutt som gikk til sengs den julaften, full av forventninger til en romjul med stor fart og lange hopp. Dessverre kom mildværet den natten. Lille Tor Erik våknet opp til grønne flekker i det som bare noen timer tidligere hadde vært et vinterparadis. Kjelken ble redusert til pynt. Slik har Playstation 4 også tjenestegjort denne helgen.
I hvert fall nesten. Før jeg fikk mitt eksemplar av Sonys nestegenerasjonskonsoll hadde jeg allerede skaffet meg Call of Duty: Ghosts til det formatet, så jeg har i det minste fått gitt Dualshock 4 en skikkelig runde. Tidligere har jeg tilbragt omtrent 20 timer med konsollen mens jeg spilte Assassin's Creed IV: Black Flag, og den gangen var jeg postitivt overrasket over hvor behagelig den var å bruke til eventyrspill som AC.
Etter at min svenske redaktørkollega spilte Killzone: Shadow Fall i filler, kunne han fortelle om en ny presisjon som meget trolig kan bety starten på en ny gullalder for skytespill på konsoll. Han om det. Jeg fikk nøye meg med Call of Duty.
Hvordan får man en følelse av kontrollen i et spill som nærmest spiller seg selv? Haha, skjønner hva du mener, men det er nok av rom for å prøve seg frem. Mitt mål ble headshots. Mange headshots. Spakene er, som sikkert nevnt en milliard ganger allerede, kortere, mer presise og har denne gangen et design som gjør at tomlene ikke glir av. Dette ble ekstremt tydelig da jeg startet det samme spillet på Playstation 3 etter noen timer på Playstation 4.
Kontrolleren er derimot litt bredere og litt tykkere, men det er fortsatt en vesentlig forbedring fra Dualshock 3.
I motsetning til flere av mine kolleger i pressen har jeg ikke tatt meg bryet med å opprette en amerikansk PSN-konto. Det er ikke fordi jeg er for dum til å google meg frem til hvordan dette gjøres, men heller at opplevelsen inne på amerikanske servere neppe vil være den samme som vi kommer til å få her til lands om ikke så altfor mange dager. Derfor har jeg stort sett bladd gjennom menyen, oppdaget at Morten var pålogget sin PS3 for å spille FIFA (som vanlig), og jeg har sjekket ut Share-funksjonen. Sistnevnte ser ut til å bli like enkel i bruk som Sony har lovet. Vi får se hvor lenge det er gøy. Selv har jeg til gode å se mer enn to minutter med gameplay lastet opp av tilfeldige spillere.
Sony har endret litt på menyens utseende, men de kjente ikonene lever videre. Alt går litt fortere. Heldigvis. Med ny konsoll og et nytt spill var det selvfølgelig duket for noen saftige systemsoppdateringer. Dette foregikk forøvrig på kontoret. Morten og jeg så på hverandre og lo - Sonys beryktede systemoppdateringer... Vi hadde allerede ventet i noen dager på å få konsollen, og så trodde vi at vi måtte vente enda lenger. Disse oppdateringene kan fort ta 10-20 minutter på Playstation 3, men her gikk det unna. Det er riktig nok verdt å merke seg at vi ikke vet hvor mange som var logget på for å gjøre det samme i vår region, og oppdateringer før lansering er neppe noen målestokk for hvordan bildet vil se ut om to uker. Likevel var det hele gjort på et par minutter. Deilig.
Her ligger den og venter på spill.
Jeg kan i hvert fall slå fast at Sonys nye konsoll er bedre enn forgjengeren (selvfølgelig...). Det er godt med noen flere hestekrefter under panseret. Selv et spill som Call of Duty: Ghosts ser penere ut, flyter bedre og kvaliteten og responstiden i Dualshock 4 gjør hele spillopplevelsen mer presis. Jeg er spent på å se hvordan den nye kontrolleren presterer i sportsspill, bilspill og ikke minst Killzone: Shadow Fall. Førsteinntrykket er altså positivt - nå trenger vi bare noen spill.