(5) Superhot
Superhot kom susende inn fra sidelinja og blåste sokkene av oss med sin kule minimalistiske stil, og spennende og originale gameplay. Det var en dystopisk science fiction-fortelling forkledd som et litt sært og tullete skytespill. Vi syntes det var helt fantastisk, ja faktisk helt Super! Hot!
(4) Inside
Danske Playdead fylte ti år for noen uker siden, og har gitt oss to spill gjennom sin levetid, Limbo og Inside. Hvert av disse spillene tar rundt tre timer å komme seg gjennom, så man kan si de tar seg god tid med hvert spill. Dette ser man helt klart i sluttproduktene. Inside byr på en atmosfære og opplevelse ulikt alt annet dette året. Hvert område man går gjennom er finpusset til den minste detalj. Jagende hunder som er millimetere fra å sette tennene i oss hver gang, små detaljer som hinter til hva som skjer og hvor man er, flytende animasjoner som får verdenen til å føles levende, og en slutt som stadig diskuteres i forum verden over. Alt dette skapt av et studio på tjuefem personer. Playdead er et av studioene som virkelig viser at at man ikke trenger flere hundre personer for å lage et spill i verdensklasse.
(3) Stardew Valley
Harvest Moon-serien har vært i forfall i flere år, og en stund kunne det se ut som det eneste alternativet var Farmville på Facebook. Utvalget av bondegårdsimulatorer av den typen har med andre ord vært litt labert, og overraskende nok klarte indieyndlingen Stardew Valley å slukke tørsten helt på egenhånd. At det handler litt om nostalgi skal vi ikke legge skjul på, men den konstante jakten på profitt i pottitbusinessen er vanvittig vanedannende. Vi har fortsatt til gode å fange den største fisken og ikke har vi fått date til dansen, men når et spill er så fornøyelig som Stardew Valley skal det godt gjøres å ikke fortsette å prøve.
(2) Abzû
Tittelen Abzû kommer fra sumerisk mytologi, og sikter til det kosmiske verdenshavet som jorden flyter oppå og som representerer kaoskreftene, mørket og underverdenen (vi kjenner ordet igjen i det engelske abyss). Med andre ord en perfekt tittel for et spill som i sin helhet handler om å svømme i havet, fra de lyse overflatene til de største og mørkeste dyp. Sjelden har vi opplevd et spill som lar deg oppleve havets magi på denne måten. Jevnt og trutt føler man nesten at man sitter og ser på oppfølgeren til Planet Earth snarere enn et spill, og at det eneste som mangler er David Attenboroughs stemme som forteller meg om de forskjellige artene man støter på. Og i motsetning til spill flest er ikke fiskene og livet i havet plassert der for at jeg skal overvinne dem, kjempe mot dem eller utnytte dem. Livet bare er, og jeg er sammen med dem. Naturen er ikke der for at du skal jakte på den. Den gjør ikke oppdrag for deg, og den truer deg ikke. Den lever bare sitt eget liv, et liv du får observere og ta del i. Abzû er dermed et spill som fungerer som en organisk helhet, hvor du kommer tett innpå en levende natur. Til å være et dataspill må det sies å være både unikt og spennende.
(1) The Witness
Det tok sin tid, men endelig fikk vi se hva Jonathan Blow og resten av gjengen i Thekla mener utgjør et godt puzzlespill. For det første har vi noen utrolige vakre og fascinerende omgivelser. Mange enorme utviklerstudio trenger titalls med kvadratkilometere for å kunne lage like varierte og interessante områder som det The Witness klarer på en liten øy. Hvert område er tydelig adskilt både visuelt og puzzlemessig.
Så har vi selve puzzlene. Det er helt utrolig hvordan noen kan få såpass mye ut av et så banalt konsept. Tegn streker fra et punkt til et annet. Å få over ti timer med moro ut av noe slikt er beundringsverdig. Mye av dette skyldes progresjonen. Ikke bare blir hvert tema vanskeligere og vanskeligere, men sitter man fast kan man ofte finne tips i andre temaer spredd omkring på øya. Følelsen av å finne løsningen på en puzzle man har strevet med i lang tid ved å løse en annen er en av de mest givende jeg har hatt dette året.